Suu Kyi er funnet skyldig på to tiltalepunkter i saken der hun sto tiltalt for ulovlig import og besittelse av walkietalkier og på ett punkt i saken der hun anklages for brudd på koronareglene.

76 år gamle Suu Kyi, som i 1990 ble belønnet med den norske Raftoprisen og året etter med Nobels fredspris, ble i desember dømt til fengsel for oppvigleri og brudd på koronarestriksjoner.

Dommen var egentlig på fire års fengsel, men den ble omgjort til to års husarrest.

Politisk motivert

Nobelkomiteen tar kraftig avstand fra den siste dommen og kaller den «politisk motivert».

– Den seneste dommen mot Aung San Suu Kyi er en politisk motivert dom, sier komiteens leder Berit Reiss-Andersen til NTB.

– Aung San Suu Kyi fremstår fortsatt som den fremste demokratiforkjemperen i Myanmar. Nobelkomiteen er dypt bekymret for hennes situasjon, sier hun.

Også utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) fordømmer mandagens dom.

– Militærregimet bruker rettssystemet til å kneble politiske motstandere og til å utradere National League for Democracy (NLD), sier Huitfeldt til NTB.

Kupp

Det har vært omfattende protester og sammenstøt i Myanmar siden de militære grep makten i et kupp og satte Suu Kyi og andre ledere i partiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD) i husarrest 1. februar i fjor.

En militærjunta har siden styrt med jernhånd og slått hardt ned på fredelige demonstrasjoner. Over 1.300 mennesker har blitt drept og over 11.000 pågrepet siden da, ifølge lokale aktivister.

Flere tiltalepunkter

Militærjuntaens talsmann, generalmajor Zaw Min Tun, bekreftet mandag dommen mot Suu Kyi og sier at hun inntil videre vil bli holdt i husarrest mens retten tar stilling til de resterende tiltalepunktene.

Suu Kyi er også tiltalt for flere tilfeller av korrupsjon og brudd på loven om statshemmeligheter, og dersom hun blir funnet skyldig i alle de elleve tiltalepunktene, kan den endelige dommen lyde på over 100 års fengsel.

Hun og flere andre NLD-ledere er også tiltalt for valgfusk. En av NLD-lederne er alt dømt til 75 års fengsel, mens flere andre har gått i dekning.

Dommen hun fikk i desember, ble fordømt internasjonalt og utløste nye protester i Myanmar. Det var militærjuntaens leder Min Aung Hlaing som omgjorde denne til husarrest.

Kraftig fordømmelse

Suu Kyis tilhengere og uavhengige observatører mener tiltalen mot Suu Kyi er et forsøk fra militærjuntaen på å legitimere sin egen maktovertakelse og hindre at hun noensinne kommer tilbake til politikken.

Amnesty International kaller rettsprosessen mot Suu Kyi «farseaktig», og USAs utenriksminister Antony Blinken betegnet dommen i desember som «et ytterligere angrep mot demokrati og rettferdighet» i Myanmar.

FNs høykommissær for menneskerettigheter Michelle Bachelet kaller rettssaken «politisk motivert humbug» og krever at Aung San Suu Kyi må løslates.

EU har også reagert sterkt og kaller rettsprosessen et ytterligere brudd på menneskerettighetene fra de militære kuppmakernes side.

Ser på henne som trussel

– General Min Aung Hlaing og juntaen ser åpenbart på henne som en trussel som må nøytraliseres for godt, sier Phil Robertson i Human Rights Watch i en kommentar til mandagens dom.

Han kaller rettsprosessen mot Suu Kyi for «et sirkus av hemmelige rettsmøter og falske anklager», som stadig vokser.

– Aung San Suu Kyi har nok en gang blitt et symbol på hva som skjer i landet og er tilbake i rollen som politisk gissel, holdt av militære som for enhver pris vil beholde makten gjennom skremsler og voldsbruk, sier han.

– Heldigvis, både for henne og Myanmars framtid, så har den myanmarske folkebevegelsen nå vokst til noe langt mer enn en kvinne og et parti, sier Robertson.

Skremselstaktikk

Manny Maung i Human Rights Watch tror mandagens dom vil resultere i nye demonstrasjoner mot militærjuntaen i landet.

– Kunngjøringen av den forrige dommen resulterte i en av de mest aktive dagene i sosiale medier noensinne i Myanmar og gjorde innbyggerne svært sinte, sier hun.

– For de militære er dette skremselstaktikk, men det fører bare til mer sinne i befolkningen, tror Maung.

Journalister fikk ikke være til stede under rettssaken mot Suu Kyi, og forsvarerne hennes har forbud mot å snakke med mediene.

Nektes kontakt

Suu Kyi har tidligere sittet over 15 år i husarrest i familiens gamle hus ved bredden av Inya-sjøen i landets største by Yangon. Det er ikke kjent hvor hun i dag sitter i husarrest ettersom hun nektes å kommunisere med omverdenen.

Militærjuntaen har også nektet spesialutsendingen fra Den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen (Asean) adgang til henne, noe som førte til at juntaleder Min Aung Hlaing ble erklært uønsket på toppmøtet i oktober.

Kambodsjas statsminister Hun Sen, som holder formannsposten i Asean i år, fikk heller ikke besøke Suu Kyi da han som første statsleder etter kuppet besøkte Myanmar i forrige uke.

Tafatt sikkerhetsråd

Norge har de siste månedene presset på for å få FNs sikkerhetsråd til å ta for seg utviklingen i Myanmar, men så langt har ikke diskusjonene i rådet ført fram. Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) mener Sikkerhetsrådet har sviktet.

– For både Etiopia/Tigray og Myanmar må vi dessverre kunne si at Sikkerhetsrådet har sviktet. Sviktet i å forebygge og sviktet i å respondere på en måte som kunne forhindret alvorlige menneskerettighetsbrudd og spart store sivile tap og lidelser, sa hun nylig.

Ifølge Huitfeldt har Norge presset på for å få til hastemøter og uttalelser.

– Dessverre har ikke responsen eller uttalelsene vært like sterke som vi skulle ha ønsket. Vi skulle gjerne sett at det var støtte blant rådets medlemmer til å ta i bruk flere virkemidler, slik FN-pakten foreskriver, sa hun i forrige uke.

(©NTB)