RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Symbolet for palestinsk frigjøring

Sist oppdatert:
Gjennom et halvt hundreår har Yasser Arafat symbolisert den palestinske frigjøringskampen. Arafat gikk fra å være fryktet terrorist til å bli fredsprisvinner, men drømmen om en egen stat fikk han aldri oppleve.

Palestinernes president Yasser Arafat ble 75 år gammel. Selv påsto Arafat at han var født i Jerusalem 24. august 1929, mens uavhengige biografer hevder han ble født (som Mohammed Abdel-Raouf Arafat al-Qudwa al-Husseini) i Kairo.

Vold og kamp
Arafats liv var preget av vold og kamp; allerede som 19-åring deltok han i kampene mellom jøder og arabere da britene trakk seg ut av det daværende Palestina. Krigen splittet landet, og flere hundre tusen palestinere ble drevet på flukt.

Sine lederegenskaper fikk Yasser Arafat første gang testet ut i 1952, da han som ingeniørstudent i Kairo ble leder for den palestinske studentligaen, etter at oberst Nasser gjennom et kupp tok makten i Egypt.

Mot slutten av 1950-tallet jobbet Arafat en periode som ingeniør i Kuwait, og det var i denne perioden han sammen med andre palestinere i eksil dannet den første Fatah-cellen. Fatah ble etter hvert grunnstammen i det vi kjenner som den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO, som formelt ble dannet i 1964.

Året etter startet Fatah med enkle våpen geriljaangrep mot Israel, men motstandskampen ble både styrket og radikalisert etter at Israel i 1967 okkuperte Vestbredden, Øst-Jerusalem, Gazastripen, Sinai og Golanhøyden.

I 1968 kjempet palestinske styrker sitt første store slag mot israelerne. Oppildnet av seier etter at israelerne trakk seg tilbake fra Karameh, lot Arafat Fatah slutte seg til PLO. Året etter ble han valgt til leder for organisasjonen.

Kastet ut av Jordan
Medgangen ble snudd til motgang i september 1970, da kong Hussein kastet PLO ut av Jordan. Kongen reagerte etter at palestinske geriljasoldater hadde kapret fire fly og fløyet dem til en avsidesliggende flystripe i kongedømmet.

Arafat og PLO etablerte seg etter hvert i Libanon, og drev geriljavirksomhet mot Israel fra Sør-Libanon. I 1982 fikk Israel nok av dette, og invaderte Libanon. Arafat og PLO ble drevet ut av Beirut og nordover i landet.

Året etter gjorde ledende Fatah-offiserer opprør mot Arafat. Syriske tropper og PLO-opprørere omringet kontorene hans, og Arafat måtte flykte til Tunis.

Opprør
Mot slutten av 1980-tallet ble kampen for en egen uavhengig stat trappet opp. I 1987 brøt det første palestinske opprøret, intifadaen, ut. Arafat gjorde seg til frontfigur for opprøret, noe som gjorde ham svært populær blant palestinerne.

Under den første Gulfkrigen støttet Arafat Saddam Hussein. Dermed mistet han sympati fra de rike araberlandene, den palestinske sak ble enda mer marginalisert enn tidligere, og PLO-lederens posisjon ble svekket.

Han bestemte seg for å legge ned våpnene, og gikk i stedet inn for å oppnå fred med Israel på ikke-voldelig vis. Partene førte samtaler i hemmelighet med hjelp fra Terje Rød Larsen og andre norske diplomater.

Fredsprisen
13.september 1993 tok Arafat og Israels daværende statsminister Yitzhak Rabin hverandre i hendene på plenen foran Det hvite hus. Oslo-avtalen var blitt inngått. For det ble Arafat sammen med Shimon Perez og Yitzhak Rabin tildelt Nobels fredspris.

Oslo-avtalen førte til at den palestinske selvstyremyndigheten ble opprettet, og palestinerne fikk kontroll over deler av de okkuperte territoriene. Men ut over det ble det gjort lite fremgang. Israelerne la skylden på Arafat, og hevdet han ikke gjorde nok for å stoppe de militante palestinske grupperingene. Arafat mente på sin side at betingelsene for palestinerne var for lite tilfredsstillende.

I 2000 kollapset fredssamtalene, og den andre intifadaen tok til. USA og Israel har siden da nektet å ha noe med Arafat å gjøre, og siden desember 2001 har han sittet i husarrest i sitt hovedkvarter i Ramallah. I 2003 ga palestinerne sin støtte til amerikanernes «veikart for fred» etter en prosess der Arafat så godt som hadde blitt holdt helt utenfor.

Intern uro
Det palestinske folkets støtte til Arafat har langt fra vært ubetinget. Han samlet så mye makt som mulig i sine egne hender, og har slått hardt ned på de som har forsøkt å utfordre hans posisjon. Mange ganger har han lovet å gjennomføre demokratiske reformer, uten at de har blitt satt ut i livet.

I 2004 var motstanden mot ham større enn noen gang, og gatene på Gazastripen og i Vestbredden fyltes med demonstranter som krevde reformer mot korrupsjon. Uroen la seg først etter at Arafat ga etter og overlot noe av sin makt til den palestinske selvstyremyndigheten og statsminister Ahmed Qurie.

For fire uker siden ble den palestinske presidenten alvorlig syk med magesmerter. Fredag for nesten to uker siden ble han fløyet til et fransk militærsykehus i Paris etter at han besvimte i hovedkvarteret sitt på Vestbredden.

Klokka 03.30 norsk tid natt til torsdag 11. november døde Yasser Arafat på militærsykehuset i Paris.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere