RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Tapte romkappløpet

(NASA)
Sist oppdatert:
For 15 år siden søkte Pål Brekke og Christer Fuglesang om den samme turen ut i verdensrommet. Les historien her.

Natt til fredag norsk tid skytes romfergen «Discovery» opp fra Cape Canaveral i Florida med kurs for den internasjonale romstasjon.

Om bord er den halvt norske Christer Fuglesang (49). Han skriver historie.

- Det er historisk fordi det er et nordisk og et halvt norsk menneske som skal ut i rommet. Han blir den første fra Norden, sier seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter til Nettavisen.

Christers far ble født i Norge, og derfor har 49-åringen med seg det norske flagget på turen.

15 år med forberedelser
I hele 15 år har Fuglesang forberedt seg på romferden, etter at han tidlig på 1990-tallet vant fram i konkurransen om å bli tatt ut som astronaut til den nå nært forestående ferden.

- Det var konkurranse i både Norge og Sverige for å ta ut en astronaut, så det var mange som søkte, sier Brekke.

Fuglesang har måttet vente ekstra lenge som følge av den tragiske ulykken der romfergen «Columbia» eksploderte på vei tilbake til Jorden. På grunn av dette har romferden blitt utsatt.

- Han har hatt 15 år med forberedelser, så han er vel kanskje en av dem som har trent lengst av alle, sier Brekke.

Også Brekke søkte om å få bli med på turen på 90-tallet.

Det gjør at han nok følger ekstra nøye med på fredagens oppskyting.

- Dette var før jeg begynte med det jeg holder på med nå. Jeg var solforsker og søkte fordi det var spennende og jeg hadde en drøm om å komme opp i rommet selv. At jeg hadde en liten allergi var nok til at jeg ikke kom med, sier Brekke til Nettavisen.


Han viser til nordmannen Gaute Einevoll som vant konkurransen i Norge, men som altså heller ikke nådde opp mot Fuglesang.

- Toppen av nyttårsrakett
Romeksperten er veldig spent foran fredagens oppskyting.

- Jeg er alltid spent under en oppskyting. Dette kommer helt sikkert til å gå bra, men vi kan få en utsettelse på grunn av tekniske ting eller været, sier Brekke.

Han påpeker at det alltid er en risiko for at noe kan gå galt.

- De er veldig nøye, men selvfølgelig er det alltid en risiko å sitte på toppen av en stor nyttårsrakett. Når du tenner på så kan du ikke stoppe, sier Brekke.

Etter planen skal romfergen skytes opp klokken 03.38 norsk tid natt til fredag.


Åtte minutter til rommet
Romfergen vil bruke bare åtte minutter opp i verdensrommet.

- Så skal de gå rundt i 2-3 dager før de skal dokke til romstasjonen. De skal sirkle rundt stasjonen litt, ta bilder av den og se om plater har falt av. Hvis noen plater har falt av så må de ut og fikse det, forteller Brekke.

Etter 2-3 dager skal romfergen koble seg til den internasjonale romstasjonen. Da starter den virkelige store jobben fra Christer Fuglesang og resten av teamet på til sammen sju personer.

- Det er to grupper om bord. Den ene gruppen er piloter som gjerne kommer fra Forsvaret, og så er det de som er med på hver tur, spesialistene. Disse utfører ulike oppgaver, bygger ting eller gjør forskning der oppe, sier Brekke.

Ekspertene er forskere som er utdannet astronauter, som har vært gjennom en svært lang opplæringsprosess.

Fuglesang er en av disse.


Skal forske på stråling
49 år gamle Christer har en utfordrende oppgave foran seg. I flere måneder skal han jobbe i rommet.

- Christer skal blant annet være med å sette ut deler til romstasjonen, men hovedoppgaven er at han skal drive og forske på stråling i rommet, hvordan denne kosmetiske strålingen påvirker kroppen, forteller Brekke.

På seg skal han ha en hjelm som dekker hele hodet. Hjelmen skal måle hvor mange partikler som bombarderer en astronaut.

- Han skal finne ut hvordan stålingen påvirker kroppen. Dette blir jo enda viktigere når vi skal til månen og mars. På romstasjonen er man godt beskyttet siden man ligger på innsiden av magnetosfæren, sier Brekke.

Magnetosfæren er det usynlige magnetiske skjoldet som er rundt Jorden, og som beskytter oss mot alle partikler fra sola og verdensrommet.

- Så strålingen på romfergen er lavere enn den ville ha vært på utsiden av dette skjoldet. Det er bare når vi har vært på månen vi har vært på utsiden av skjoldet, sier seniorrådgiveren.

Særlig blir dette viktig å få informasjon om opp mot langvarige reiser i fremtiden.

- Det tar seks måneder ut til mars, og seks måneder tilbake. Totalt må man regne med 1000 dager. Så spørsmålet er hvordan kroppen reagerer på strålingen da, som er mye sterkere. Dette er ting man må vite før man sender ut folk, sier han.


Tar helt av i Sverige
Allerede torsdag ettermiddag starter Norsk Romfartssenter feiringen av den historiske oppskytingen, ved å samle 80-90 romfartseksperter, forskere, slektninger og bekjente av Christer i Oslo. Pressen er også invitert.

- Dette er enda større i Sverige. Der tar det helt av, for der er det virkelig lagt opp til store arrangement. Svenskene har levd med det og visst om ham i ti år, mens det i Norge er først den siste tiden vi har plukket opp dette med at han er halvt norsk, sier Brekke til Nettavisen.

Han tror særlig mange barn og unge synes dette er spennende.

- Kanskje de en gang i fremtiden for muligheten til det samme. Det blir nok mer og mer vanlig, så terskelen for å bli med på slike ting blir lavere, sier Brekke.

Så vil du opp i verdensrommet som Christer er rådet følgende: ta jagerflyutdanning - eller studer naturvitenskapelige fag..

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere