RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Tsjadsjøen tørker inn: 90 prosent av sjøen er borte på 50 år


UTVIKLING: Tsjadsjøen har krympet med 95 prosent på femti år.
UTVIKLING: Tsjadsjøen har krympet med 95 prosent på femti år. Foto: Grid Arendal/Nettavisen
Sist oppdatert:
Var en gang større enn Norge.

N'DJAMENA, TSJAD/OSLO (Nettavisen): Tsjadsjøen var en gang en av verdens største innsjøer. På sitt største, 5.000 år før Kristus, skal den ha vært på mer enn 360.000 kvadratkilometer. Det er større enn verdens største innsjø, Det kaspiske hav, og det samlede arealet til Norge.

Så startet inntørkingen. Sjøen, som fortsatt var gigantisk rundt år null, var blitt merkbart mindre innen slutten av 1800-tallet. 

- Den er i ferd med å gå fra å være en innsjø til en gigantisk sump, skrev Winston Churchill i 1899. Som på mange andre områder var Churchill her svært forutseende. 

SÅ STOR VAR DEN: Mega-Tsjadsjøen i sitt antatt største utstrekning, større enn Det kaspiske hav og Norge. 

Mindre og mindre

På 1960-tallet var størrelsen 26.000 kvadratkilometer, på størrelse med Hedmark, men etter 2000 er størrelsen blitt redusert til rundt under 1.500 kvadratkilometer, rundt størrelsen til Ringsaker kommune i Hedmark.

Det er en reduksjon på 95 prosent, bare siden 60-tallet.

I spesielt tørre tider er nesten hele innsjøen borte.

Det er en krise av gigantiske proporsjoner, ettersom rundt 50 millioner av mennesker bor i deltaet til Tsjadsjøen. De opplever at livsgrunnlaget deres bokstavelig talt renner ut i sanden.

Les også: Nikolai Astrup: - Vi har en egeninteresse av å hjelpe de fattige

Derfor forsvinner den

Klimaendringer, og spesielt veksten til Sahara-ørkenen, er en del av forklaringen. 

Men ifølge Grid Arendal, et informasjonssenter om internasjonale miljøproblemer, skyldes 50 prosent av nedgangen menneskelig bruk.

«Forskning de siste 40 årene indikerer at hovedfaktorene har vært overbruk av beiteområder. Det gir tap av vegetasjon og avskoging, som igjen gir et tørrere klima. Det andre er store prosjekter for kunstig vanning, som ikke er bærekraftig», skriver Grid på sine nettsider.

MINDRE: Tsjadsjøen i forskjellige perioder.

Vann blir avledet

Sjøen lå opprinnelig på grensen mellom Niger, Nigeria, Kamerun and Tsjad (nå ligger den kun i de to sistnevnte landene), og alle landene har ledet vann vekk fra innsjøen og fra elvene som tilfører sjøen vann. 

- Vi ser at at på vannet blir avledet til andre formål. Det ser vi blant annet i Det sentralafrikanske republikk, hvor 90 prosent av vanntilsførelsen til Tsjadsjøen kommer fra, sier Phillipe Barragne-Bigot, sjef for Unicef i Tsjad, til Nettavisen.

FARLIG: Fiskere på Midikouta-øyen på Tsjadsjøen som trosser trusselen fra Boko Haram.

Mister livsgrunnlaget

Innsjøen som forsvinner gjør at livsgrunnlaget til mange i området er borte. Dette er blitt forverret av at den ekstremistiske islamiske organisasjonen Boko Haram nå kontrollerer deler av området. Sammen har dette bidratt til å skape en krise som New Yorker i fjor kalte «verdens mest komplekse».

Les også: Over 500 døde i kolerautbrudd ved Tsjadsjøen

- Befolkningen sliter med å overleve og leve. Spesielt fisking og handel med kveg over grensen til Nigeria har vært forstyrret av krisen, sier Barragne-Bigot.

UNICEF-SJEF: Philippe Barragne-Bigot er sjef for Unicef i Tsjad.

- Men det er viktig å understreke at innsjøen er der fortsatt. Det er fortsatt mulig å fiske og bo rundt området, legger han til.

Les også: 18 drept i Boko Haram-angrep i Tsjad

Krisen var også grunnen til at Norwegian, i samarbeid med Unicef, sendte et fly med nødhjelp til området. Nettavisen og utviklingsminister Nikolai Astrup var også med på turen.

- Vi har snakket med Unicef om hvilke områder trenger mye nødhjelp og som er litt glemt av media. Landene i Sentralafrika har da vært nevnt. Da var det naturlig å se på Tsjad, sier Norwegian-sjef Bjørn Kjos til Nettavisen.

Les også: Bjørn Kjos håper han er ferdig som Norwegian-sjef innen tre år

Flyktningskrise

Tsjadkrisen har også ført til en av verdens største flykningkriser, og mange har begitt seg på den farefulle ferden til Europa. Norge jobber nå for å motvirke de store flykningsstrømmene.

- Vi er overbevist om at folk i utgangspunktet reiser fordi de har det forferdelig vanskelig der de er. Hvis vi kan vi hjelp til dem å få et på om et ordentlig liv der de er, kan vi oppnå mye, sier Ole Andreas Lindeman, Norges ambassadør til Sahal-området, til Nettavisen.

Ole Andreas Lindeman er Norges ambassadør til Sahel-regionen, altså Mauretania, Mali, Niger og Tsjad.

Han sier de også kan motvirke at mennene blir med i kriminelle organasjoner som Boko Haram.

- Unge menn i muslimske samfunn kan ikke stifte en familie hvis de ikke har en inntekt eller fremtidsmuligheter i landbruket og lokalsamfunnet. Da tyr de fort til våpen. Men hvis vi kan tilby jobber og ta ned statusen på det de gjør, kan vi hindre at så mange blir med i slike organsisjoner, sier Lindemann.

Håp

Barragne-Bigot i Unicef Chad sier selv om det fortsatt er mye som må gjøres i området til Tsjadsjøen, ser de oppløftende tegn. De ser at befolkningen nå i større grad takler utfordringene med innsjøen som forsvinner.

Dessuten har andelen barn som går på skole i området rundt Tsjadsjøen økt fra null til 45 prosent de siste to årene, blant annet takket være støtte fra Norge. 

Mange tidligere Boko Haram-medlemmer kommer dessuten til tilbake til lokalsamfunnet og blir gjenintegrert. 

- Før hadde de ingen muligheter og ingen håp. Nå finnes det litt, sier Unicef-sjefen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere