Det går fram i regjeringsplattformen som Sosialdemokratene, De grønne og Fridemokratene presenterte onsdag.

I plattformen heter det at Tyskland skal spille en ledende rolle i nedrustningsarbeidet, og at målet er en verden – og dermed også et Tyskland – uten atomvåpen.

Tyskland har ikke atomvåpen i sitt eget arsenal, men amerikanske atomvåpen er utplassert i landet.

Stoltenberg-kritikk

Tyskland følger dermed Norge, som til tross for skarp kritikk fra blant andre Natos generalsekretær Jens Stoltenberg vil stille som observatør på statspartsmøtene til FN-traktaten om forbud mot atomvåpen i 2022.

– Natos syn på forbudstraktaten er veldig klart. Vi tror ikke på den traktaten som en vei til atomnedrustning. Jeg forventer at alle allierte tar hensyn til dette når de adresserer spørsmål om atomvåpen, sa Stoltenberg i oktober.

Bryter konsensus

Norsk Folkehjelp hilser den nye tyske regjeringens beslutning velkommen og tror at det nå vil bli lettere for flere Nato-land å følge etter.

– Nå står Tyskland og Norge sammen om å bryte konsensusen i Nato mot forbudstraktaten, og med dette tar Tyskland en mer konstruktiv linje ved å vise at de vil lytte og ha dialog med statene som har tilsluttet seg forbudet, sier generalsekretær Henriette Killi Westhrin.

– Dette er et viktig skritt på veien mot en verden fri for atomvåpen, sier hun.

Trådt i kraft

FNs forbud mot atomvåpen trådte i kraft i januar etter at over 50 land hadde ratifisert traktaten fra 2017.

Traktaten slår fast at all bruk, lagring eller testing av atomvåpen er forbudt under folkeretten.

Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet og Venstre stemte alle for norsk tilslutning til traktaten da et forslaget om dette var oppe til behandling i Stortinget våren 2019.

Den forrige regjeringen utelukket slik tilslutning, noe heller ikke den nåværende regjeringen går inn for.

(©NTB)