RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

UD: - Ikke blinde for æresdrap

Sist oppdatert:
Norske myndigheter vil ikke ha på seg at de lukker øynene for æresdrap og menneskerettighetsbrudd i Nord-Irak.

Nettavisens fokus på æresdrap i Nord-Irak har ikke gått upåaktet hen. Dette er saker som opprører både politikere og byråkrater, og Utenriksdepartementet ønsker ikke at det skapes et inntrykk av at norske myndigheter ikke gjør noe for å stoppe overgrepene mot kvinner i kurdiske områder i Nord-Irak.

En liste som Nettavisen omtalte forrige uke, viser at rundt 30 kvinner er æresdrept i Nord-Irak siden 17 år gamle Doaa ble steinet til døde i begynnelsen av april.

Men trolig er mørketallene store. Mange æresdrap blir også kamuflert som selvmord, og kvinner blir brent til døde i det familiene sier er hjemmeulykker med brennende olje.

- Norge fordømmer æresdrap. Det er noe vi ikke aksepterer, sa Anita Krokan, Irak-ansvarlig og rådgiver i Midtøsten-seksjonen i Utenriksdepartementet, til Nettavisen forrige uke.

Tregt og uoversiktlig
- Departementet jobber kontinuerlig med disse sakene, og vi har både kontakt med sentrale irakiske myndigheter i Bagdad og med regionale kurdiske myndigheter i Nord-Irak (KRG), utdyper Krokan.

Men sikkerhetssituasjonen i Irak gjør kommunikasjonen treg og arbeidet vanskelig. Problemet i Nord-Irak er mangelen på oversikt.

Tidligere har de kurdiske partiene PUK (Kurdistans patriotiske union) og KDP (Kurdistans demokratiske parti) sittet på hver sine tuer og regjert hver sine byer i Nord-Irak. Norske myndigheter har derfor ikke hatt noen å rette sine henvendelser til, og nord-irakiske styresmakter har ikke hatt noen instans som kunne svare på slike henvendelser.

Akkurat nå pågår det en prosess der de to partiene samkjører sitt arbeid og der politiske instanser samles.

- Skal ikke skje
Den siste måneden har Utenriksdepartementet tatt opp menneskerettighetsbrudd generelt og æresdrap spesielt med nord-irakiske myndigheter, både ansikt til ansikt og i brevs form.

21. mai i år møtte departementet Taha Bawari. Han er sports- og ungdomsminister og representant for kurdiske myndigheter i de nordiske landene, og ble bedt om å redegjøre for hvordan æresdrapssaker blir håndtert i Nord-Irak.

- Bawari er opptatt av at dette ikke skal skje, og fortalte at æresdrap ble likestilt med drap for øvrig i en regional lov som ble vedtatt i 2002. Spørsmålet er om det følges opp i praksis, sier Krokan.

Senest 10. juni sendte departementet et brev til innenriksminister Karim Sinjari i Nord-Irak der UD tok opp spørsmålet om dødsstraff.

Norge har også krevd å få status i den politiske samordningsprosessen i Nord-Irak, slik at norske myndigheter i framtida vet hvem de skal forholde seg til i slike saker.

- Må ikke få utvikle seg
- Siden situasjonen er såpass kaotisk, siden Irak er i ferd med å få på plass lovverk og demokratiske institusjoner, vil prosessen ta tid. Men det er viktig med fokus på disse sakene, slik at de ikke glemmes. Da kan det utvikle seg en kultur som får satt seg, uten innsyn fra omverdenen, sier Krokan til Nettavisen.

Hun er glad for at sakene også får oppmerksomhet i mediene.

- Infrastruktur må på plass før saker om æresdrap kan tas opp. Vi må ha noen i den andre enden å kommunisere med. Regionale myndigheter i Nord-Irak sier at de tar temaet alvorlig, og at lovverket bedres, og det må vi forholde oss til og jobbe ut ifra, sier Anita Krokan.

En forverring i sikkerhetssituasjonen i det krigsherjede landet kan fort skyve menneskerettighetsspørsmål langt nedover på agendaen for irakiske myndigheter.

- Vi jobber med menneskerettighetsbrudd hele tiden, men det er kun nord i landet at det er rom for dialog om slike spørsmål. I landet for øvrig, er sikkerhetssituasjonen altfor spent, sier hun.

Mandag ble Irak kåret til verdens nest mest ustabile land, etter Sudan.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere