Spørsmålet er om de rødgrønne partiene Socialdemokraterna, Vänsterpartiet og Miljöpartiet med statsminister Stefan Löfven i spissen, eller den borgerlige firepartialliansen, med Moderaterna, Centern, Liberalerna og Kristdemokraterna med Ulf Kristersson som statsministerkandidat, blir største blokk.
Ifølge SVT/Novus' siste meningsmåling leder de rødgrønne med 39,9 prosent mot 38,5 for Alliansen.
Det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna får 19,1 prosent oppslutning på samme måling.
Samtlige partier i Riksdagen har tatt tydelig politisk avstand fra partiet, men dette kan endre seg i neste riksdagsperiode.
Valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, sier det mest sannsynlige valgresultatet er at ingen av blokkene får flertall i Riksdagen, noe som er nødvendig for å danne en flertallsregjering.
Kan ende med krise og nyvalg
- Hva skjer når valgresultatet foreligger, Bergh?
- Det kommer an på valgresultatet. Hvis én av blokkene skulle få flertall, er saken avgjort. Men hvis det ikke er noe flertall, blir det forhandlinger mellom de partiene som ønsker å forhandle. Om det blir den borgerlige alliansen som da har størst oppslutning av blokkene, så er det dem som får ansvar for å danne en regjering i første omgang, sier Bergh til Nettavisen.
- Uansett hvordan man ser på det, blir det en veldig kinkig situasjon i Riksdagen i Sverige. Hvis man klarer å stable på beina en mindretallsregjering av noe slag, så skal de også vedta et budsjett. Og da er det ikke sikkert at budsjettet kommer igjennom. Da kan man få en regjeringskrise ganske snart, sier Bergh.
- Nyvalg er en mulighet hvis budsjettet ikke går igjennom, legger han til.
Et mulig utfall dersom det skulle oppstå en regjeringskrise, er at venstre- og høyre-blokkene samarbeider om budsjettet.
- Det er lett å se for seg at man får en krise av noe slag, enten for de rødgrønne eller for den borgerlige alliansen. Også kanskje man finner en slags enighet på tvers av blokkene. Det er en vanskelig situasjon for Socialdemokraterna og Moderaterna, understreker Bergh.
På randen av nyvalg i 2014
I regjeringskrisen i 2014 varslet statsminister Stefan Löfven at han ville skrive ut nyvalg, ettersom han ikke fikk gjennom budsjettet i Riksdagen.
Takket være Desember-avtalen, ble det ikke nyvalg. Løsningen ble at alle riksdagspartiene – bortsett fra Sverigedemokraterna og Vänstrepartiet - sluttet seg til denne avtalen som gjorde det mulig for en minoritetsregjering å styre Sverige fram til valget i 2022.
Kristdemokraterna besluttet imidlertid å si opp avtalen under landsmøtet påfølgende høst. Dette førte til at de andre borgerlige partiene også fulgte etter og sa opp avtalen.
- Fare for kaos i svensk politikk
- Det er fare for at det kan bli et kaos i svensk politikk videre framover. Om det skjer på mandag allerede, eller om de finner en midlertidig løsning da og det blir kaos senere, vet vi ikke. Det er en spent situasjon i svensk politikk som fort kan bli kaotisk, sier Bergh.
Dersom den borgerlige alliansen går inn for å danne en mindretallsregjering etter valget, gitt at de har størst oppslutning av de to blokkene, kan et negativt flertall i prinsippet hindre dem fra å gjøre det. Det vil i så fall innebære at den rødgrønne blokken må gå sammen med Sverigedemokraterna.
- Et flertall kan for eksempel hindre Alliansen fra å danne en regjering eller kaste regjeringen ved et senere tidspunkt. Men de rødgrønne vil da gå inn i en slags allianse med Sverigedemokraterna, og vil da få ansvaret for å danne en ny regjering lempet i fanget, sier Bergh.
- Vil få større makt etterhvert
- Hva slags reell makt vil Sverigedemokraterna få etter valget, Bergh?
- Det kommer an på den parlamentariske situasjonen. Man skulle tro at de ville ha stor makt ved at de havner på vippen. Den eneste muligheten å utelukke dem fra makten, er at det blir et slags samarbeid mellom høyre- og venstresiden. Etter hvert så må man la dem få større makt enn de har nå, sier han.
- Det vi vet fra både Norge og andre europeiske land, er at høyrepopulistiske partier blir gradvis tatt inn i varmen, og at det ikke går an å vedta politikk uten å ha et politisk samarbeid med partier som har så høy oppslutning. Her er det politiske tyngdelover som gjør seg gjeldene, sier Bergh.