*Nettavisen* Nyheter.

Vil solen smadre sivilisasjonen?

Foto: Nasa (Nasa)

En ny rapport spår katastrofale ødeleggelser i nær fremtid som følge av solstormer.

27.03.09 11:23

Det er midnatt 22. september 2012 og himmelen over Sør-Norge spiller opp i et voldsomt lys. Det samme lyset sees over store deler av den nordlige halvkule, fra Moskva til New York.

Natteranglere på Karl Johan og par på tur i Central Park lar seg fascinere av det vakre nordlyset, men ikke lenge. I løpet av noen få sekunder begynner lyspærer å flakke før de i noen sekunder blir uvanlig lyststerke.

Så blir alt mørkt.

Absolutt alt.

I løpet av 90 sekunder er hele strømnettet i Skandinavia og store deler av Nord-Amerika slått ut.

Et år senere er USA, Canada, Skandinavia og store deler av Nord-Europa definert som utviklingsland av Verdensbanken. Kina, Japan og Russland kjemper også for å komme seg etter den samme skjebnesvangre hendelsen – en voldsom storm 150 millioner kilometer unna på solens overflate.

Omtrent slik beskriver det velrenommerte magasinet New Scientist følgene av en voldsom solstorm.

Realistisk?
Det høres fjernt ut, som i en dårlig hollywoodproduksjon, men i en rapport laget av US National Academy of Sciences (NAS) og finansiert av Nasa viser at dette faktisk kan skje.

Den moderne sivilisasjonen vi i dag lever i, og ikke kommer unna om vi hadde villet, har gjort oss så avhengig av teknologi at vi er svært utsatt for en stor potensiell fare. Plasma spydd ut fra fra solens overflate kan treffe Jorden og slå ut verdens strømnett. Med katastrofale konsekvenser.

Rapportens beskrivelser av hvor katastrofale konsekvensene av et virkelig stort utbrudd på solen kan bli, er uhyggelig lesning.

- Vi beveger oss nærmere og nærmere kanten av en potensiell katastrofe, sier Daniel Baker, en ekspert på romvær ved universitetet i Colorado, og sjefen for gruppen som har laget rapporten, til New Scientist.

Det er vanskelig å se for seg at solen skal være så farlig, men solens overfalte er en flytende masse av plasma ladet med svært energirike partikler. Disse partiklene fyres hele tiden ut fra solen og ut i rommet, og de rammer jorden stadig i større eller mindre grad. Fra tid til annen vil solen slynge i vei en plasmakule på flere milliarder tonn. Dersom en slik treffer jordens magnetiske skjold vil konsekvensene være fatale.

Verdens strømforsyning vil være sjanseløse mot en slik påvirkning.

Klikk på bildet for å forstørre.

Telegrafen tok fyr
Den kraftigste kjente solstormen skjedde i 1859 og er kjent som Carrington-stormen, etter amatørastronomen Richard Carrington som var den første som slo fast årsaken: To flekker med sterkt, hvitt lys slapp ut fra en stor gruppe solflekker på solens overflate. Dette resulterte i åtte dager med sterke nord- og sørlys, selv i områder nær ekvator. Verdens telegrafsystemer ble rammet og magnetometre som ble brukt til å måle jordens magnetfelt gikk amok.

- Solstormen i 1859 genererte så mye strøm inn i telegrafsystemet at det stod gnister ut av telegrafen. Flere telegrafister fikk brannskader, forteller Pål Brekke til Nettavisen. Han er solfysiker, og blant verdens fremste forskere på solstormer.

- Vi har ikke hatt noen like sterk solstorm siden den gang. Man antar at det skjer hvert 100-200 år. Poenget er at samfunnet må ta hensyn til at det kan skje, sier Brekke.

- Det som skjer med disse solstormene dytter på jordens magnetfelt. Det generer strøm i alle lange metallgjenstander, som tognett, oljeledninger og strømnettet. TV-signaler, navigasjonssystemer og satellitter vil bli rammet i tillegg til strømnettet, sier Brekke.

Som en naturkatastrofe
Han er likevel ikke helt med på den voldsomme beskrivelsen i New Scientist om de katastrofale konsekvensene.

- Fare for liv og helse er det ikke umiddelbart. Det tror jeg ikke. Men svært mange systemer vil bli rammet. Et massivt utbrudd på sola vil kunne skade vesentlige deler av kritiske teknologiske systemer, og en kan få sosiale effekter og skader på infrastruktur som kan sammenlignes med naturkatastrofer, sier Brekke.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Pekka Sakki

For 20 år siden fikk verden en liten smak på solstormenes kraft.

- En kraftig solstorm slo ut hele kraftsystemet i Quebec i Canada i mars 1989, og også i deler av Syd-Sverige. Strømmen var borte i 24 timer. Bare det skapte voldsomme problemer. Hadde det skjedd på dagen og ikke klokken to på natten på den amerikanske østkysten, mens alle hadde på kaffetrakterne sine, ville hele østkysten av USA og Canada mistet strømmen, forteller Brekke.

- I Norge har vi aldri hatt noe strømbrudd på grunn av dette. Statnett mener at en av årsakene er at vi har et mer robust transformatorsystem, sier han.

En slik vi må overleve
Teoretisk sett kan et solutbrudd være atskillig kraftigere enn det som skjedde i 1859. NASA er i ferd med å forberede seg på det verste.

- Men vi har ikke funnet noen eksempler på noe verre enn Carrington-stormen, sier James Green, sjef for Nasas planeteriske avdeling.

- Fra et vitenskapelig ståsted er det en slik storm vi ønsker å overleve,sier Green.

Men på grunn av våre tekniske fremskritt de siste 150 årene, er det stor fare for at mange av oss vil få livene dramatisk endret om en tilsvarende storm skulle skje i dag.

Klikk på bildet for å forstørre.

Det er to problemer. For det første det moderne strømnettet som dekker så godt som hele den utviklede verden. Høyspentledninger i nettet vil fungere som antenner og lede enorme direkte energistrømmer rett inn i nettets transformatorer.

Resultatet: all strøm blir borte. Umiddelbart.

Kan ta flere år
Det andre problemet er strømnettets gjensidige avhengighet til andre livsnødvendige systemer vi i dag ikke klarer oss uten, som vannforsyning, kloakk, transportinfrastruktur og selv finansmarkedene. Ingenting virker uten et effektivt strømnett.

Vitale funksjoner som for eksempel moderne sykehus har egne strømgeneratorer, og kan kanskje klare seg en stund. Men bare en stund.

For ifølge NAS-rapporten vil det ta sjokkerende lang tid å få ting på stell igjen. Måneder, mest sannsynlig år.

Alle transformatorer vil være slått ut og å bytte dem ut tar tid. Og selv om det skulle stå en del ubrukte transformatorer på lager er det ikke sikkert det er noe strøm å transformere når de først er oppe og går igjen.

Kostnadene vil være enorme og vil rulle over flere år og en totalkostnad av en slik megastorm kan komme opp i flere millioner millioner dollar i året. Bare i USA.

Snakk om finanskrise.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.