*Nettavisen* Nyheter.

Utøya mer enn 22. juli

Foto: (NTB scanpix)

Trond Giske og tidligere AUF-makker Jo Stein Moen har skrevet ned hele den hjerteformede øyas historie.

15.11.12 20:48

I strømmen av bøker om 22. juli har nærings- og handelsminister Trond Giske og Jo Stein Moen gjort en annerledes vri og skrevet hele historien. «Utøya – en biografi» spenner fra den geologiske dannelsen, via en gammel Høyre-mann og alle årene opp til dommen mot Anders Behring Breivik.

Særlig grundig har de gått inn på hvordan øya kom på arbeiderbevegelsens hender i 1933, og mesteparten av boka beskriver de 62 årene øya har vært AUFs ideologiske hovedkvarter.

– Det viktige er at dette er ikke en 22. juli-bok. Dette er en bok om hele Utøyas historie, og 22. juli er selvsagt den viktigste og mest alvorlige hendelsen i denne historien, så den er behørig omtalt. Men det er også alt det andre, sier Giske til NTB.

Mest lest i Nettavisen:

Vil gi svar
– Dette er også en bok for de mange som kanskje har spurt seg selv hva alle disse ungdommene drev med, som var der 22 juli. Hva drev dem, og hva var det de brant for? Og mange av svarene får de i denne boka, sier Giske.

Forfatterne er på Utøya for å fortelle om boka noen dager før lansering. Den 12.000 kvadratmeter store øya ligger stille, badet i novembersol. Fremdeles er det enkelte sperrebånd og ørsmå tegn til at Norgeshistoriens verste massedrap, på 69 ungdommer, skjedde her for et drøyt år siden. Men mange av sporene er i ferd med å viskes ut av naturen. Nå venter den endelige avgjørelsen om Kafébygget, der svært mange ble drept. Skal det rives eller ikke?

De to forfatterne har til sammen vært på Utøya over 100 ganger. De har fått sin politiske dannelse der. Det gir motstridende følelser å være tilbake.

– Jeg synes det er så fint her. Vi vet at mange aldri har vært her på denne øya, og mange vil aldri komme hit. Da er det noe med å forklare Utøyas betydning i norsk politikk, det vi kan kalle Utøya-følelsen, sier Jo Stein Moen.

Husker trusler
Ideen kom da Moen og Giske var på vei fra begravelsen til et av terrorofrene og til en annen begravelse 5. august 2011. I en travel hverdag har forfatterne klemt inn intervjuer med de fleste AUF-lederne som fremdeles lever. Å få deres historier om øya og aktiviteten har vært viktig for å kartlegge seks tiår med aktivitet.

– Her har det ikke bare vært tøffe tak om EF-medlemskap i 1972 og EU-medlemskap i 1994, men også heftige diskusjoner om NATO, likestilling og mye annet, sier Giske.

Både han og Moen huske trusler, endog drapstrusler, fra nynazistiske miljøer fra sin tid i AUF, men de tenkte aldri på Utøya på som noe terrormål.

Viktige møter
På 1930-tallet var Utøya feriekoloni for barn av arbeidsløse foreldre. I 1950 fikk AUF den i gave og tok den straks i bruk som hovedkvarter. Kurs og møter ble holdt hele året tross lav standard – utedo og bare kaldt vann til langt ut på 1990-tallet.

– For meg har Utøya vært en kombinasjon av engasjement og trygghet, og jeg husker godt tomheten da jeg måtte dra hjem etter min første sommerleir som 16-åring i 1988, sier Moen. Senere skulle han bli både nestleder i AUF og politisk rådgiver for Thorbjørn Jagland.

Giske traff på sin første leir daværende leder Jens Stoltenberg. 25 år senere skulle han sitte som minister under den samme mannens ledelse.

– Men særlig skal vi huske alle de tusener som har vært her opp gjennom årene uten noen gang å gå inn i en politisk karriere. De har vært her noen somre, fått tent et politisk engasjement og gått videre til andre ting, sier Giske. (ANB-NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.