Gå til sidens hovedinnhold

Utvalgsleder overrasket over at varsler mot Eirik Jensen ikke ble sjekket

En gransking av politiet har vist at mange varsler, over flere år, mot korrupsjonsdømte Eirik Jensen ikke ble ettergått. Utvalgslederen er overrasket.

– Er det ett sted jeg hadde forventet at det ville være en risikovurdering, så er det i politiet. Jeg er meget overrasket over at det på tross av flere bekymringsmeldinger, ikke var noen som tok til orde for å undersøke varslene mot Eirik Jensen, sier utvalgsleder Ingeborg Moen Borgerud til NTB.

Der erfarne advokaten har ledet det uavhengige utvalget som har evaluert hva som hadde gått feil da det ble avdekket at politimannen Eirik Jensen i 20 år hadde samarbeidet med hasjsmugleren Gjermund Cappelen.

Les også: Politiets evaluering om Jensen-saken: Lederskapet sviktet

Rapporten som ble overrakt politidirektør Benedicte Bjørnland onsdag slår fast at politiets lederskap over år hadde sviktet ved at flere varsler om å ettergå den kjente politimannens omgang med informanter, var blitt liggende.

– Bekymringen om regelbrudd ble ikke undersøkt og dermed oversett og i praksis nærmest godtatt. Domfelte kunne arbeide med kilder og informanter år etter år, sier Moen Borgerud.

Har trodd på hverandre

– Vi har trodd godt om våre kolleger og det har vært en manglende risikoerkjennelse, innrømmer Bjørnland overfor NTB.

Nå lover hun flere tiltak i kjølvannet av rapporten, blant annet mer forskning, forebygging og ikke minst med en grundig gjennomgang av alle sakene som kommer til Spesialenheten for politisaker.

Utvalget foreslår elleve tiltak som politiet kan sette i verk for å forebygge, forhindre og avdekke korrupsjon i framtiden. I arbeidet med å ettergå Jensens karriere i politiet og helt fra han startet å ha kontakt med kriminelle kilder og informanter tilbake på 1990-tallet, er det avdekket at han ikke fulgte de reglene som var trukket opp for informantbehandling.

– Den fagansvarlige som arbeidet med informantbehandling meldte fra til Jensens leder om at han ikke fulgte regelverket og at det var nærmest umulig å kontrollere virksomheten hans. Jensen ble etterforsket av Spesialenheten to ganger tidligere, men begge ganger ble sakene henlagt. Begge sakene hadde opplysninger som Oslo politidistrikt burde fulgt opp, oppsummerte Moen Borgerud.

Ekspolitimannen har fortalt om sitt nye liv bak murene:

Gamle varsler

Rapporten kommer et halvt år etter at Eirik Jensen ble dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til hasjsmugling. I rapporten omtales det at Jensen var omstridt allerede på 90-tallet.

– Flere politiansatte ga også den gang uttrykk for bekymringer knyttet til hans tjenesteutførelse, kontakten han hadde med kriminelle på fritiden og hans rolle i enkeltsaker, skriver utvalget.

– Det som er mest interessant er om noen av disse varslene omhandler kontakten med Cappelen, som politiets ledelse visste var Jensens «superkilde», men det har jeg ikke hørt noe om her, sier Jensens forsvarer under straffesaken, advokat John Christian Elden til NTB.

Fram fra skuffen

Den tidligere politimannen har gjennom tre runder i retten nektet for alle beskyldninger og har nå fremmet saken for Menneskerettsdomstolen.

Elden var onsdag tvilende til kildegrunnlaget som utvalget hadde fått overlevert da de skulle arbeide med rapporten. Han trekker fram at Jensen også fikk mange positive tilbakemeldinger, noe som blant annet medførte at han hadde den høyeste sikkerhetsklareringen og full tillit fra ledelsen.

– Her er det nok enkelte som har funnet fram gamle ukjente varsler fra skuffene og pusset på dem før kommisjonen arbeidet med saken, sier Elden til NTB.

Riktig dom

Politidirektør Benedicte Bjørnland ventet til Høyesterett hadde avslått Jensens anke før hun ba det eksterne ekspertpanelet om å vurdere flere sider knyttet til saken.

Bjørnland sier hun legger til grunn at dommen mot Jensen nå er rettskraftig og at hun ikke har noen grunn til å betvile at den er riktig.

Utvalgslederen sier de helt strengt har undersøkt hvilket ansvar politiledelsen har hatt i saken og at de ikke har beveget seg inn mot straffesaken.

– Det er kombinasjonen av ledersvikt og manglende risikoerkjennelse som gjorde at domfelte kunne arbeide med kilder og informanter i mange år, sier Ingeborg Moen Borgerud.