– Det vil slå ganske kraftig ut, sier Line Ellingsen om en endring i den avgåtte Solberg-regjeringens foreslåtte budsjett.

Hun er administrerende direktør i familieeide Ellingsen Seafood, som holder til på den lille øya Skrova utenfor Svolvær.

Hun og andre i oppdrettsnæringen risikerer nå å få en mye høyere formuesskatt.

– Mange av disse selskapene er små, familieeide selskaper som driver i distriktet. Dette er en svært brå skatteskjerpelse for en bestemt gruppe bedrifter, advarer hun.

Gjør det hun selv advarer mot

Kun dager etter regjeringsskiftet gikk Erna Solberg ut i VG og skisserte sin nye rolle som opposisjonsleder i Stortinget.

Ett av hovedpunktene hun skal utfordre Støre-regjeringen på er konsekvensene av økt formueskatt på familiebedrifter i distriktene, varsler Solberg.

Men i sitt forslag til nytt statsbudsjett har Solbergs egen regjering gjort nettopp det hun advarer mot.

Les også: Politikerne har fått 35 millioner kroner etter at de sluttet

Der foreslår de å fjerne en over 20 år gammel praksis som sier at oppdrettstillatelser ervervet før 1. januar 1998 ikke inngår i grunnlaget for formuesskatten.

Det vil gi økt formuesskatt til eldre oppdrettsselskaper som ikke er børsnoterte. Disse er i hovedsak mindre, familieeide bedrifter. Finansdepartementet forventer 260 millioner kroner i økte inntekter fra endringen.

Finansdepartementet mener at oppdrettsselskapene som ikke står på børs rapporterer formuesverdier som er altfor lave, og vil at disse skal verdsettes etter auksjonspriser.

Krevende å fjerne

Grepet gir en stor og overraskende regning for en rekke oppdrettsselskaper, dersom det blir stående.

Det er ikke så enkelt å reversere, fordi den nye regjeringen har kort tid på seg til å lande sine forslag til endringer i budsjettet, som den avgåtte regjeringen har jobbet med i lang tid.

Den nye regjeringen legger fram sitt forslag til endringer i budsjettet den 8. november.

Les også: Slår alarm om Oslos eldremat: Bestiller kald sykehjemsmat til politikerne

Skal man fjerne forslaget må man samtidig finne 260 millioner et annet sted - noe som er krevende når alle de ulike departementene kjemper om å finne plass i budsjettet til ulike gode formål.

Senterpartiet skal være skeptisk, etter det Nettavisen forstår, til det som oppfattes som en snubletråd.

En snubletråd i et statsbudsjett er når en avgående regjering foreslår grep i sitt budsjettforslag som de vet vil skape interne vanskeligheter for en ny regjering.

Treffer distriktene

Litt i overkant av hver fjerde oppdrettstillatelse er ervervet før 1998, ifølge budsjettet. For Ellingsen Seafood på Skrova er ni av 11 konsesjoner fra før 1998.

Dermed vil det nye grepet medføre en stor regning, ifølge Ellingsen. Hun sier til Nettavisen at de anslår at økningen gjør at de må øke utbyttet for å betale formuesskatt fra 12 til 30 millioner i året. De forventer også økt selskapsskatt og utbytteskatt med den nye regjeringen.

– Det er mange familieselskaper i distriktene som har drevet lenge som tenker at dette ikke er særlig distriktsvennlig, sier hun.

– Hvordan vil dette slå ut?

– Jeg kan ikke si hva andre tenker, men det vil slå kraftigere ut for de som har drevet lenge i næringen og anskaffet sine tillatelser før 1998. Mange av disse selskapene er små, familieeide selskaper som driver i distriktet. Dette er en svært brå skatteskjerpelse for en bestemt gruppe bedrifter.

Les også: Regjeringsplattformen er klar - slik vil Støre lede landet

– Dere og mange andre som driver med havbruk er jo svært lønnsomme selskaper. Bør dere betale mer skatt?

– Vi bidrar selvsagt til fellesskapet i form av skatter og avgifter. I år fikk vi også innført en ny særskatt i form av produksjonsavgiften. Men vi må huske at hvis vi må ta mer ut av selskapet for å betale skatt, så er det penger vi ikke kan bruke til å investere i eller videreutvikle selskapet og skape nye arbeidsplasser. Blir forslaget stående, så er det penger vi må betale hvert eneste år, uavhengig av resultat, og det kan være verdt å tenke på.

Avgjøres snart

Nettavisen har vært i kontakt med næringsdepartementet, men fiskeriminister Bjørnar Skjæran ønsker ikke å gi en kommentar enda.

– Det er for tidlig å si noe om detaljene rundt dette. Regjeringens forslag til tilleggsproposisjon legges fram 8. november og behandles i Stortinget i desember, sammen med budsjettforslaget som ble fremlagt av forrige regjering, sier fungerende kommunikasjonssjef for næringsministeren, Camilla Bredde Pettersen.

Les også: Ber SV-topp droppe etterlønn: - Venstresiden har et spesielt ansvar

Det tyder på at saken ikke er avgjort, og kan bety at den er en del av de interne forhandlingene innad i regjeringen.

Advarer

Interesseorganisasjonen Sjømat Norge påpeker at oppdrettsnæringen nylig har fått økt sin skatteregning.

– Man må ha i bakhodet at dette er en av få næringer som nylig fikk innført en ny skatt, i form av produksjonsavgiften i 2021, og dette forslaget utgjør nok en skatteskjerpelse for enkelte bedrifter, sier kommunikasjonsdirektør i Sjømat Norge, Kristin Langeland.

Les også: Slår alarm om Oslos eldremat: Bestiller kald sykehjemsmat til politikerne

Nå ønsker de at forslaget utsettes eller skrotes.

– Vi mener det er viktig at man utreder konsekvensene av forslaget, for å se hvordan det faktisk vil slå ut for bedriftene og dermed muligheten for å skape flere arbeidsplasser i distriktene.

– Det er et forslag som vil ramme næringen svært ulikt. Det er sjelden en endring treffer én gruppe så hardt.

– Vi er som næring veldig opptatt av å bidra til fellesskapet, men det må gjøres på en måte som sikrer den nødvendige utviklingen av denne fremtidsnæringen.

Mer rettferdig

Høyres Helge Orten, som sitter i finanskomiteen, forklarer at Høyre ønsker å redusere skattetrykket, men at beskatningen skal være mer rettferdig innad i næringen.

– Høyre er opptatt av å redusere skatt på arbeidende kapital gjennom å øke aksjerabatten og redusere satsene. Det er det viktigste grepet for å gjøre det mer attraktivt å investere i norsk næringsliv og norske bedrifter. I budsjettet for 2022 er det foreslått å øke aksjerabatten ytterligere, slik at den effektive formuesskatten på norske bedrifter er redusert fra 1,1 prosent i 2013 til drøyt 0,4 prosent i 2022.

– Så lenge vi har skatt på arbeidende kapital, er det viktig at formuesskattegrunnlaget gjenspeiler verdiene i selskapene på en best mulig måte og at skattegrunnlaget oppfattes som rettferdig. Det er begrunnelsen for at Solberg-regjeringen har foreslått disse endringene, sier Orten.

Les også: Støre og Vedum setter rekord i utredninger: – Skyver uenigheter foran seg

– Er dette snubletråd for den nye regjeringen? Hvis ikke, hvorfor dukket dette først opp i regjeringens åttende og siste budsjett?

– Nei det blir feil å si. Finansdepartementet jobber hele tiden med å forbedre skatte- og avgiftssystemet, deriblant med å tilpasse skattegrunnlaget. Praksisen som oppheves med dette forslaget var uheldig. Slike justeringer gjør man i hvert budsjett, svarer Orten.