*Nettavisen* Nyheter.

Kjell-Magne Rystad

Vær skeptisk til GPS-veiprising

Bompenger har satt sinnene i kok. Her har mange hadde tatt turen for å protestere mot de høye bompengesatsene i en aksjon i september 2018 ved å kjøre fra Sandvika til Oslo i sneglefart. Foto: Ørn Borgen (NTB scanpix)

Sist uke ga Datatilsynet nærmest grønt lys for innføring av GPS-veiprising i Norge. Resultatet kan bli både høyere kostnader og redusert frihet.

Dette er en meningsartikkel fra Kjell-Magne Rystad.

Det var 8. januar direktør for Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, i en kronikk i Dagsavisen bekjentgjorde at GPS-veiprising kan være akseptabelt for Datatilsynet. Riktignok lister Bjørn Erik Thon opp en rekke forbehold for å ivareta personvern. Det er vel og bra. Det er Datatilsynets oppgave å ivareta personvern.

Klikk på bildet for å forstørre.

Direktør for Datatilsynet Bjørn Erik Thon Foto: Pressefoto (Datatilsynet)

Tanken er at GPS-basert veiprising i fremtiden skal overta for bompenger. Det manglet ikke på dem som jublet for det. En av dem var en svært entusiastisk kommentator Geir Ramnefjell i Dagbladet som skriver at «Datatilsynets ja til GPS-styrt veiprising kommer som manna fra himmelen.» Det er ikke måte på hvor positivt dette vil bli i følge Ramnefjell. Alle gode tanker om miljøbelastning, køprising, distriktspolitikk og til og med justering for inntekt kan bakes inn i veiprisingen ifølge Dagbladet-kommentatoren. Dermed kan de forhatte bomstasjonene være en saga blott. Folkeopprøret mot bompenger har lykkes og alle er fornøyde.

Det GPS-entusiastene ikke sier et ord om er hva bilbruk i fremtiden vil koste. Ei heller om myndighetene vil klare å motstå fristelsen til å bruke dataene til andre formål enn veiprising. Og ikke minst mulig misbruk av dataene fra andre.

Du kan bli flådd sakte

En av de mest fremsynte når det gjelder skatte- og avgiftspolitikk var tidligere finansminister (1945-47) og sentralbanksjef Erik Brofoss. Han er bl.a. kjent for å ha sagt at det er utrolig hva folk kan betale i skatt, bare de blir vant til det. Det gjelder bare å skru til skatte- og avgiftstrykket gradvis, så vil ikke folk legge så godt merke til det.

Når GPS-basert veiprising måtte bli en realitet vil myndighetene få et ypperlig virkemiddel til å beskatte nær sagt alle sider ved bilbruk. Til sammen blir det snakk om mange titalls milliarder kroner årlig. Titusenenvis av kroner for den gjennomsnittlige bileier. Hva som er rettferdig kommer an på øynene som ser. Folks inntekter er allerede beskattet fra før. Her ligger det an til bikkjeslagsmål om hvordan belastningen skal fordeles. Mange grupper vil helt sikkert mene at de må få rabatter av mer eller mindre gode grunner. Stortingspolitikerne vil ønske å bevilge penger til mange gode formål. Bilavgiftene kan alltids skrus til for å finansiere det.

Dette kommer til å svi i lommeboken, selv om lommeboken i dag er elektronisk.

Kriminalitet må bekjempes

Et stort spørsmål er om myndighetene over tid vil evne å holde fingrene fra fatet når det gjelder bruk av GPS-data til andre formål. Det vil nemlig ikke mangle på slike gode formål. Et viktig eksempel er bekjempelse av alvorlig kriminalitet.

I dag er tilgang til elektroniske spor svært viktig i etterforskningen av kriminalsaker. Særlig i alvorlige saker brukes store ressurser på dette. Det øker muligheten for oppklaring og bekjemper dermed kriminalitet. Det er ikke vanskelig å tenke seg at politiet ville ha stor hjelp av tilgang til detaljerte GPS-data for biler dersom disse var tilgjengelige. Ta for eksempel den alvorlige bortføringssaken i Lørenskog som nylig ble kjent. Det er ikke vanskelig å tenke seg at GPS-data for alle biler som beveget seg i området den aktuelle dagen ville vært svært nyttig for politiet for å kunne oppklare saken. Dersom slike data fantes.

Åpnes det opp for at GPS-data kan benyttes til å etterforske alvorlig kriminalitet, vil kravene komme om at de også kan brukes i forhold til annen kriminalitet. En myndighet som er svært ivrige etter tilgang til elektroniske data er skatteetaten. Dersom skattemyndighetene kunne få kontrollere alle bilers bevegelser, er det lett å se for seg at arbeidet med å bekjempe svart arbeid, misbruk av firmabilordninger og mye annet ville bli lettere. Et godt formål det også vil mange mene.

Klikk på bildet for å forstørre.

En som antakelig vil ønske å kunne bruke GPS-data fra biler til å sikre skatteinngangen er Skattedirektør Hans Christian Holte. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Forkjemperne for utstrakt bruk av GPS-data til slike formål vil fortelle oss at vi som lovlydige borgere har bare fordeler av å dele våre data. For vi har ikke noe å skjule, har vi vel? Slik undergraves personvernet bit for bit.

Enorm mulighet for bøtelegging

De fleste lovbruddene skjer i trafikken. Nesten alle som kjører bil kommer i skade for å bryte trafikkreglene på ulike måter. På vei til jobben kjører du kanskje litt for fort, holder litt for kort avstand til bilen foran, er litt uoppmerksom på vikeplikt osv. Som regel går dette bra. Det oppstår ingen ulykke og du blir ikke tatt av politiet.

Noen ganger skjer det ulykker. Rundt 100 mennesker blir drept i veitrafikken årlig i Norge. Heldigvis går ulykkestallene ned, men målsetningen er at ingen skal omkomme i trafikken. Kontroller og straff for at bilførere skal overholde trafikkreglene er en viktig og nødvendig del trafikksikkerhetsarbeidet.

I dag forblir de aller fleste lovbrudd i trafikken ustraffet, ganske enkelt fordi politiet ikke har mulighet til å foreta annet enn stikkontroller. Med detaljerte GPS-data fra alle biler kan det endre seg. Dersom disse kan brukes for å bedre trafikksikkerheten ved å luke ut og straffe uansvarlige sjåfører, er det lett å tenke seg at det kan bidra til å redusere antall trafikkulykker. Blir fristelsen til å bruke GPS-data fra bilene til dette for stor?

Mulighetene til å drukne bilistene med bøter er enorme dersom GPS-data kan brukes til å avdekke og straffe alle trafikklovbrudd.

Forsikringsselskapet vil presse deg

Det er ikke bare myndighetene som kan ha interesse av detaljerte GPS-data fra biler. Forsikringsselskapet ditt er avhengig av å sette en mest mulig riktig pris på forsikringen din for å kunne konkurrere godt mot andre forsikringsselskaper. For å få til dette vil forsikringsselskapet ha nytte av mest mulig detaljert informasjon om kjøringen din. Detaljerte GPS-data fra bilen din kan gi svar på dette. Skulle dataene vise at du er en litt uvøren sjåfør, vil forsikringsselskapet ønske å øke prisen på bilforsikringen din.

Dersom du skulle bli involvert i en ulykke, vil forsikringsselskapet også ha interesse om detaljert informasjon om kjøringen din. Dette kan bidra til å avdekke hvem som hadde skyld i ulykken. Skulle det vise seg at du har gjort noe galt i forbindelse med ulykken, kan forsikringsselskapet i verste fall redusere erstatningen. Med detaljerte GPS-data fra bilen kan vi se for oss at det blir lettere for forsikringsselskapet å gjøre nettopp det.

Hvis personvernhensyn vil bli tatt i fremtiden, vil forhåpentligvis ikke forsikringsselskapene få tilgang til all informasjon uten videre. Men du kan bli presset eller lokket til å gi fra deg data frivillig. Det kan skje ved at forsikringsselskapet krever en langt høyere pris for forsikringen dersom du ikke gir selskapet tilgang til GPS-data fra bilen.

Fasit: Mindre frihet og økte bilkostnader?

Det er vanskelig i dag å si akkurat hvordan GPS-basert veiprising vil bli. Entusiasmen hos enkelte synes å være voldsom. Fristelsene til å bruke dataene til andre formål vil være stor. Også mulighetene til å flå deg gjennom høyere bilkostnader, bøtelegging og press til å gi fra deg data vil være store.

Personvern er avgjørende for personlig frihet. Skal alt du gjør hele tiden bli logget og overvåket, vil det redusere friheten din. Du må hele tiden se deg over skulderen. GPS-veiprising kan utfordre denne friheten.

I sum er det lett å se for seg at GPS-basert veiprising ender opp i både høyere kostnader og mindre frihet for bilistene.

Som bilist har du god grunn til å være skeptisk til GPS-veiprising.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.