*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Været er kaotisk, men klimaet er forutsigbart

TILSVAR: Roar Skålin, direktør ved Meteorologisk institutt, kommer med et tilsvar til kommentaren skrevet av Gjertrud Røyland.

TILSVAR: Roar Skålin, direktør ved Meteorologisk institutt, kommer med et tilsvar til kommentaren skrevet av Gjertrud Røyland. Foto: (Meteorologisk institutt)

Det er riktig at været er kaotisk og vanskelig å forutsi lang tid i forveien, slik Gjertrud Røyland skriver i Nettavisen torsdag. Derimot kan vi beregne klimautviklingens store linjer.

Av Roar Skålin, direktør ved Meteorologisk institutt.

Det er problematisk at Røyland uttaler seg som fagperson og tidligere ansatt ved Meteorologisk institutt. Som privatperson kan hvem som helst i Norge mene hva de vil. Som fagperson er det viktig å skille mellom hva en mener, og hva en vet.

I praksis skal viten være basert på etterprøvbar, fagfellevurdert, publisert forskning. Den som uttaler seg som fagperson eller forsker, må skille mellom å ytre en mening og det å uttale seg «som fagperson». Dette syndes det mot ellers også, og kanskje går vi heller ikke alltid fri.

Dette er saken: Velkommen til kunnskap og fornuft – stopp den menneskeskapte klimakrisen

Røylands innlegg er preget av ikke-etterrettelig viten og sterke meninger. Her er noen eksempler:

Innlegget blander sammen vær og klima. En slik forvirring er lett å forstå siden de faktisk henger sammen: Klima er statistikk om været og viser de lange linjene. Klimaet er forutsigbart til tross for at været er kaotisk. Det er derfor mange drar til syden i feriene og at vi har både vinter- og sommerklær. Det er dette vi utnytter når vi jobber med klimamodeller: Vi varsler ikke været for påsken 2100, men beskriver utviklingen frem mot påsken 2100, og gir en beskrivelse av mulige vinterforhold på slutten av århundret.

Les Erik Stephansens kommentar: Elitens selvtilfredse klima-forakt for vanlige folk

Påstanden “Fremtidige klimaprognoser blir presentert som vitenskapelige fakta” er feil. I vitenskapen er det riktignok vanlig med prognoser, men det er alltid underforstått at disse er forbundet med usikkerhet. I den vitenskaplige litteraturen om klimautviklingen er usikkerhetene godt dokumentert.

Når Røyland undrer seg over “denne 97 % enigheten i FNs klimapanel”, må det bygge på en misforståelse. Disse 97 prosentene handler ikke om FNs klimapanel, men gjenspeiler konsensus i vitenskapelige artikler. Det er publisert flere studier som viser at enigheten blant klimaforskere er rundt 97 prosent, og det er fra disse studiene at dette tallet kommer.

Les også: Dette er CO2-tallene som sjelden blir snakket om

En annen feiltolkning kommer frem i utsagnet “FNs klimapanel har vedtatt at klimaendringene er menneskeskapte”. Rollen til FNs klimapanel er å skrive rapporter basert på publiserte vitenskapelige resultater, og her skinner det naturlig gjennom at klimaforskerne i praksis er enige om at menneskeheten sterkt påvirker klimaet.

Det er feil at effekten av CO 2 på jordens klima ikke er bevist eller at denne påstanden har blitt tilbakevist av anerkjente vitenskapsfolk. Egenskapene som gjør CO 2 til en drivhusgass kan lett måles i laboratorium fordi de er basert på fysikkens lover. CO 2s betydning for drivhuseffekten har aldri blitt vitenskapelig tilbakevist.

Les også: Norge kan ikke løse klimaproblemet ved å legge ned olje- og gassproduksjonen

Røyland mener at vi ikke har mange nok målinger og at målingene har for stor måleusikkerhet til å tallfeste jordens middeltemperatur nøyaktig. Hun har helt rett i at det er noe usikkerhet i målingene, men de samlede observasjonene er tilstrekkelige og sikre nok til at vi vet hvor stor drivhuseffekten er. Informasjonskildene er mange, både modeller, termometre og satellittmålinger.

Les også: Det finnes en løsning på klimakrisen. Den hater vi mer enn klimakrisen

Den sikreste indikatoren på global oppvarming er økningen i det globale havnivået. Havet fungerer på samme måte som kvikksølvet i et termometer, fordi sjøvannet utvider seg når det blir varmere. Dessuten øker havets volum når is på land smelter. Is til havs og permafrost smelter også, vær- og nedbørsmønstrene forandrer seg. Dessuten kan vi måle hvordan atmosfæren sender mer varme tilbake til jorden i form av varmestråling.

Jeg anbefaler Røyland og andre å lese Meteorologisk institutts artikkel i tidsskriftet Naturen, som besvarer mange av spørsmålene som hun tar opp: “ Er det noen tvil om menneskeskapte klimaendringer?

Her kan du lese svaret fra Gjertrud Røyland til Roar Skålin.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag