Gå til sidens hovedinnhold

Vaksine-teknologien har aldri vært brukt før - nå kan den kanskje redde verden

Helt ny teknologi kan gi færre bivirkninger - men har også sine ulemper.

Det ser ikke ut til å være noen annen langsiktig løsning på korona-pandemien enn en vaksine.

Ekspertene var en stund usikre på om det var mulig, men de virker stadig sikrere på at en vaksine kan være forholdsvis nært forestående.

- Ut ifra det jeg kan se, ser det lovende ut, jeg tror det lar seg gjøre. Hvis alt går bra, kan vi trolig ha noe klart for prioriterte grupper i befolkningen i løpet av ett til ett og et halvt år, og vaksiner for nødbruk til helsepersonell før jul, sier seniorforsker Stig Tollefsen ved vaksineorganisasjonen CEPI til Nettavisen.

Les også: Vil ha ekstremt tiltak for å få korona-vaksine raskere på markedet

De mest lovende vaksinene har aldri før blitt brukt

Det foregår nå et voldsomt kappløp om å utvikle vaksinen som kan sette en slutt for pandemien. WHO har listet opp 118 forskjellige vaksineprosjekter, mens CEPI melder at de har oppsummert rundt 170 initiativer - der noen aktører er mer etablerte tungvektere enn andre.

Mandag meldte det amerikanske selskapet Moderna at effekten av deres RNA-baserte vaksine i tidlig testing ser ut til å være svært god, og at pasienter som har fått vaksinen ser ut til å utvikle antistoffer på nivå med personer som har gjennomgått sykdommen.

Se video som forklarer den nye typen vaksine øverst i artikkelen!

Også tyske BioNtech i samarbeid med giganten Pfizer jobber for tiden med uttesting av en såkalt RNA-vaksine.

Det at flere av de mest lovende kandidatene er såkalte RNA-vaksiner er ganske oppsiktsvekkende: Så langt har det nemlig aldri blitt godkjent en eneste vaksine som baserer seg på teknologien.

Les også: Derfor er mange kvinner utro: - I ettertid er det lett for meg å skjønne hvorfor jeg ble fristet (+)

Enkelt prinsipp, veldig komplisert

En tradisjonell vaksine baserer seg på et veldig enkelt prinsipp:

Ta viruset du vil at kroppen skal beskytte seg mot, svekk det slik at det ikke kan gjøre deg syk, og sprøyt det inn i kroppen. Immunforsvaret vil så lære seg å gjenkjenne viruset, og «lære» seg hvordan det skal bekjempes gjennom at det dannes antistoffer (proteiner) i kroppen. Dermed er immunforsvaret klart til å slå ned det ekte viruset hvis du skulle smittes senere.

En RNA-vaksine trenger derimot ikke selve viruset for å gjøre deg immun. I stedet brukes avansert genteknologi til å få kroppen selv til å produsere det fremmede materialet immunforsvaret skal gjenkjenne, slik at den kan starte produksjonen av antistoffer uten at den har blitt infisert.

- En begynte å tenke på denne typen vaksine på 90-tallet, men problemet er at det brytes veldig fort ned av enzymer, både i kroppen og «på hylla», noe som gjør at man må ha gode stabiliseringsteknikker for å få det til å fungere i praksis, sier Tollefsen til Nettavisen.

Det er utviklingen av disse teknikkene som gjør at RNA-vaksiner nå kan være en mulighet.

Forteller kroppen hvordan den skal reagere, fremfor at den må lære det selv

RNA (ribonukleinsyre) er en enklere form av DNA-et, og en variant av denne syren kalles mRNA - på norsk gjerne omtalt som «budbringer-RNA». Det er denne «budbringeren» som vaksinen tilfører kroppen, som forteller hva slags proteiner som skal produseres.

- Ulempen med tradisjonelle vaksiner er at man kan få bieffekter av et svekket virus, fordi man må gå gjennom en «sykdomsfase» der kroppen lærer seg å gjenkjenne viruset. Da er det større sjanse for bivirkninger. Med en RNA-vaksine trener man opp immunforsvaret til å angripe det viktigste, sier Tollefsen, som påpeker at man med en vanlig vaksine samtidig trolig vil få en bredere immunrespons for lignende virus.

Han forteller også at det har blitt tatt opp i forskningsmiljøene at måten en RNA-vaksine potensielt kan være mindre egnet for den eldre delen av befolkningen fordi celleprosessene er tregere enn hos yngre mennesker.

Les også: Verdensledere krever gratis koronavaksine for alle

Kan være lettere å masseprodusere

Det å utvikle en vaksine er bare halve jobben i dagens situasjon. Utfordringen med dagens pandemi er at stort sett hele verdens befolkning vil kunne ha behov for vaksinen, og det er sannsynlig at en vaksine vil måtte basere seg på flere injeksjoner. Moderna skriver at de tror en vil basere seg på to injeksjoner.

Potensielt betyr det at verden trenger 14 milliarder doser. Skal det produseres i løpet av et år, må det produseres 444 doser hvert eneste sekund. Det er ingen enkel oppgave, men en mRNA-vaksine kan ifølge CEPI være et ganske godt alternativ når man skal produsere veldig mange vaksiner på kort tid.

- mRNA-vaksiner kan være greit å masseprodusere om man har gode stabiliseringsteknikker. Det som er vanskelig med gammeldagse teknikker der man dreper virus, er at man må ha mye større krav til sikkerhet og det gjør at ting tar tid, sier Tollefsen.

Les også: Nå tester Kina fem vaksiner på mennesker - kommer med et løfte til verden

Kommentarer til denne saken