Tirsdag morgen kunne man lese i alle de store nettavisene at en fullvaksinert sykehjemspasient hadde testet positivt for koronaviruset.

Les også: Fullvaksinert sykehjemsbeboer i Oslo koronasmittet

Forventet at noen blir smittet

Dette kan høres ut som et tegn på at vaksinene ikke fungerer, men det er ikke riktig:

- Ingen vaksiner er perfekte, sier vaksineforsker ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland, til Nettavisen.

Pfizer og Modernas vaksiner, som har vært brukt på de eldre i Norge, har i kliniske studier vist seg å være rundt 95 prosent effektive i friske voksne personer.

Det betyr samtidig at det er forventet at 1 av 20 vil bli syke.

- Hvorfor er det noen som ikke blir beskyttet med en vaksine som de fleste blir beskyttet av?

- Det er veldig mye vi ikke vet om disse individforskjellene, det er en rekke faktorer som spiller inn for hvordan immunresponsen din er: Det kan være tidligere eksponering for andre virus, genetiske forskjeller, alder, helsestatus og garantert flere ting, sier Grødeland.

- Vaksinene former immunresponsen vår, og det er veldig vanskelig å lage en vaksine som treffer absolutt alle, sier hun.

At man er smittet, betyr ikke at man er syk

- Det er viktig at hvis man har testet positivt etter vaksinering, så er det gjerne funnet ved hjelp av en PCR-test. Da er det viktig å forstå at PCR-testene ikke sier noe som helst om viruset, annet enn at det er oppdaget. Det kan være virus som allerede er drept av kroppen, men som det ligger igjen rester av. Eller det kan være virus som er i full gang med spredning - eller alt i mellom, sier Grødeland.

En vaksine hindrer ikke et virus fysisk fra å havne i kroppen. Det store spørsmålet er hva som skjer hvis man puster inn viruset. Den mest effektive beskyttelsen kroppen har, er såkalt steriliserende immunitet. Da angripes viruset umiddelbart og uskadeliggjøres.

- Det er ekstremt sjelden at vaksiner skaffer det vi kaller steriliserende immunitet, men vaksinene kan uansett være effektive til å begrense smittespredning og sykdom, påpeker hun.

I Modernas store kliniske studie viste det seg at et fåtall som fikk vaksinen fikk symptomer på covid-19-sykdom, men ingen opplevde alvorlig sykdom.

Les også: Modernas vaksine er 94,1 prosent effektiv - her er tre grafer som forklarer hva det betyr

Ny SUV til Norge: Får 800 km rekkevidde

Mindre effektiv på eldre

Før mRNA-vaksinene ble godkjent, var det en stor bekymring for at disse ville være mindre effektive på eldre, fordi «fabrikken» i kroppen til eldre er mindre effektiv enn hos yngre.

- Alle vaksiner har dårligere effekt hos eldre, og det gjelder alle koronavaksinene. Det er forventet at eldre vil få mindre beskyttelse og immunrespons. Det gjelder alle over 60-70 år, og spesielt de eldste.

mRNA-vaksinene har derimot vist seg å være langt mer effektive hos eldre enn det man fryktet. I dag er disse vaksinene spesielt prioritert hos de aller eldste.

- Dette er egentlig superkult. Det var forventet fra kliniske studier at effekten hos friske voksne (18-ca 65 år) var rundt 95 prosent, men foreløpige data fra Israel og Storbritannia ser ut til å vise at det tallet holder seg veldig godt i befolkningen som helhet, inkludert hos de eldre, sier Grødeland.

- Vi har ikke tall på dette, men vi så det blant annet på et aldershjem i Kristiansand: Der fikk man utbrudd kort tid etter andre vaksinering, og sist jeg sjekket var det ikke blitt noen alvorlig syke der.

Hva med mutantene?

Men hva er det med disse nye mutasjonene som gjør at de kan redusere effekten på vaksinene, men trolig ikke fjerner den helt?

- Vaksinene er designet for å lage antistoffer, og disse treffer typisk tuppen på piggproteinet på viruset. Endringer i arvematerialet skjer tilfeldig for alle deler av viruset, men det ser ut til at akkurat dette området kan tolerere en større grad av endinger uten å ødelegge virusets funksjon. Vi ser derfor ganske mange mutasjoner i dette området på tuppen av piggen, og når det endrer seg i dette området, kan det hindre antistoffene fra å feste seg, sier Grødeland.

- Men mengden antistoffer har mye å si for hvor effektivt antistoffene kan hindre virus fra å trenge inn i cellene våre. Hvis noen antistoffer ikke fester seg, kan andre gjøre det, påpeker hun.

Dessuten er det antistoffer som har en litt annen funksjon:

- Det er antistoffer som ikke hindrer virus å trenge inn i cellene, men som markerer dem, slik at andre deler av immunforsvaret kan angripe. Disse antistoffene er typisk rettet mot andre deler av piggproteinet, og påvirkes ikke på samme måte. Da kan du bare ende opp med milde symptomer, sier hun.

Hun mener det så langt ikke er grunn til bekymring:

- Det er viktig å få med seg at selv på den sør-afrikanske varianten, viser vaksinene seg å være minst like effektive som det Verdens helseorganisasjon satt som et minimum for at en vaksine skulle kunne godkjennes i utgangspunktet, sier Grødeland.

Johnson & Johnson-vaksinen, som trolig blir den neste vaksinen som godkjennes, viste seg å være 57 prosent effektiv i Sør-Afrika.

- Alle vaksinene tar utgangspunkt i samme variant

- Tallene for AstraZeneca var litt mindre oppløftende?

Les også: Er AstraZeneca-vaksinen bare 10 prosent effektiv mot sør-afrikansk mutant?

- De tallene på 10 og 20 prosent som de snakket om der, kan du nok se bort ifra fordi det er svært få personer inkludert i vurderingene, noe som også er WHO sin vurdering. Alle vaksinene vi har så langt tar utgangspunkt i den samme varianten av SARS-CoV-2-viruset, og det vil si at de bør ha omtrent samme evne til å beskytte mot ulike varianter.

- Det som vil variere, derimot, er evnen til å danne effektive T-celleresponser som kan gi noen grad av beskyttelse også i situasjoner der antistoffene ikke lenger klarer å gjenkjenne et endret virus optimalt, sier hun.