Gå til sidens hovedinnhold

Vaksinesmell for statsministeren: Nå faller Erna

Nettavisens partibarometer:

Krisetall for Erna Solberg, mens påtroppende Frp-leder Sylvi Listhaug får en boost.

Etter å ha ligget høyt på meningsmålingene gjennom koronakrisen, faller nå Høyre stort på Nettavisens marsmåling fra Sentio. Statsminister Erna Solbergs parti går tilbake hele 4,2 prosentpoeng fra februar, til en oppslutning på 22,7 prosent.

Dermed er ikke Høyre lenger landets største parti, og må se seg slått av Arbeiderpartiet, som får 23,5 prosent.

- En godt likt statsminister og korona-håndteringen har vært Høyres beste kort, og når vaksineleveransene går tregt samtidig som smitten øker, kan det bidra til at tilliten til Solberg og Høyre faller, sier Martin Stubban hos Sentio til Nettavisen.

Vaksinasjonen går ikke som planlagt, og flere personer har fått blodpropp kort tid etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen - mens store deler av Norge igjen er stengt ned.

- Partiet har begynt å vise svakhetstegn i det siste, og statsministeren får mer kritikk enn hva tilfellet har vært tidligere, konstaterer Stubban.

Se resultatene for alle partiene lenger ned.

Les også: Jonas Gahr Støre hamrer løs på Erna Solberg

Høyre: - Aldri fornøyde

Høyre selv er naturlig nok ikke fornøyd med tilbakegangen.

- Vi er selvsagt aldri fornøyde når vi går ned på målinger, uansett hvilket nivå vi hadde i forrige måling, skriver Høyres parlamentariske nestleder, Svein Harberg, i en epost til Nettavisen, og understreker:

- Det viktigste for Høyre nå er å ta Norge tilbake til hverdagen ved å slå ned smitten og få vaksinert befolkningen.

Harberg mener mange er enige med Høyre i pandemihåndteringen, selv om tallene nå viser at en del vender dem ryggen.

- Jeg opplever at mange er enige med Høyre i at det viktigste ut av pandemien er å få ned ledigheten, få folk tilbake i arbeid og skape nye arbeidsplasser i privat sektor, det er et godt utgangspunkt for oss, også inn i valgkampen, sier han.

Høyre taper flest velgere til gjerdet. Totalt 108.000 av velgerne sier de ikke vet hva de skal stemme. De mister også mange velgere til Senterpartiet (57.000) og Ap (21.000).

I målingen er 1000 personer spurt om hva de ville stemt om det var stortingsvalg i morgen. Målingen er tatt opp fra 9. til 14. mars, og har en feilmargin fra til 1,1 til 3,1 prosent.

Frp-opptur

Et parti som derimot kan juble, er Fremskrittspartiet. Partiet får en boost i målingen, og går fram like mye som Høyre går tilbake, med 4,5 prosentpoeng - til 12 prosent.

Oppturen kommer nøyaktig én måned etter at Frp-leder Siv Jensen fortalte at hun går av, og pekte på Sylvi Listhaug som sin arvtaker.

- Frp slår tilbake etter den katastrofale februarmålingen, sier Sentios tallknuser.

Frp har fortsatt en stor velgerelekkasje til Senterpartiet sammenlignet med stortingsvalget i 2017 (62.000), men har nullet ut lekkasjen til Høyre og stjeler nå i stedet 7000 velgere fra partiet.

Også den store velgerlekkasjen til Demokratene i februar, med 69.000 velgere, er nå kraftig redusert (18.000).

Jensen: - Kjenner oss igjen

Frp-leder Siv Jensen mener det er én hovedgrunn til at de går fram.

- Det er alltid hyggelig med målinger som går fremover. Men jeg har sagt veldig lenge at vi vil få effekt ved å bli mer gjenkjennelige for velgerne våre. Velgerne kjenner oss igjen, og det tror jeg også bidrar til at vi får tilbake en del velgere, sier Jensen til Nettavisen.

- Framgangen kommer bare uker etter at du meldte at du går av som partileder, og pekte på Sylvi Listhaug som ny leder. Tror du det har noe å si for resultatet?

- Jeg håper at alt bidrar. Nå er det sånn at det er lenge til valget, og det er valgdagen som er den viktigste målingen for oss. Men til syvende og sist tror jeg dette handler om politikkens innhold for velgerne, sier Jensen.

Hun viser til at det lenge har vært vanskelig å sette egne saker på dagsorden, på grunn av koronapandemien.

- Nyhetsbildet har vært dominert av Covid-19-saker, men jeg synes vi har hatt hellet litt mer med oss i de siste ukene og månedene. Men vi må fortsette. Dette er en måling, men det er en positiv tilbakemelding som gir oss motivasjon til å stå på, sier Jensen, som er fornøyd med å ta tilbake velgerne de har mistet til Høyre.

- Høyre og Fremskrittspartiet konkurrerer delvis om de samme velgerne. Jeg tror det har litt å gjøre med at vi har vært veldig tydelige for eksempel i klimadebatten. Vi er opptatt av å ikke bruke for mye av skattebetalernes penger på dyr symbolpolitikk, sier hun.

Resultatet på 12 prosent er likevel et godt stykke under valgresultatet i 2017, da Frp fikk 15,2 prosent av stemmene.

Les også: Listhaug gyver løs på Vedum og Berg: - Hele Bygde-Norge i affekt

Støre: - Peker oppover

Arbeiderpartiet er nå landets største parti igjen i målingen, for første gang siden koronapandemien traff Norge i mars for ett år siden.

Partiet tar et jafs av Høyres velgere, totalt 21.000 nettovelgere sammenlignet med stortingsvalget i 2017. I februar stjal partiet kun 2000 velgere fra Høyre.

Ap-leder Jonas Gahr Støre er fornøyd.

- Det er bra å se at utviklingen går i positiv retning, og at det er et stort flertall for et skifte, sier Støre til Nettavisen.

Støre tror det er flere årsaker til at de nå går fram.

- Det må tolkes som et samlet ønske om en politikk som er for en mer rettferdig krisepolitikk i koronatiden. Jeg tror også folk ser i tiden framover, at vi må ha en sterkere satsing for å få folk i arbeid, når vi nå har rekordhøy og voksende ledighet, sier han, og understreker:

- En politikk som virkelig prioriterer felles velferd, og at vi må satse på det framfor privatisering og trange budsjetter. Jeg tror også at folk støtter en poltikk som kutter utslipp, og er opptatt av en rettferdig klimapolitikk.

Les også: Støre slakter Ap-toppene som brøt koronareglene - nå åpner politiet sak

- Vil ikke ta lett på det

Ap-lederen påpeker samtidig at det er lenge igjen til valget.

- Det er seks måneder til valget. Arbeiderpartiet er glad for at dette peker oppover, men vi har ambisjoner om å styrke oss ytterligere, sier han.

- I målingen er dere ikke avhengig av de minste partiene på rødgrønn side for å få flertall. Er det ålreit, synes du?

- Det er flertall for det alternativet Arbeiderpartiet mener bør styre landet etter valget, så det er vi fornøyd med, svarer Støre.

- Tror du dere kan møte på mer motstand fram mot valget?

- Det tror jeg. Mitt budskap til alle som ønsker et skifte, er at de må engasjere seg helt fram til 13. september, og ikke ta noe for gitt. Jeg tror ikke Høyre og Frp vil ta lett på den kampen som ligger foran oss nå, sier Støre.

Arbeiderpartiet mister fortsatt mange velgere til Senterpartiet (54.000), men i mindre grad enn i februar (79.000). Partiets lojalitet hos velgerne har også økt.

Resultatet på 23,5 prosent er imidlertid et godt stykke under valgresultatet i 2017, da Ap fikk 27,4 prosent av stemmene.

Les også: Arbeiderpartiet og Høyre følger hverandre tett i ny måling

Se resultatene for alle partiene:

Bunn for KrF

I tillegg til Høyre, går regjeringspartiet KrF på en skikkelig smell i målingen. Partiet får sitt dårligste resultat som noen gang er målt av Sentio, med 2,4 prosent.

- Aldri har vi målt partiet så lavt. På denne målingen får de kun ett mandat på Stortinget. KrF er lite synlige og har havnet helt i skyggen av Høyre. Det er nok også mange KrF-velgere som har problemer med rusreformen regjeringen har lagt fram, sier Stubban hos Sentio.

Hadde målingen vært valgresultatet, ville KrF sittet igjen med kun én stortingsrepresentant, KrF-nestleder Olaug Bollestad fra Rogaland.

Bakgrunnstallene viser også at hele 39 prosent av de som stemte KrF ved forrige stortingsvalg, nå har satt seg på gjerdet.

- Dette er ikke en god enkeltmåling for KrF. Vår jobb er å få usikre velgere ned fra gjerdet og å få frem at politikken vår er relevant i hverdagen til folk, skriver KrF-nestleder Ingelin Noresjø i en epost til Nettavisen.

- Vi må å vise for våre usikre velgere at KrF er verdt deres stemme. KrF er det partiet som setter familiene først og som investerer mest penger i de minste barna. Og så blir det vår jobb å nå ut med det budskapet, legger hun til.

Men også regjeringspartiet Venstre havner under den avgjørende sperregrensen på fire prosent, selv om de går noe fram, fra 2,7 til 2,9 prosent.

Les også: Regjeringen setter av 500 millioner til barn og unge: Vil ha flere bilfrie soner

MDG havner under

Det samme gjør Miljøpartiet de Grønne (MDG), som faller under sperregrensen. Partiet går fra 4,7 til 3,3 prosents oppslutning.

- Målinger går opp og ned, men jeg er trygg på at velgerne har fått med seg at MDG er garantisten for en politikk som setter klima, natur og en trygg fremtid for barna våre aller først, skriver MDG-nestleder Kriss Rokkan Iversen i en epost til Nettavisen.

Til tross for tilbakegangen, er hun optimistisk med tanke på stortingsvalget.

- Vi vet at velgerne er opptatt av klima og miljø, til tross for at korona preger nyhetsbildet og hverdagen vår for tiden. Vi jobber knallhardt hver dag for å møte velgernes ønske om en tøffere klima- og miljøpolitikk. Stortingsvalget i 2021 skal og vil bli et veivalg for norsk miljøpolitikk, sier Rokkan Iversen.

Samtidig havner Rødt så vidt over sperregrensen, med et resultat på 4,1 prosent.

Senterpartiet er på stedet hvil, og går fram 0,2 prosentpoeng, til 18,6 prosent. SV faller med 0,8 prosentpoeng, til et resultat på 7,8 prosent.

Størst av småpartiene

Gruppen «andre partier», partiene som ikke er representert på Stortinget, går i målingen tilbake med 0,3 prosentpoeng, til 2,7 prosent.

Det er Demokratene som er størst av småpartiene, med en oppslutning på 0,6 prosent. Deretter kommer Partiet De Kristne, Sentrum, Pensjonistpartiet og Industri- og næringspartiet, alle med et resultat på 0,4 prosent.

Les også: Småpartiene hardt ut mot mediene: Nå får de klart svar

Rødgrønt flertall

Dersom målingen hadde vært valgresultatet, ville Ap-leder Jonas Gahr Støre trolig blitt landets neste statsminister. De rødgrønne partiene Ap, SV og Senterpartiet har et solid flertall, med totalt 92 mandater på Stortinget (85 er flertall). Dermed er ikke Støre avhengig av støtte fra verken Rødt eller MDG for å danne regjering.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet ville alene fått 78 mandater.

De borgerlige partiene som støtter Erna Solberg som statsminister, inkludert Fremskrittspartiet, får totalt 67 mandater. Dette er ett mandat mindre enn resultatet i Nettavisens februarmåling.

Sjekk ut Nettavisenes siste stortingsmålinger:

Februar: Høyre fosser fram - Frp trues fra flere kanter
Januar: Ett år siden Frps exit - får sjokktall på måling: - Ny bunnotering
Desember: Krisemåling for Frp og Siv Jensen: - Aldri målt partiet så lavt
November: Senterpartiet går kraftig tilbake: Tenner håp for de borgerlige
Oktober: Ny sjokkmåling: Thriller om statsministerjobben

Usikre til Høyre

Ser man på bakgrunnstallene til marsmålingen, er det KrF som ville mistet flest stortingsrepresentanter sammenlignet med antallet de har i dag. Partiet ville gått fra åtte til kun én stortingsrepresentant. Også Arbeiderpartiet og Venstre ville mistet seks av sine representanter, mens Senterpartiet ville styrket sin stortingsgruppe mest av partiene, og ville gått fra dagens 19 til 35 representanter.

Bakgrunnstallene viser også hva de usikre velgerne i stortingsvalget i 2017 ville stemt om det var stortingsvalg i morgen. Flest svarer at de ville stemt Høyre (14 prosent), Senterpartiet (10 prosent) og Arbeiderpartiet (9 prosent). Færrest sier at de ville stemt på KrF (0 prosent), Rødt (2 prosent) og Andre partiet (2 prosent).