*Nettavisen* Nyheter.

Valg uten begeistring

Foto: Kjetil Mæland (Nettavisen)

Opptellingen blir spennende, men valgkampen har ikke maktet å skape begeistring for fremtiden.

15.09.09 07:05

Etter måneder med politisk krangel fremstår en ting som klart: Det er små politiske skillelinjer her i landet, og det blir ikke dramatiske kortsiktige forskjeller om det er Frp eller SV som har en hånd på rattet.

Statsmininister Jens Stoltenberg oppsummerte det ganske greit i den siste debatten mot Siv Jensen: - Du får ikke et sosialdemokratisk paradis hvis du stemmer Arbeiderpartiet i dag, og du våkner heller ikke til en borgerlig jammerdal om du stemmer borgerlig. De store forskjellene vil du ikke oppleve på noen dager, på noen uker eller selv ikke på noen år. Valget handler om langsiktige endringer.

Norge har ingen Barack Obama. I mangel på begeistring for nye løsninger, går velgerne til urnene for å hindre motstanderne i å få makt.

Nettavisen har ikke tradisjon for å råde velgerne til å stemme på et spesielt parti. Vår valgdekning har dreid seg om å klargjøre hva partiene står for gjennom vår partitest og vi har latt partilederne for alle de store landsdekkende partiene få være redaktør for en dag for å gi dem mulighet til å sette en sak eller et viktig tema på dagsorden. Vi synes det er viktigere at velgerne stemmer på det partiet som best harmonerer med deres synspunkter, enn at de stemmer på vårt grunnsyn.

Ennå ikke bestemt deg:Ta Nettavisens partitest

Her kan du følge hva norske twitrere mener:Twitterlisten (beta)

Ved forrige valg valgte 772.221 ikke å stemme. Hjemmesitterne var 22,6 prosent av de stemmeberettigede - klart flere enn Frp-velgerne og marginalt slått av Jens Stoltenbergs 25,2 prosent. Også i år kan det bli dødt løp mellom Arbeiderpartiet og hjemmesitterne.

Hvorfor velger nesten 800.000 potensielle velgere å la være å stemme?

Her er noen hypoteser:

1. De er lei av personkrangel og politisk taktikk

2. De føler at stemmen er bortkastet fordi «det blir det samme uansett»

Det beste med årets valgkamp er at ingen enkeltsak har maktet å dominere. Det verste er at ingen av de store partiene har maktet å skape allmenn begeistring for sine visjoner for Norge. Det har gått mye i det kanskje minst vesentlige - hva de rødgrønne har gjort riktig/galt de siste fire årene, og om de borgerlige vil makte å danne regjering hvis de vinner valget.

Forskjellen i politikk er mer pragmatisk enn prinsippiell. Einar Førde har langt på vei rett i sin berømte uttalelse: «Vi er alle sosialdemokrater».

Det betyr ikke at alle støtter Arbeiderpartiet, men at det er bred oppslutning i Norge for en blandingsøkonomi av private og offentlige aktører og for et trygt sosialt sikkerhetsnett for alle.

De borgerlige ønsker å bruke konkurranse og gi rom for private aktører i skole og helse for å effektivisere og få mer helse og bedre undervisning ut av hver krone - mens de rødgrønne tror mer på offentlige fellestjenester og frykter sosiale forskjeller.

Det handler om gradsforskjeller, og derfor sover ingen i finansmarkedet i dårlig selv om de risikerer fire nye år med en SV'er som finansminister.

Like lite realistisk er frykten for at Frp vil rasere velverdsstaten selv om de skulle få flertall for mer konkurranseutsetting.

Vi lever i et land av melk og honning, og verken de rødgrønne eller oppisisjonen kan ta æren for at vi kan sprøyte 130 oljemilliarder inn i statsbudsjettet hvert år.

Tross enorme ressurser har ingen av de store partiene maktet å tenne en en glød og skape begeistring for løsninger og visjoner for fremtiden.

Derfor gjør nok hjemmesitterne et nytt godt valg, og det blir spennende å se om sofaen eller Jens Stoltenberg får flest tilhengere.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.