Gå til sidens hovedinnhold

Valget i Tyskland: - Jo sterkere De grønne blir, jo vanskeligere blir det for Norge

- De kommer inn i regjering uansett, sier generalsekretær Kate Hansen Bundt i Den norske Atlanterhavskomité.

På søndag avholdes det et historisk valg i Tyskland. For det første skal Angela Merkel gi stafettpinnen videre etter 16 år som Tysklands forbundskansler. For det andre ser det ut til at en regjeringsdannelse er helt avhengig av å ha tre partier for å få et nødvendig flertall for første gang i etterkrigstiden.

For det tredje har Sosialdemokratene (SPD) sterk vind i seilene, og vil kunne komme seirende ut som valgvinner for første gang på 20 år. Dermed ser det ut til at Merkels parti (Kristendemokratene), som nå ledes av Armin Laschet, havner utenfor regjeringskontorene etter valget.

Les også: Måling: Gullalderen er forbi for Tyskland

På en fersk måling fra YouGov har SPD en oppslutning på 25 prosent. Kristendemokratene i CDU/CSU ligger på 21 prosent, etterfulgt av De grønne med 14 prosent oppslutning. Fridemokratene (FDP) blir trolig en viktig joker, og har en oppslutning på snittmålingene på rundt 11 prosent.

- De grønne kommer inn i regjering uansett. Det gjør mest sannsynlig Fridemokratene også. Det ser ut til at det må bli en koalisjonsregjering på tre partier for å oppnå flertall. Spørsmålet er om regjeringen ledes av Sosialdemokratene eller Kristendemokratene. Det mest sannsynlige, ifølge dagens meningsmålinger, er Sosialdemokratene med Olaf Scholz som kansler, sier generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité, Kate Hansen Bundt, til Nettavisen.

- Men dette kommer an på om han får til en koalisjon eller ikke. Han vil strekke ut hånden til De grønne. Disse to partiene deler mange av de samme oppfatningene om økonomisk politikk, klimainnsats, behovet for modernisering av Tyskland innen infrastruktur og digitalisering. Og ikke minst er de enige om økt minstelønn, og en rekke reformer innen boligpolitikk og pensjonssystemet, som skal avhjelpe de sosiale ulikhetene mellom fattig og rik som har utviklet seg de senere årene, sier Bundt.

Les også: Det grønne trollet

- Men Sosialdemokratene og De grønne får ikke flertall uten Fridemokratene, som er et lite næringslivsvennlig parti som ligner litt på Venstre her i Norge. De er strenge motstandere av for mye offentlig pengebruk, som jo disse reformene vil måtte koste. De er mer et skattekutt-parti, sier Bundt.

Europas dronning abdiserer

Angela Merkel har en årrekke tronet som Europas dronning, og vil utvilsomt etterlate seg et maktvakuum i europeisk storpolitikk. Hun har opparbeidet seg langt mer erfaring enn noen av de andre kanslerkandidatene gjennom mangeårig krisehåndtering med flyktningkrisen, euro-krisen, Brexit, Trump og pandemien for å nevne noen.

Merkels avgang vil også få betydning i EU, ettersom hun har vært den mest dominerende politikeren i unionen. Mange stiller seg derfor spørsmålet om hvem som overtar lederrollen i EU. Scholz mangler per dags dato pondus. Frankrikes president Emmanuel Macron, Italias statsminister Mario Draghi og leder av EU-kommisjonen Ursula von der Leyen er tunge navn som trekkes fram som mulige arvtakere. For at Macron skal lykkes, er han avhengig av suksess i det franske valget neste år.

Tyskland er EUs mest folkerike land og sterkeste økonomi, og den tyske kansleren vil derfor i uoverskuelig fremtid spille en viktig rolle i europeisk politikk. Det gjelder også for Norge.

- Tyskland er veldig viktig for Norge. Vi deler oppfatningen av at vi trenger multilaterale systemer med internasjonale kjøreregler basert på rettsprinsippet. Her er Tyskland til forskjell fra mange andre stormakter, veldig lik en småstat som Norge, sier Bundt.

- Kan bli vanskeligere for norsk olje- og gass-politikk

Blant de om lag 60 millioner stemmeberettigede i Tyskland, kan det se ut til at klima seiler opp som en av de viktigste sakene. Tysklands neste regjeringen vil kunne potensielt stikke kjepper i hjulene for norsk gass- og oljepolitikk.

- Politisk har veien for Norge gått gjennom Berlin før vi får støtte i EU. Økonomisk er Tyskland veldig viktig for Norge. 30 prosent av tysk gassforbruk kommer fra Norge. Vi har et energifelleskap som har vært kjempeviktig for Norge. Jo sterkere De grønne blir, jo vanskeligere blir det å videreføre dagens olje- og gasspolitikk for Norge. De grønne er motstandere av karbonfangst- og -lagring som Norge prøver å fremme i EU. De skal ha et karbonfritt samfunn og skal kutte utslippene mer enn de andre partiene, og vil ikke ha mer gass med CO2, men ønsker mer hydrogengass, sier Bundt.

Les også: Tyske aktivister truer norsk milliardær: Kan overta tusenvis av Ivar Tollefsen-leiligheter i Berlin

- Det største usikkerhetsmomentet for Norge, er hvor stort gjennomslag De grønne får i klimapolitikken. Det er viktig hvor sterke de blir, og om de skal regjere med Kristendemokratene eller Sosialdemokratene. Hvis det blir en trafikklys-koalisjon med Sosialdemokratene som sterkeste parti, så får De grønne større gjennomslag enn hvis de regjerer med Kristendemokratene, sier hun.

- En rakett i baken på det grønne skiftet

Miljøpartiet De Grønne mener De grønnes sannsynlige inntog i den tyske regjeringen vil kunne føre til et taktskifte i det grønne skiftet her til lands.

- Dette er veldig godt nytt for trøkket på et norsk grønt skifte, som setter ressurser og kompetanse inn på å utvikle det fossilfrie næringslivet. De tre som nå sitter ved Hurdalssjøens bredder, får en kjempesjanse til å markere den virkelige starten på det grønne skiftet. Valget i Tyskland kan bli den mest konkrete raketten i baken på dette skiftet, sier påtroppende stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG) til Nettavisen. - En tysk regjering med De grønne vil føre til at Tyskland blir stadig mer lunken til den norske ideen om at vi skal levere mye gass til Tyskland i lang tid framover. Grunnlaget for den norske strategien der EU og ikke minst Tyskland trenger norsk gass som en bro til det utslippsfrie samfunnet, kommer til å svekkes. Dette skjer kanskje ikke over natta, men blir en ny omdreining på den svekkelsen som allerede er der, og som den norske regjeringen og norske olje- og gass-interesser gjør sitt beste for å se bort fra, sier Hansson.

Rødt-grønt-rødt-samarbeid på venstre fløy?

Det har også blitt spekulert på et annet regjeringsalternativ helt på venstresiden. Spekulasjonene går ut på at SPD og De grønne kan inngå i et regjeringssamarbeid med det ytterste venstrefløy-partiet Die Linke – et såkalt rødt-grønt-rødt-samarbeid (R2G). Kristendemokratene har under valginnspurten benyttet anledningen til å hause opp risikoen for en R2G-koalisjon som et mulig utfall av valget. Formålet har trolig vært å skremme vekk velgere fra SPD. SPDs kanslerkandidat Olaf Scholz har antydet at han holder døren åpen for Die Linke, men analytikere tolker det dit hen at han bruker dette strategisk for å styrke sitt eget forhandlingsrom får å få Fridemokratene inn i sin eventuelle tre-parti-koalisjon. Die Linke er et småparti som består av sosialdemokratiske avhoppere, sosialister og tidligere kommunister. Partiet er sterke NATO-motstandere og EU-skeptikere. I partiprogrammet stadfester Die Linke at de ønsker å oppløse NATO og erstatte alliansen med en «kollektiv sikkerhetssamarbeid som også involverer Russland». Selv om Scholz ikke har helt avvist muligheten for et R2G-samarbeid, har han gjort det klinkende klart at Die Linke i så fall er nødt til å forplikte seg til NATO og det transatlantiske samarbeidet, ifølge den tyske dagsavisen Tagesspiegel.