Gå til sidens hovedinnhold

Valgkampstart på halv Stang

Det er en skandale for Høyre at Fabian Stangs distriktsfiendtlige holdninger avsløres, mener Bunadgeriljaen på Helgelandskysten.

Av Line Rønning Føsker, Bunadgeriljaen Ytre Helgeland. Dette er et debattinnlegg, som gir yttrykk for skribentens meninger.

I den gryende valgkampen har Fabian Stang fyrt seg opp over Trygve Slagsvold Vedums innspill om å kjøpe vaksiner utenfor det internasjonale samarbeidet. Uavhengig av de politiske uenighetene ender Stang opp med å avsløre store og overtydelige distriktsfiendtlige holdninger i sitt innlegg i Nettavisen 6. januar.

Det er en skandale for Høyre at slike holdninger avsløres – fordi man lett kan tro at dette er holdninger som representerer partiet. Det får vi virkelig ikke håpe. Har man ingenting lært av distriktsopprøret, og de påfølgende resultatene i kommune- og fylkestingsvalget i 2019?

Les mer: Kjære Trygve - politikken din er koselig, men farlig

Slike holdninger kan bare forklares med kunnskapsløshet. Det er selve denne mangelen på kunnskap og innsikt i statlig drift og distriktene som slår oss, og det er skremmende. Slike som Stang griper ofte tak i en overskrift om dårlig kvalitet på noe utenfor byene, og gjør det til en sannhet, «sånn er det på bygda»: Der må man da kunne nøye seg med «kos og medmenneskelighet», men «profesjonell bistand» kan man bare få «gjennom lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid».

Stang nevner her blant annet lokalsykehusene, og setter dem altså opp som en MOTSETNING til lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

Det er tydelig at han ikke veit at lokalsykehusene, som for eksempel vårt lokale Helgelandssykehus i Sandnessjøen, består av folk med utdanning og arbeidserfaring fra de største universitetssykehusene i Norden, at de leder forskningsprosjekter i samarbeid med disse, og i perioder jobber i hele verden.

Gunnar Stavrum: Rett utfor stupet med Arbeiderpartiet og partileder Jonas Gahr Støre

I slike kompetansemiljø utdanner vi også våre - og dine -nye leger, Fabian. Uten lokalsykehusene hadde Norge ikke hatt kapasitet til å utdanne fastleger eller legespesialister i det hele tatt.

Det er på disse mellomstore og mindre sykehusene at kvinner er mest fornøyd med sitt føde- og barselsopphold. Det er ingen grunn til at profilerte politikere skal løfte opp myten om at kvaliteten på lokalsykehus er dårlig. I tillegg til å forfekte usannheter tråkker Stang på profesjonelle fagfellesskap og distrikts-Norge som helhet med utspillet sitt.

Vi er vant til at sentrale politikere fra både venstre- og høyresiden uttaler seg sleivete om distrikt, fordi de ikke kjenner forholdene og kvalitetene i livet her – men det er sjelden at de går til det skrittet å snakke ned profesjonene. Det virker skremmende lett for Stang å så tvil om kompetansen og kvaliteten til både leger på lokalsykehusene, politi på de lokale kontorene eller ambulansepersonell som jobber i mindre fagmiljø.

  • At fagmiljøene kan jobbe sammen og holde kontakt over geografiske avstander virker helt ukjent for ham.
  • At korona-pandemien har vist oss at det er viktig med flere enheter enn kun de store sentraliserte, ser han ikke.
  • At distriktene må ha trygghet i form av helsetjenester, politi og beredskap for å kunne drifte matproduksjon, kraftkrevende industri eller forskning innen blå næring virker ikke å affisere.

At samfunnets hurtige endringer gjør at man må ha mulighet til å ta utdanning i voksen alder, utenfor universitetsbyene, som for eksempel på Nesna, det veit vi. Vi er usikre på om Fabian veit. Og de partiene som ikke har skjønt dette nå, kan se langt etter et valgskred til høsten.

Det er synd hvis Stang tror at folk i distriktene kjemper for «alt er best på bygda» og kun engasjeres av å bevare og konservere. Det samme uttrykte Erna Solberg dagen etter siste valg, da hun forklarte Sp sin fremgang med at Høyre forandrer Norge for å henge med i forandringene i verden, og at partiet derfor blir «for moderne» for noen.

Til dette vil vi si: Vi står på for utvikling! Men om utvikling er synonymt med at vi skal klare oss uten viktige samfunnsmessige funksjoner, må vi sette ned foten å si ifra, og åpne opp noen perspektiver.

Selv etter stor digital utvikling i pandemien, så skal vi ikke ha SFO på Snap eller fødsel på Skype.

Om Fabian ble alvorlig syk på Vega eller Lovund på neste cruise langs kysten, ville han foretrekke å få livreddende behandling lokalt? Eller ville han takke nei, fordi han prinsipielt vil behandles i Oslo?

Det er kanskje det spørsmålet som er mest nærliggende for ham å tenke over, mens vi andre tar jobben med å utvikle distriktene på dugnad.

Les også: Oslo Høyres gruppeleder: – Jeg trekker meg

Det er farlig å tro at «robust» og «trygt» betyr «stort». Vi undres om robusthet brukes for å slippe å si at det egentlig handler om å skaffe en bedre bunnlinje i de ulike statlige foretakene.

Det er ikke vist forskjeller i kvalitet på store og mindre sykehus i Norge. I en fødsel er det viktigste kvalitetskriterium at jordmora kan jobbe mest mulig en-til-en med fødekvinnen. På de store kvinneklinikkene skjer det avvik fordi overbelastning og underfinansiering gjør at de ikke alltid har kapasitet til dette. Det gir et lite «robust» inntrykk. Det er likevel ingen som går ut med skremsler om at fødende ikke bør føde i byene.

Noe slikt ville være useriøst og farlig. Lite konstruktivt. Fint om Fabian Stang derfor slutter å velge slik bakoverlent og nedlatende retorikk.

Reklame

Ny Pyton-bok: Dette er Tommy Sydsæters favoritthistorier med Rhesus Minus

Kommentarer til denne saken