*Nettavisen* Nyheter.

Valpene døde fordi dyrlegen var alene på jobb

Foto: Øyvind Johansen (Avisa Nordland)

Da den drektige Norfolk terrieren ikke klarte å få ut valpene, ringte Ingjerd til veterinærvakten.

- Jeg har hatt noen kull fra før og skjønte at noe var galt, sier Ingjerd Fagerbakk.

Hjelpeløst ble hun vitne til at valpene ble dødfødt fordi veterinæren ikke fikk nødvendig medisinsk assistanse.

- Jeg er ikke ute etter å henge ut verken personer eller dyreklinikken. Jeg ønsker bare å belyse at dyrene våre ikke alltid får den hjelpen de trenger selv om det er en veterinærvakt på jobb. Det burde de få, sier hundeeieren på Hunstad til Avisa Nordland.

Fikk dem ikke ut
Det var natt til søndag for en uke siden at hunden, som til daglig bor hos Fagerbakks datter i Stavanger, skulle ha valper. Fagerbakk forsto etter hvert at fødselen ikke gikk slik den skulle.

- Hun presset og presset, men fikk ikke ut noe, sier hun.

Den erfarne hundeeieren ringte til veterinærvakta. Hun fikk beskjed om å komme til Dyrlegene på Skeidhaugen.

Måtte ha keisersnitt
Der ble det konstatert at det måtte keisersnitt til for å berge de ufødte valpene. Men det kunne ikke veterinæren som hadde vakt gjøre uten medisinsk assistanse. Natt til søndag klarte ikke veterinæren å få tak i folk som kunne stille opp.

- Dermed ble jeg vitne til at begge valpene døde, sier Ingjerd Fagerbakk:

- Hadde det blitt utført keisersnitt, kunne vi kanskje ha berget minst én av dem.

Får kjemperegning
Hun synes det er trist at dyreeiere ikke får den hjelpen de trenger gjennom ordningen med veterinærvakt.

- Det er nok mange som tar for gitt at de får hjelp. Men det virker som om det er tilfeldig om man får det eller ikke.

- Det koster kanskje for mye å ha flere på vakt samtidig i helgene?

- Ja, men regningen som jeg får etter den natta er uansett på rundt 20.000 kroner. Så for oss som har dyr, er det ikke pengene som er avgjørende, men at man får hjelp, sier Ingjerd Fagerbakk.

Ikke stor nok by
Eier og veterinær Linda Bakken Bøe ved Dyrlegene Bodø beklager at det ikke lot seg gjøre å gjennomføre et forsvarlig keisersnitt denne natta.

- Veterinærvaktordningen er i første rekke opprettet for at veterinær kan tilkalles til gårder i akutte tilfeller. Og tilskuddet vi får fra det offentlige rekker ikke til mer enn én person på vakt, sier Linda Bakken Bøe og legger til:

- En by på Bodøs størrelse er ikke stor nok til at vi kunne hatt en fullverdig døgnåpen dyreklinikk her. Det ville blitt et stort underskuddsprosjekt.

Hun påpeker at den magre bemanningen om natta innebærer en viss risiko for at ikke alle får hjelp når de trenger det.

- Dersom veterinærvakta hadde blitt utkalt til en gård på Kjerringøy, ville vi kanskje ikke kunnet hjelpe Fagerbakk på mange timer. Det er bare sånn virkeligheten er, sier veterinæren.

Ser på løsninger
Hun opplever at folk i Velferds-Norge har veldig høye forventninger til hva slags tjenester man kan få midt på natta. Og i en by som tikker mot 50.000 innbyggere, ser hun at det kan være behov for en beredskapsordning også innenfor anestesi på kjæledyr.

- Derfor ser jeg for tiden på hva slags løsninger som kan være mulig å få til. For eksempel om det er mulig å få noen form for tilskudd fra det offentlige, sier Linda Bakken Bøe og understreker at hun snakker på vegne av seg selv og ikke bransjen som sådan.

- Gjelder ikke samme utfordringene dersom det oppstår akutte situasjoner på en gård?

- På en gård skal det veldig mye til for at man ikke klarer å gjennomføre et keisersnitt. Da har man som regel en rutinert bonde som kan bistå. Og de har også en pragmatisk tilnærming til saken - de gjør sitt beste og vi gjør vårt beste. Og så er det det beste vi kan få til, sier Linda Bakken Bøe.

Les flere saker fra Avisa Nordland.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.