Borgarting lagmannsrett har dømt Staten ved Pasientskadenemnda til å betale i overkant av 6,6 millioner i erstatning, og over en halv million i sakskostnader. Erstatningen kommer på toppen av 5,5 millioner kroner som tidligere er utbetalt.
- Dommen var som forventet. Dette er en over snittet flink dame som ble rammet av en vaksine. Hun tok støyten for oss alle. Så kverulerer staten og lever i en verden der ingen tjener mer enn 400.000 kroner, og sykeliggjør henne på alle mulige måter, sier en oppgitt advokat Helge Husebye Haug til Nettavisen. Han er kvinnens prosessfullmektig.
Haug har prosedert mange vaksinesaker for retten, og sier at mens lovgiver egentlig ønsker at skadelidte skal få erstatning for de skader de har fått ved å ta vaksine, så kjemper embetsverket hardt for å fjerne sammenhengen mellom sykdom og vaksine, og dermed også minimere utbetalinger til folk som må lide fordi samfunnet ønsket at de skulle ta vaksine.
Svenn Wold Gaulen, avdelingsdirektør for rettssaksavdelingen i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, sier at staten vil vurdere å anke saken.
- Vi har nettopp mottatt dommen, og har ikke hatt tid til å sette oss inn i den. Ankefristen blir brukt til å gå grundig gjennom avgjørelsen. Før den tid kan vi ikke uttale oss ytterligere, kommenterer han til Nettavisen.
Hadde lang karrière foran seg
Kvinnen var nyutdannet bioingeniør da hun i 2009 tok vaksinasjon med svineinfluensavaksinen Pandemrix. Kort tid etter å ha tatt vaksinen, ble kvinnen syk. Senere fikk hun diagnosen ME (utmattelsessyndrom). I 2019 ble hun 100 prosent ufør.
Siden 2016 har kvinnen kjempet en rekke runder med staten for å få erstatning for tapene som vaksinen har påført henne.
Fra 2012: - Søk erstatning!
I begynnelsen av 2020 utbetalte staten en erstatning på litt over 5,5 millioner kroner for påførte samt fremtidige utgifter.
Deretter gikk kvinnen til sak for å få dekket men-erstatning og fremtidig inntektstap. Kvinnen tapte saken i Oslo tingrett, men har vunnet fram i lagmannsretten.
Fra 2014: Over 73 millioner kroner i svineinfluensaerstatning
Staten mente i hovedsak at det gjelder er skjerpet beviskrav når man skal sannsynliggjøre en fremtidig inntekt. Staten mener at man ikke kan bevise at kvinnen ville hatt en karriere i full jobb som bioingeniør.
Dette mente lagmannsretten
Det avviser lagmannsretten.
«Foranlediget av statens anførsler, bemerker lagmannsretten at det må legges til grunn at (kvinnen) uten skaden ville levd et aktivt liv med full jobb og vel så det» skriver lagmannsretten. Retten mener at til tross for høye beviskrav, så må man likevel anta at kvinnen ville hatt en normal karrière i tråd med sin utdanning
«Alt i alt finner lagmannsretten sannsynliggjort at (kvinnen) uten skaden ville ha fortsatt som bioingeniør i det offentlige helsevesen i et par år og deretter gått over i det private helsevesen. Retten legger til grunn at hun i det offentlige helsevesen ville blitt avlønnet på nivå med gjennomsnittet for bioingeniører i det offentlig helsevesen de aktuelle år. Videre finner retten det mest sannsynlig at det ville tatt litt tid før (kvinnen) etter overgang til privat helsevesen ville kommet opp på gjennomsnittslønn for bioingeniører i slike stillinger» skriver lagmannsretten. Retten beregner deretter en lønn basert på gjennomsnittlig lønn for yrket hun hadde valgt og karrièren hun trolig ville hatt, minus (en del av) erstatning hun tidligere har fått utbetalt.
Etter at nordmenn tok Pandemrix-vaksinen mot svineinfluensa i 2009, har hundrevis av mennesker fått varige men som følge av vaksinen.
I 2019 gjorde Norsk pasientskadeerstatning (NPE) en oppsummering i anledning at det hadde gått ti år. Da hadde NPE mottatt 801 søknader og utbetalt nærmere 350 millioner kroner i erstatning.