Da Terje Wagenius var ferdig med arbeidskonflikten med tidligere arbeidsgiver, fikk han erstatning og ble 100 prosent ufør. Konflikten hadde vært en psykisk påkjenning. Ikke visste han, at han nå skulle kjempe en ny kamp - nå mot Nav.
I stedet for å godta et feil vedtak, tok han opp kampen mot Nav og vant. Likevel har han tapt. Nav mener at de ikke var skyld i feil vedtak, og nekter derfor å dekke hans kostnader. På toppen av belastningen med å stå i en slik konflikt, måtte han selv betale for å rette opp feilen som ble begått mot ham.
- Det var jævlig. Det har slitt på kroppen og psyken, og det har ikke bare gått utover meg, men også familien. Det har vært en tung tid, sier Terje Wagenius i dag. Du kan se intervjuet med ham her.
Lønn eller erstatning
Det startet i desember 2014. Terje Wagenius ble sagt opp fra sin stilling i Synnøve Finden AS. Han bestred oppsigelsen, og saksøkte Synnøve Finden med krav om erstatning. I et forlik ble partene enige om et sluttvederlag «tilsvarende 12 måneders lønn». Legg merke til tekstens i kursiv. Den skulle bli avgjørende.
Wagenius har vært 50 prosent ufør siden 1995, og i juli 2015 ble han innvilget 100 prosent ufør på grunn av slitasjene som arbeidskonflikten hadde påført.
Men i 2016 krevde Nav tilbakebetalt 180.000 kroner som Wagenius hadde fått utbetalt i uføretrygd for 2015. Bakgrunnen var inntektsopplysninger fra Skatteetaten som viste at sluttvederlaget fra Synnøve Finden ble regnet som lønn.
Wagenius var uenig i at pengene kunne ansees som lønn, men hadde hele tiden ment at pengene var erstatning «tilsvarende 12 måneders lønn» . Han viste blant annet til at inntekten verken hadde vært pensjonsgivende eller dannet grunnlag for feriepenger.
Raser mot strafferentene til Nav: – Dypt urettferdig
- Ren terror
Nå startet en flere år lang kamp mot Nav, der Wagenius fikk hjelp både fra en god venn og hyret inn advokat. En mengde ulike vedtak og klager på disse har vokst seg til en betydelig papirbunke gjennom årene.
- Måten Nav har behandlet ham på, er ren psykisk terror. De har hele tiden gjort vedtak til egen gunst. Nav forventer at folk gir seg og ikke orker å kjempe mer, men Terje gir seg jo ikke, sier kona Hege Breen Wagenius. Hun jobber på et bo- og servicesenter i Foldal og har sett flere som har gitt opp å kjempe mot Nav-vedtak de var uenige i.
- Veldig mange Nav-brukere er så dårlige at de ikke orker å si imot vedtak de er uenige i, sier hun.
Fikk rett
Nettavisen er gitt tilgang til dokumenter som viser en lang og tung kamp mot byråkratiet. Saken starter i Nav Alvdal. Deretter gikk den til Nav Arbeid og ytelser i Trondheim og til Nav klageinstans Midt-Norge. Advokater blir involvert og mange brev senere, var saken på vei til Trygderetten.
Men den kom aldri til Trygderetten. I 2018 omgjorde Skatteetaten vedtaket om å beskatte erstatningen fra Synnøve Finden AS i 2014 som lønn. Nå endret også Nav sitt vedtak, ga Wagenius rett, og lot ham beholde 100 prosent uføretrygd fra juli 2015.
Nå skulle alt være bra. Feil Nav-vedtak var rettet opp. Men saken mot Nav hadde kostet penger - totalt 184.000 kroner i advokatutgifter - altså mer enn de 180.000 kronene som Nav krevde tilbakebetalt.
Men måtte betale saksomkostninger
Til tross for feil vedtak, avslo Nav å betale Wagenius sine saksomkostninger. Personene som behandlet søknaden om dekning av saksomkostninger, var de samme som hadde behandlet trygdesaken til Wagenius.
Nav mente nå at endringen i Nav-vedtaket skyldtes endring i informasjonen til Nav. Skatteetaten hadde nemlig endret sitt vedtak for skatteåret 2015, slik at erstatningen fra Synnøve Finden ikke lenger ble ansett som lønn. «Det faktiske grunnlaget i saken endret seg, og vilkårene for dekning av saksomkostninger vurderes følgelig ikke oppfylt» skriver Arbeids- og velferdsdirektoratet i avslaget på dekning av sakskomkostninger.
Nav mener at saksomkostninger ikke skal tilkjennes fordi «endringen til klagers gunst skyldes forhold utenfor NAVs kontroll» og at deres tidligere vedtak derfor var riktig ut fra den informasjonen som forelå på tidspunktet.
Høyesterett har gitt Nav full støtte for dette synet. I denne avgjørelsen i desember 2021 slo Norges øverste domstol fast at «Forvaltningsloven § 36 ga ikke grunnlag for å kreve sakskostnader fordi endringen av et forvaltningsvedtak skyldtes forhold utenfor forvaltningens kontroll».
Nav krever gigantisk barnebidrag for bortført sønn: - Galskap
Nav tok selvstendig vurdering
Men Wagenius avviser at informasjonen om at inntekten var erstatning og ikke lønn, var ny for Nav, men mener tvert imot at Nav tok en selvstendig vurdering av om inntekten var lønn eller erstatning.
- Vi sa jo fra helt fra starten at dette ikke var lønn, men det ville ikke Nav høre på, sier Wagenius. I sluttavtalen står det at sluttvederlaget ikke er pensjonsgivende, men dette polemiserer Nav imot. At Nav tok en selvstendig og feilaktig vurdering av sluttavtalen, kommer blant annet fram i et brev fra Nav Arbeid og ytelser Trondheim i 2017, sier Wagenius.
I brevet skriver Nav at «det ikke stemmer at sluttvederlaget ikke er pensjonsgivende. Utbetalingen på 193.812 kroner er innrapportert som ordinær lønn til Skatteetaten og det er foretatt ordinært skattetrekk av beløpet».
- At Nav ikke forstår sluttavtalen, er godt innenfor Navs ansvarsområde, sier Wagenius.
Hvem som gjorde feil, er uvisst. Om det var Synnøve Finden som rapporterte utbetalingen feil til skattemyndighetene, eller om det var skattemyndighetene som vurderte feil, eller Nav som vurderte feil. Det var uansett ikke Wagenius sin feil, men han sitter igjen med regninga.
Forskjells-Norge: Ann Kristin ble forfulgt av Nav etter å ha vunnet to rettssaker
- Syke mennesker blir herjet med
Wagenius er ikke alene om å måtte betale saksomkostninger til tross for at han har fått medhold i Nav-saker.
- Rettssikkerheten til syke og arbeidsuføre blir fraværende når Nav får lov å praktisere loven på denne måten. Det er Nav som har en plikt til å innhente alle relevante opplysninger i en sak, før de saksbehandler og fatter et vedtak, sier leder Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen.
AAP-aksjonen er en forening som ble stiftet i 2019 for å kjempe for at syke og uføre skulle få en avbruddsfri inntektssikring fra folketrygden inntil de er endelig avklart mot arbeid eller uføretrygd.
Thoresen har en fortid i Nav og leder i dag AAP-aksjonen som kjemper brukeres kamp mot Nav.
- Disse sakene forteller oss at syke mennesker blir herjet med, først av Nav, så av rettsvesenet. Arbeidsuføre er den tapende part hele veien. Vi trenger lovendring, holdningsendringer og nye arbeidsrutiner i Nav, sier Thoresen til Nettavisen.
Også i 2020 kommenterte hun denne Nav-praksisen. Da fortalte flere advokater til Dagsavisen at Nav hadde endret praksis og at «– Ny Nav-praksis skremmer folk fra å kreve sin rett».
Hun er tydelig på at en allerede svak gruppe, har blitt enda svakere på grunn av denne endringen i Navs praksis.
- Nav-klientene ble salderingspost
I flere år har Steinar Folgerø hjulpet Terje Wagenius i hans kamp mot Nav. Folgerø var offentlig tjenestemann i over 30 år, og jobbet blant annet for Fylkeslegen i Oslo og Akershus, og i Kommunal og arbeidsdepartementet.
Folgerø mistenker at klientene har blitt salderingsposten etter at Solberg-regjeringen i 2015 innførte ABE-reformen. Reformen skulle effektivisere byråkratiet, og kutte budsjettene med 0,5 prosent årlig.
Den nye, strengere linjen mot Nav-klienter som klager, kom altså etter dette kravet om effektivisering.
- Jeg mistenker at dette var en måte Nav salderte på, og lot det gå utover klientene istedenfor å kutte så mye i organisasjonen, sier Folgerø.
Advokat
- Det er mye sannheten i ordene: «En ting er å ha rett. En annen ting er å få rett» sier advokat Knut Arne Holthe.
Han førte saken for Terje Wagenius og har hjulpet mange mennesker i kampen mot forvaltningsapparatet. Han har frarådet Wagenius fra å gå videre med saken, fordi prosessrisikoen blir for stor. Ikke fordi Wagenius har feil, men fordi påkjenningen både mentalt og økonomisk blir for stor, og fordi Nav har langt større ressurser til å føre saken for domstolen.
Han mener at Nav i denne saken misbruker forvaltningsloven § 36, som sier at saksomkostninger ikke skal tilkjennes når «endringen av et forvaltningsvedtak skyldtes forhold utenfor forvaltningens kontroll». I dette tilfellet mente Nav at det var skattedirektoratet som hadde endret inntekten fra lønn til erstatning.
Men Holthe har hele tiden påpekt at Wagenius påpekte overfor Nav at inntekten ikke var lønn, og Nav argumenterte for at det var snakk om lønn. og at det derfor i realiteten er Navs syn på inntekten som har blitt endret. Ikke informasjonen som Nav har fått.
De færreste orker å kjempe
Holthe sier at de færreste orker å stå løpet så langt som Wagenius har gjort, men at de fleste gir opp lenge før saken blir behandlet i overordnet instans.
- I mange tilfeller er personene så skadet og nedbrutt at det er utenkelig for dem å stå et langt løp mot et tungt maktapparat med alle ressurser. For eksempel er klagefristene når vedtak er fattet i første instans er gjerne svært knappe, normalt tre uker, mens maktapparatet selv bruker all den tid og alle de ressursene som er nødvendige for å forme et endelig vedtak, sier han.
Han påpeker at når forvaltningen også har denne høyesterettsavgjørelsen i ryggen, så må Stortinget på banen hvis man ønsker en endring i hvordan forvaltningen behandler menneskene forvaltningen er satt til å hjelpe.
Nav: - Ny gjennomgang
Nettavisen har sendt over hele denne artikkelen til Nav, og Wagenius har løst etaten fra taushetsplikten. Nav svarer skriftlig at de nå ønsker å ta en ny gjennomgang av saken.
- Vi er opptatt av å møte personer som kommer til oss på en god måte, og forstår godt at Wagenius har opplevd saken som krevende. Vi skal nå ta en ny gjennomgang av saken hans og gjøre en ny vurdering av om vilkårene for å få innvilget sakskostnader etter forvaltningsloven er oppfylt. Han vil bli informert om resultatet av vurderingen når det er klart, sier avdelingsdirektør Anja C. Hildonen i Nav til Nettavisen.
Hildonen sier at det er vanlig forvaltningsskikk i Nav at de samme saksbehandlerne som behandlet hovedsaken, også behandler spørsmål om dekning av saksomkostninger.
- Når det gjelder problematiseringen av at det er de samme saksbehandlerne som behandlet den opprinnelige saken som også behandlet søknaden om dekning av sakskostnader, så er dette i tråd med både habilitetsreglene i forvaltningsloven og kravene til god forvaltningsskikk. Saksbehandlere i NAV behandler saker i henhold til det regelverket de er satt til å forvalte. På samme måte er de også opptatt av å gjøre nye vurderinger når vedtak klages på og rette opp i saker hvis det viser seg at vi har gjort feil. Vi i NAV er helt avhengige av tillit for å gjøre jobben vår, og det oppnår vi ved å være åpne, følge regelverket vi forvalter og rydde opp hvis vi gjør feil, sier hun.