Siden Russlands president Vladimir Putin besluttet å invadere Ukraina den 24. februar har mye skjedd, og ukrainske styremakter har i takt med det som skjer på slagmarken – endret mentalitet og målsetning. Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba tar nå til orde for at ukrainske styrker ikke vil vike en tomme før hele landet igjen er under deres kontroll.

– I de første månedene av krigen, anså vi det som en seier hvis vi kunne klare å få de russiske styrkene til å trekke seg tilbake til områdene de okkuperte før 24. februar og betalte for skadene de har påført, sier Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba til Financial Times.

Men nå har som nevnt ambisjonsnivået økt. De gamle holdepunktene er ikke lenger noe Ukraina sier seg fornøyd med.

– Nå, hvis vi er sterke nok ved den militære fronten, og vi vinner kampene i Donbas, vil det være helt avgjørende for krigens dynamikk. Selvfølgelig vil «seier» for oss tilsi at vi at vi har klart å frigjøre resten av våre landområder, sier utenriksministeren til avisen.

I praksis vil det si at Ukraina ikke nøyer seg med noe mindre enn at russerne slås helt tilbake til Russland, noe som vil si at områder som Krim og regioner i Donbas, som har vært under prorussisk styre helt siden 2014, også skal under ukrainsk styre igjen – for at Ukraina skal se på det som en fullkommen seier.

Ønsker enda mer militærstøtte

Da Russland invaderte Ukraina, angrep de fra alle kanter. De kom med styrker i øst, nord, vest og sør. I hovedsak var det i Øst- og Sør-Ukraina de gjorde størst fremskritt og fikk mest fotfeste.

Det har ført til at mange viktige forsyningslinjer, og havner i Ukraina, ikke lenger er mulige å benytte.

Kuleba sier at det kun er et russisk nederlag som vil gjøre det mulig for Ukraina å igjen åpne havnene mot Svartehavet – og med det eksport av varer.

– Hvis Kyiv mottok enda mer militærstøtte, vil vi være i stand til å kjempe russerne ut av Kherson-regionen, nedkjempe den russiske flåten i Svartehavet og frigjøre passasjen, sier han.

Les også: Mener russerne mislykkes på alle fronter: - Dette var en måte å spille ned situasjonen på

Dette er støtten Ukraina har fått

Siden krigens start har Ukraina, med landets president Volodymyr Zelenskyj i spissen, bedt verdenssamfunnet innstendig om våpenhjelp.

Til å begynne med var responsen heller laber. Mange land så ut til å vegre seg, og her til lands ble et stortingsvedtak fra 1959, som tilsa at «Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig» brukt som argument.

Fire dager etter invasjonen tok til, hadde pipen fått en annen lyd. Støre uttalte da at regjeringen hadde besluttet å gi våpen til Ukraina likevel. Siden den gang har Norge donert 4.000 panservernraketter (M-72) og om lag 100 luftvernmissiler (Mistral).

Norge er langt fra alene om å ha sendt våpen til Ukraina. I alt 31 land har bidratt på våpenfronten, både med faktisk materiell og finansiering.

Den aller største giveren er USA, som har gitt Ukraina mer enn 29 milliarder kroner i militærstøtte og våpen verdt 1,6 milliarder kroner.

Ukraina har også fått tyngre militært materiell donert fra Polen, Tyskland, Frankrike, Tsjekkia og USA. I april sendte Polen over 200 stridsvogner (T-72) og Tyskland sendte om lag 50 luftvernpanservogner. USA har også bistått med Mi-17 helikoptre, Howitzer artillerisystemer og droner.

Skytevåpen

Den aller største andelen av donerte våpen Ukraina har mottatt er lettere våpen i form av skytevåpen og ammunisjon.

Disse er lette å ta i bruk, krever ikke nevneverdig opplæring og veier lite, så de er lette å transportere til der de behøves.

Missiler

Siden Russland gikk til invasjon har Putins styrker benyttet seg mye av artilleri og bomber, som igjen har ført til store skader i byene der kampene har vært hardest. Russerne har også et stort antall pansrede kjøretøy og stridsvogner, som har gjort stor skade.

Skal man kunne utkjempe tyngre militære kjøretøy, rekker det ikke med skytevåpen. Det må tyngre skyts til.

Ukraina har derfor etterspurt – og fått tilsendt – store kvantum med panservernmissiler og panservernraketter. Også disse er forholdsvis lette å ta i bruk, og krever ikke mye opplæring.

USA har bistått med over 7000 Javelin-missiler, et våpen som ifølge rapportene har vært veldig hendige for de ukrainske styrkene. Med disse kan man fyre av missilet, forså løpe i dekning – og missilet gjøre resten av jobben.

Eksempler på andre panservern som er donert til Ukraina er Stingermissiler, de tyske luftvernpanservognene Gepard og missilsystemet S-300.

Storbritannia har også donert en type sjømålsmissil, som kan brukes til å ta ut russisk skip og fartøyer til havs. Dette er tenkt å hjelpe ukrainske styrker i å kunne forsvare havnene de fortsatt har kontroll over, og hindre russiske fartøyer i Svartehavet å komme for nære.

Tyrkiske og amerikanske droner

Siden krigen brøt ut har det hyppig versert videoer og meldinger i sosiale medier om den tyrkiske angrepsdronen Bayraktar, eller Baykar Bayraktar TB2 som den egentlig heter.

De har nærmest blitt et symbol på ukrainernes motstandskraft, og det har blant annet blitt laget sanger om hvor suksessfulle de har vært i krigen.

Både Tyrkia og USA har donert droner til Ukraina, og brukes til å tilintetgjøre russiske stridsvogner og artilleristillinger.

Nøyaktig hvor mange droner Ukraina har mottatt er noe usikkert.

Artilleri

Det nyeste, og kanskje de viktigste våpnene Ukraina har, og har fått donert, er artilleri.

Flere land har nå begynt å donere tyngre skyts i form av langtrekkende skytevåpen. USA, Frankrike og Tsjekkia har sendt Ukraina en rekke langdistanse-artilleri av typen Howitzer, og ifølge ukrainske militærledere har det utgjort en stor forskjell på slagmarken.

– Panservernmissiler har hjulpet med å sinke russerne, men det som har gjort størst skade på dem er artilleri. Det er det som har ødelagt flere av enhetene deres, sier en rådgiver av den ledende ukrainske kommandøren, general Valery Zaluzhnyi til The Economist.