Dette kanskje fordi massemorderen i sitt manifest skriver om den norske massemorderen Anders Breivik og er over snittet opptatt av den hvite rase. Siden president Donald Trump også er nevnt i manifestet, blir han fremstilt som en «right-winger».

Men hører han egentlig til bare på høyresida?

Manifestet til Tarrant avslører også andre viktige poenger og tendenser som er verdt å merke seg. Jeg synes det blir for enkelt og også feil hvis man utelukkende karakteriserer terroristens kaotiske politiske tanker som høyreekstreme.

I en artikkel skrevet av Trevor Loudon, den Newzealandske forfatteren, foredragsholderen og eksperten på venstreekstremisme hos The Epoch Times, blir manifestet til massemorderen nøye analysert. Slik Loudon beskriver det, røper manifestet sterke nasjonalistiske bolsjevistiske tendenser. Det er nevnt at han i tre tilfeller har brukt det nasjonale bolsjevistiske symbolet i manifestet sitt. Ett av dem til og med på forsida av dette.

Selv om jeg mener det også blir feil å kun betegne ideologien hans som venstreekstremisme slik Loudon gjør, synes jeg likevel at det er viktig å påpeke at ideologien til Tarrant inneholder tydelige elementer av sterk nasjonal bolsjevisme.

Loudon oppfatter nemlig ideologien hans som en sammenblanding av kommunisme og nazisme, godt fundert i den russiske politikeren og ideologen Aleksander Dugins tankegods. "Dugins tanker har hatt sterk innflytelse på Putins politikk. Han har vært lederen for et lite men innflytelsesrikt bolsjevistisk parti og er også lederen av Eurasia-bevegelsen, som tror på å forene Asia og Europa mot USA. Dugin og hans ideologi har støtte fra så vel europeiske fascister som stalinist-kommunister.

Det interessante ved denne tankegangen er at mange russiske nasjonalbolsjeviker ønsker å danne en brei allianse med Islam imot USA. De vil ikke ha muslimer i områder der såkalte «hvite» bor, men de ser på muslimer som sine allierte i kampen mot det store onde USA. De er imot islamsk immigrasjon, ikke fordi de er imot islamsk tro, men fordi de ser på muslimene som inntrengere i land som tilhører de hvite. Morderen formulerer retoriske spørsmål til seg selv i manifestet og hevder at han ikke har problemer med muslimer som bor i eget hjemland men bare med de som har bosatt seg «i hans land». "

Personlig synes jeg at man bedre kan forstå denne tankegangen dersom man ser på for eksempel den gode tonen mellom Russland og det islamistiske regimet i Iran, og samtidig ta en titt på russiske mediers mistenkeliggjørende og løgnaktige dekning av den europeiske flykningskrisen.

Loudon skriver videre: "I massemorderens manifest er USA ikke en venn. Massemorderen antyder at hans groteske handling vil kunne få effekt på våpenlovgivningen i USA. Han ønsker å splitte, herske og skape motsetninger i USA. Han mener for eksempel at hans bruk av våpen kan bidra til å skape konflikt mellom våpentilhengere og antivåpen tilhengere i USA og kanskje resultere i borgerkrig. Et slikt scenario vil på sikt kunne svekke USAs globale innflytelse.

Tarant virker å svært sint på USA for å ha tatt side med muslimske bosniere i Balkankrigen mot pro-russiske ortodokse kristne serbere. I manifestet tar han til orde for en «balkanisering av USA», altså en amerikansk borgerkrigstilstand."

Han skriver også i positive ordelag om Russlands politiske og militære allierte, Kina, og blandingen av marxisme, leninisme og etnisk-kinesisk nasjonalisme. Disse forekommer å ha mye til felles med ideene hans om nasjonal bolsjevisme.

“The nation with the closest political and social values to my own is the People’s Republic of China.” , skriver han i manifestet.

Videre skriver han at han har orientert seg fra kommunisme til anarkisme, til liberalisme og til noe han kaller for «eko-fascisme». Ifølge Loudon synes han ikke å være noen fan av Donald Trump:

“Were/are you a supporter of Donald Trump? As a symbol of renewed white identity and common purpose? Sure. As a policy maker and leader? Dear god no.”

Jeg har ikke lest manifestet selv, men jeg synes beskrivelsene av Loudon er tankevekkende. I disse dagene der uttrykk som alternative media, mainstream media og fake news er ganske utbredt, er det kanskje best å komme med en mer helhetlig analyse.

Er ikke medias oppgave å grave mer i dette og gi en mer helhetlig og sammensatt beskrivelse av en grusom massemorder? Stadig hører man i en polarisert tid om hestesko-effekten, der ekstreme krefter fra ytterste venstre og ytterste høyre finner hverandre. Dette er et viktig poeng i denne forbindelse.

Vi befinner oss i en tidsalder av post-sannhet. Stadig vekk settes det kritisk søkelys på allment aksepterte sannheter. Man mener at alternativ media fabrikkerer sannheter som ikke finnes, noe som igjen sterkt utfordrer mainstream-media på å bli nøyere, mer balanserte og grundigere i sine presentasjoner av sannheten.

Kanskje er årsaken intellektuell latskap eller det at ting tar tid. Dessverre ser jeg noen ganger tendenser i de viktigste mediene til at sannheten vinkles til fordel for egen posisjonering. For sannheten er gjerne det som blir fremhevet, men også det som ikke blir formidlet. Den er det som blir insistert på, men også det som blir undertrykt og underkommunisert. Det ser ut til at sannheten også kan misbrukes av politiske krefter på både venstre og høyre siden for å bekrefte egne virkelighetsforståelser.

Det blir mangelfullt og ufullstendig når en massemorders kaotiske tankegang, på tabloid vis, blir forklart kun som høyreekstremisme, når det i virkeligheten dreier seg om noe langt mer komplekst. Da blir nyhetsformidlingen også en slags post-sannhet selv, eller nærmere sagt, en ufullstendig sannhet.