For sjuende gang har Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, avgjort om drapssaken mot Viggo Kristiansen (41) skal gjenåpnes. og denne gangen ble konklusjonen en annen: Viggo Kristiansen får sin sak gjennopptatt.
Les også: Viggo Kristiansen får prøvd Baneheia-saken på nytt
Kristiansens forsvarer, Arvid Sjødin, trodde ikke saken ville bli gjenopptatt denne gangen heller.
- Ut fra erfaring, så tror jeg ikke det. Kommisjonen fungerer ikke, sa han til Nettavisen tidligere denne uken.
Advokat John Christian Elden i podkasten Stavrum & Eikeland: Politiet unnlot å kalle inn vitner: - De mente at det ikke passet inn
Vilkåret for å gjenåpne en straffesak, er at det må ha kommet frem vesentlige, nye opplysninger som kan føre til frifinnelse eller lavere straff for Viggo Kristiansen. Det mener kommisjonen at det er.
Påtalemyndigheten har varslet ny rettssak etter Baneheia-drapene. Dermed vil bevisene bli prøvd på nytt av en ny lagmannsrett..
Dømt til forvaring
Viggo Kristiansen ble dømt til 21 års forvaring. Hvis han ikke får gjenåpnet saken, kan Kristiansen bli sittende lenge i fengsel, selv om han har sonet ferdig de 21 årene han ble idømt.
Kriminalomsorgen har vurdert om han skal løslates i september 2021, men har kommet til at forvaringsdommen bør forlenges med fire år, skrev NRK tidligere i februar. Det er domstolen som til slutt avgjør dette.
Spørsmålet har ingenting med gjenopptakelse av saken å gjøre.
Seks ganger tidligere har kommisjonen vurdert at det ikke finnes vesentlige bevis som tilsier at Kristiansen er uriktig dømt.
De siste årene har stadig flere sådd tvil om dommen, og ment at den bør gjenopptas. Blant dem, er Nettavisens nyhetsredaktør Erik Stephansen: Nå er vi ikke så skråsikre lenger
Tvilen om dommen
Kritikken fikk fart med boka «Drapene i Baneheia» av Bjørn Olav Jahr, som konkluderte med at Andersen drepte jentene alene, og at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt.
– Jahr er en journalist som nå opptrer både som politietterforsker, dommer og jury. Plutselig har han fått nye utdannelser og titler. Det er skremmende at en journalist setter seg over fagfolk, sa Andersens mor da boka kom ut.
Flere har gått gjennom bevisene i saken, og påpekt manglene av bevis mot Viggo Kristiansen. Sist i dokumentarserien «Baneheia – kampen om sannheten» på TVNorge. Også NRK har gjort en grundig gjennomgang av saken.
Også jusseksperter har trukket sverdet for mannen som ble ansett som et monster av almenheten tidlig på 2000-tallet. Blant dem er førsteamanuensis Frode Helmich Pedersen ved Universitetet i Bergen, som i dette innlegget gikk til angrep på politiets forsvar av bevisene mot Viggo Kristiansen.
Baneheia-saken
Fredag 19. mai 2000: Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) ble sist sett i live da de badet i 3. Stampe i Baneheia i Kristiansand klokken 18.50. Da de ikke kom hjem på kvelden, ble en massiv leteaksjon satt igang.
Søndag 21. mai: Klokken 20.37 blir likene av de to jentene funnet, et stykke vest for tjernet. De hadde blitt bevisst skjult under kvister.
Onsdag 13. september 2000: Viggo Kristiansen (da 21 år) og Jan Helge Andersen (da 19 år) ble arrestert og siktet for drapene.
Andersen tilsto etter at DNA-bevis knyttet ham til gjerningen.
Andersen forklarte at Kristiansen var hovedmannen bak handlingene, og at de hadde lokket jentene vekk fra stien med at de skulle se etter kattunger. Deretter hadde de truet, voldtatt og drept jentene med kniv.
Kristiansen har hele tiden nektet straffskyld, og mener han er uskyldig dømt. Det ble ikke funnet DNA som knytter Kristiansen til åstedet.
Viggo Kristiansen ble dømt til 21 års forvaring med 10 års minstetid. Forvaring vil si at Kristiansen ikke slipper ut før han blir ansett å ikke lenger være en fare for samfunnet.
Jan Helge Andersen ble dømt til 19 års fengsel. Han ble prøveløslatt i desember 2015, og var ferdig med soningen i 2019.
18. februar 2021 besluttet Kommisjonen for gjennopptakelse av straffesaker at Viggo Kristiansen skal få prøve sin sak på nytt.
Telefonen
Kristiansen hevder at han satt i sykkelbua utenfor familiens bolig på Eg, da drapene skjedde. Eg ligger under en kilometer fra stedet der jentene ble funnet drept.
Politiet mente derimot at Kristiansen konstruerte et alibi. Det ble viste til at han under etterforskningen ble presset til å erkjente at han hadde vært i Baneheia den aktuelle kvelden. Kristiansen hevdet at han bare hadde glemt dette, men at han uansett hadde vært i Baneheia før drapene skjedde, og ikke da de skjedde.
Telefondata viser at hans telefon var i bruk i Eg-området i det tidsrommet jentene skal ha blitt drept. Hans mobil mottok to sms'er og sendte to sms'er da drapene skjedde.
- Det er helt umulig at han var på åstedet, og samtidig kunne motta og sende disse sms-meldingene, sier Sjødin i dag.
Det er tvil om hvordan mobildekning var på selve åstedet. Basestasjonen på Eg slo inn bare 150 meter fra åstedet, viste gjennomgangen under etterforskningen (ekstern lenke NRK).
- En gjerningsmann
Før Andersen og Kristiansen ble pågrepet, hadde Kripos laget en gjerningsmannsprofil som viste at én person hadde gjennomført begge drapene. Begrunnelsen var at jentene var drept på samme måte.
Denne gjerningsmannsprofilen ble holdt skjult for forsvarerne til Viggo Kristiansen. Påtalemyndigheten har ment at dette var en uferdig analyse som ikke hadde noen verdi i straffesaken.
På åstedet ble det bare funnet DNA som knyttet Jan Helge Andersen til drapene. Viggo Kristiansen ble knyttet til drapene gjennom Andersens forklaring.
Var en enkel syndebukk
Domstolen konkluderte med at Andersen ikke hadde noen grunn til å lyve om sin venn, og at han derfor måtte ha snakket sant om rollen til Viggo Kristiansen.
Allerede i 2011 mente Kristiansens forsvarere at politiavhørene av Andersen var ledende.
- Da Jan Helge Andersen ble tatt så sa politiet «nå Jan Helge, må du fortelle om hva han kameraten din har fått deg til å gjøre». Etter å ha tenkt seg om fortalte Andersen hva han og Viggo Kristiansen hadde gjort, forklarte forsvarer Arvid Sjødin til Nettavisen i 2011.
Siden da har avhørsekspertene Gisli Gudjonsson, og nå sist Asbjørn Rachlew i TV Norge-dokumentaren, sagt at avhørene var ledende.
Forsvarerne mener altså at Andersen ble ledet til å skylde på sin venn, mot at han fikk lavere straff. Samtidig slapp han å bli stemplet som hovedmannen bak de grusomme drapene.
Modus-kandidaten
Det er et faktum at Kristiansen var en bedre moduskandidat enn kameraten. Han var tidligere var dømt for gjentatte voldtekter av en sju år gammel jente. Han var også dømt til å betale erstatning for overgrep mot en fem år gammel gutt.
På barnerommet til Kristiansen, beslagla politiet kniver, voldsfilmer, pornofilmer, filmer som viser overgrep mot dyr, og reklame for materiale som viser overgrep mot barn. Sakkyndige hadde vurdert at Kristiansen hadde pedofile trekk og en sexfiksert oppførsel.
Kristiansens forsvarere har hevdet at disse momentene ikke betyr at han drepte jentene, men at de gjorde at han han ble en enkel syndebukk for politiet, og at Kristiansen derfor har blitt dømt på følelser og ikke faktum.
DNA-beviset som raknet
Det er spesielt DNA-beviset som kommisjonen mener gir grunnlag for gjenopptakelse. Jan Helge Andersen ble altså knyttet til handlingen ved at hans DNA ble funnet på åstedet.
Dommen konkluderte med at det også ble funnet DNA fra en annen person, men dette materialet var så dårlig at det kunne passe til 56,4 prosent av befolkningen. Blant personene det kunne passe til, var Viggo Kristiansen.
Arvid Sjødin poengterer i dag at DNA-beviset som viste at det var en gjerningsmann nummer to på åstedet, ikke stemmer.
- Det var bare én gjerningsmann, sier Sjødin, og mener altså at det var Jan Helge Andersen.
Senere DNA-analyser har knyttet Andersen sterkere til handlingen, ved å konstatere at hans sæd ble funnet på åstedet, og at han derfor må ha deltatt på voldtektene. Det er i motstrid med hans forklaring.
Politiet i Kristiansand har også fått kritikk for å bruke DNA-funnet feil. Under en pressekonferanse 26. oktober 2000 hevdet etterforskningsleder Arne Pedersen at politiet satt på DNA-bevis som med 100 prosent sikkerhet knyttet Kristiansen til ugjerningene.
Sykkelen
Jan Helge Andersen hevdet at Viggo Kristiansen låste fast sin offroad-sykkel i sterke farger i en bom da de gikk inn i Baneheia. Ingen vitner har sett denne sykkelen, og kan dermed ikke bekrefte Andersens forklaring.
Det som derimot styrker forklaringen, er funnet av blodspor på sykkeltasken der Kristiansen pleide å oppbevare sin mobiltelefon. Det har ikke vært mulig å knytte blodet til noen person(er).
Et vitne sa forøvrig at han hadde fått prøve Kristiansen sykkel på en parkeringsplass ved Baneheia den aktuelle fredagskvelden. Dette gjorde at Kristiansen endret forklaring, og at han likevel ikke hadde vært i bua hele kvelden.