Av Roar Skålin, direktør ved Meteorologisk institutt.

Det er problematisk at Røyland uttaler seg som fagperson og tidligere ansatt ved Meteorologisk institutt. Som privatperson kan hvem som helst i Norge mene hva de vil. Som fagperson er det viktig å skille mellom hva en mener, og hva en vet.

I praksis skal viten være basert på etterprøvbar, fagfellevurdert, publisert forskning. Den som uttaler seg som fagperson eller forsker, må skille mellom å ytre en mening og det å uttale seg «som fagperson». Dette syndes det mot ellers også, og kanskje går vi heller ikke alltid fri.

Dette er saken: Velkommen til kunnskap og fornuft – stopp den menneskeskapte klimakrisen

Røylands innlegg er preget av ikke-etterrettelig viten og sterke meninger. Her er noen eksempler:

Innlegget blander sammen vær og klima. En slik forvirring er lett å forstå siden de faktisk henger sammen: Klima er statistikk om været og viser de lange linjene. Klimaet er forutsigbart til tross for at været er kaotisk. Det er derfor mange drar til syden i feriene og at vi har både vinter- og sommerklær. Det er dette vi utnytter når vi jobber med klimamodeller: Vi varsler ikke været for påsken 2100, men beskriver utviklingen frem mot påsken 2100, og gir en beskrivelse av mulige vinterforhold på slutten av århundret.

Les Erik Stephansens kommentar: Elitens selvtilfredse klima-forakt for vanlige folk

Påstanden “Fremtidige klimaprognoser blir presentert som vitenskapelige fakta” er feil. I vitenskapen er det riktignok vanlig med prognoser, men det er alltid underforstått at disse er forbundet med usikkerhet. I den vitenskaplige litteraturen om klimautviklingen er usikkerhetene godt dokumentert.

Når Røyland undrer seg over “denne 97 % enigheten i FNs klimapanel”, må det bygge på en misforståelse. Disse 97 prosentene handler ikke om FNs klimapanel, men gjenspeiler konsensus i vitenskapelige artikler. Det er publisert flere studier som viser at enigheten blant klimaforskere er rundt 97 prosent, og det er fra disse studiene at dette tallet kommer.

Les også: Dette er CO2-tallene som sjelden blir snakket om

En annen feiltolkning kommer frem i utsagnet “FNs klimapanel har vedtatt at klimaendringene er menneskeskapte”. Rollen til FNs klimapanel er å skrive rapporter basert på publiserte vitenskapelige resultater, og her skinner det naturlig gjennom at klimaforskerne i praksis er enige om at menneskeheten sterkt påvirker klimaet.

Det er feil at effekten av CO 2 på jordens klima ikke er bevist eller at denne påstanden har blitt tilbakevist av anerkjente vitenskapsfolk. Egenskapene som gjør CO 2 til en drivhusgass kan lett måles i laboratorium fordi de er basert på fysikkens lover. CO 2s betydning for drivhuseffekten har aldri blitt vitenskapelig tilbakevist.

Les også: Norge kan ikke løse klimaproblemet ved å legge ned olje- og gassproduksjonen

Røyland mener at vi ikke har mange nok målinger og at målingene har for stor måleusikkerhet til å tallfeste jordens middeltemperatur nøyaktig. Hun har helt rett i at det er noe usikkerhet i målingene, men de samlede observasjonene er tilstrekkelige og sikre nok til at vi vet hvor stor drivhuseffekten er. Informasjonskildene er mange, både modeller, termometre og satellittmålinger.

Les også: Det finnes en løsning på klimakrisen. Den hater vi mer enn klimakrisen

Den sikreste indikatoren på global oppvarming er økningen i det globale havnivået. Havet fungerer på samme måte som kvikksølvet i et termometer, fordi sjøvannet utvider seg når det blir varmere. Dessuten øker havets volum når is på land smelter. Is til havs og permafrost smelter også, vær- og nedbørsmønstrene forandrer seg. Dessuten kan vi måle hvordan atmosfæren sender mer varme tilbake til jorden i form av varmestråling.

Jeg anbefaler Røyland og andre å lese Meteorologisk institutts artikkel i tidsskriftet Naturen, som besvarer mange av spørsmålene som hun tar opp: “ Er det noen tvil om menneskeskapte klimaendringer?

Her kan du lese svaret fra Gjertrud Røyland til Roar Skålin.