Vi skal selvsagt være forsiktige med å sammenlikne Giske-saken og Thorkildsen-saken. De er ulike på mange måter. Men de har også noen prinsipielle likheter:
Begge varsler-sakene omhandler topp-politikere som får alvorlige anklager mot seg.
Begge varsler-sakene blir av motparten oppfattet som ledd i en politisk maktkamp.
Og her er det mange som møter seg selv i døra. Derfor kan det være interessant å se hvordan de to sakene omtales:
I Giske-saken var Ap-leder Jonas Gahr Støre rask med å presisere at han trodde på varslerne. Da Trond Giske forsøkte å bagatellisere noen av historiene, og benekte noen av påstandene som kom fram, fikk han klart svar fra Støre:
– Ingen av de varslene jeg har mottatt er å betrakte som falske varsler. Jeg tar avstand fra den ordbruken. Fordi det kan gi inntrykk av at varsler settes i et tvilsomt lys, sa Støre til pressen 2. nyttårsdag.
Støre gikk også så langt som å si at varslerne "eide" sin saker, noe som i stor grad ble retningsgivende for partiet.
I saken mot Inga Marte Thorkildsen valgte Oslo-byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i går tirsdag å ordlegge seg litt annerledes:
– Jeg har full tillit til Inga Marte og måten hun utfører jobben som byråd, sa Johansen, og la til overfor Aftenposten at han aldri har fått liknende varsler om hennes oppførsel.
Her er varslene mot skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV)
Ikke et ord om at han i utgangspunktet trodde på varslerne. I stedet presiserte han at det slett ikke er uvanlig med "uoverensstemmelser mellom etater og ledelsen".
Altså en klar bagatellisering av varslene. Eller kanskje til og med et forsøk på "at varsler settes i et tvilsomt lys", for å sitere Jonas Gahr Støre.
Men i dag onsdag har Raymond Johansen lært leksen sin:
Da han i Politisk kvarter i morges ble konfrontert med hva Støre hadde sagt i Giske-saken, svarte han at han "selvfølgelig" la varslerne sin versjon til grunn for granskingen.
- Utgangspunktet må være at det varslerne forteller er riktig, og så skal vi hente inn informasjon sånn at jeg er i stand til å fatte kloke beslutninger i en delikat og vanskelig sak, sa Johansen
Her mener jeg at byrådslederen i Oslo, på grunn av en slags "presedens" etter Giske-saken, blir presset til å si noe som umulig kan være riktig.
Og her må vi alle forsøke å være prinsipielle, uten å skjele for mye til hva vi ellers måtte mene om de to sakene. For i et rettssamfunn kan det umulig være riktig å "ta utgangspunkt i" at varslerne har rett.
Dette er et retorisk grep fra Jonas Gahr Støre som går altfor langt, og mye lenger enn den nye loven om varsling som trådte i kraft i fjor.
Loven sier mye nytt om å beskytte varslernes rettigheter, også i forhold anonymitet. Men den sier ingenting om hvem som "har rett". Selvsagt ikke.
Et varsel er jo en påstand. På linje med at en anmeldelse er en påstand. Som så må undersøkes og føres til doms på en tillitvekkende måte, av noen som har kompetanse og nyter tilstrekkelig tillit til å gjøre det.
Varslerne mot Inga Marte Thorkildsen må selvsagt tas på alvor. Og sakene må undersøkes nøye, også varselet med påstander om gjengjeldelse.
Men granskerne må like selvsagt ta utgangspunkt i at Thorkildsen kan være uskyldig.
Hun kan ha like rett som varslerne. Eller det kan vise seg at episodene det vises til er rene bagateller. Granskerne må rett og slett ta høyde for at varslene kan være en real drittpakke som ledd i en politisk maktkamp.
Så vil jeg også mene at det var uklokt av byrådsleder Raymond Johansen å selv ville stå for granskingen av sin egen byråd, men det er en annen historie.
PS: Et festlig eksempel på hvordan varsler-pipen blir snudd etter behov kan du lese i Dagsavisen her: Skolekrangel med skylapper