- Det startet som et motangrep fra ukrainske styrker og har utviklet seg til en ukrainsk offensiv som nå er i ferd med å presse russerne tilbake til grensa, sier oberstløytnant Palle Ydstebø til Nettavisen. Han er er sjef for seksjon for landmakt ved krigsskolen og uttaler seg til Nettavisen om situasjonen rundt Kharkiv i Ukraina.

Alltid oppdatert: Les siste nytt om invasjonen av Ukraina her.

Russerne blir nå presset så langt tilbake at Kharkiv ikke lenger er innenfor rekkevidden til russisk artilleri.

- Da kan de ikke lenger drive med den konstante artilleribeskytningen av byen de har gjort siden starten av krigen, sier Ydstebø til Nettavisen.

Russernes tilbaketrekning kan på flere måter være dårlig nytt for Vladimir Putins offensiv, fordi dette kan gi ukrainske styrker muligheten til å forstyrre forsyningslinjene til russiske styrker.

- Det har kommet meldinger som tyder på at ukrainske styrker kan nå et par sentrale bruer på russisk side av grensa med artilleri, men det kommer an på hvor presist artilleriet til ukrainerne er. Men jo nærmere de kommer russergrensa, jo mer kan de påvirke russernes forsyningslinjer. Russerne blir presset jevnt og trutt tilbake rundt Kharkiv, sier Ydstebø.

Dårlig logistikk og mangel på forsyninger til styrkene i fronten var en av årsakene til at Russland måtte gi opp offensiven sin mot Kyiv og trekke styrkene sine tilbake fra området rundt hovedstaden, mener flere vestlige eksperter.

Det var i slutten av mars Kreml varslet at de nå ville fokusere på det de påstod hadde vært målet hele tiden, nemlig slaget om Donbas. Styrkene nord i landet rundt hovedstaden Kyiv ble trukket tilbake, og sendt rett til fronten i Donbas, som ligger øst i Ukraina.

Les mer: - Vi vet at vi er neste land på Putins liste

- Frontlinjen i Donbas har stått stille lenge, russerne har hatt store problemer med å utvikle det til mer enn mindre og stedvise angrep med stor bruk av artilleri og i beste fall små fremganger enkelte steder. De har ikke klart å skape noen særlig fremrykning, sier Ydstebø til Nettavisen.

Vestlige eksperter mener at noe av grunnen til at russerne sliter med å rykke fram i Donbas er at de russiske styrkene rett og slett er utslitte.

- Russland har forsterket Donbas med avdelingene som var nord i Ukraina og egentlig bare transportert de på jernbane rundt Ukraina, inn i Donbas og mer eller mindre rett tinn i kamphandlinger. Soldatene har ikke fått nødvendig hvile og styrkene har ikke fått gjennomført noen restrukturering. Pentagon bruker uttrykket blodfattige om de russiske styrkene, fordi det ikke virker som om det er skikkelige kraft i angrepene, sier Ydstebø.

Det har blant annet oberstløytnant Geir Hågen Karlsen tidligere uttalt seg om til Nettavisen.

- Konsekvensen av det er antakeligvis at kampkraften i avdelingene er ganske lav. Når man har vært i kamp i ukesvis, tatt store tap, mistet kamerater, er utslitt og har ødelagt utstyr trenger folk hvile. Disse styrkene har hatt en høy psykisk belastning, sa Karlsen til Nettavisen den 12. april om de russiske styrkene som ble sendt rett fra Kyiv til frontlinjen i Donbas.

Den russiske hæren består av flere forskjellige taktiske bataljongrupper, forkortet til BTG. Tom Røseth er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets Stabsskole og leder forskningsgruppa deres på Ukraina. Han har tidligere sagt til Nettavisen at en BTG består av et sted mellom 600 og 1000 soldater.

Les mer: - Russiske soldater har fått frostskader som følge av mangel på utstyr

Hver dag publiserer ukrainske myndigheter det de mener er russiske tapstall det siste døgnet. Både tirsdag og onsdag denne uken var dette tallet på 350 russiske soldater, 700 totalt. Det betyr at russerne mister bortimot en BTG annenhver dag, hvis tapstallene er så høye som ukrainerne påstår.

Ydstebø er klar på at man ikke kan ta disse tallene for god fisk, men at det sier noe om store russiske tap på slagmarken.

- Disse BTG-ene er ganske redusert i utgangspunktet. Jeg ser at amerikansk etterretning har en tendens til å kutte fra en tredjedel til 50 prosent av det Ukraina påstår er russiske tap på slagmarken, men det er uansett snakk om store tap, sier Ydstebø.

Ukraina mister naturlig nok også soldater i krigen, men Ydstebø mener det er grunn til å tro at tapene på ukrainsk side er mindre enn blant russerne.

- Måten de fører striden på tyder på at de opererer fleksibelt og mobilt, noe som gjør at de unngår å havne i veien for de store russiske artilleriangrepene. Ukraina har hatt adskillig mindre tap enn russerne, jeg vil tro rundt en tredjedel eller fjerdedel, de har vært flinke til å utnytte hele kampsystemet, sier Palle Ydstebø til Nettavisen.