Gå til sidens hovedinnhold

Vebjørn Sand: - Jeg har solgt leiligheten i New York for dette

Pengene bruker han på nye eventyr - i Oslo.

FROGNERSETEREN (Nettavisen): Høyt hevet over alle byens trivialiteter, finner vi kunstinstallasjonen «Roseslottet».

– Vi må jo ha litt å by på når vi lokker folk langt opp i skogen, ler Vebjørn Sand (54), og sikter til sin bror Eimund (51). De to er hjernene bak dette.

Vebjørn Sand har ikke mindre enn 95 kunstverk utstilt i området som tilsvarer halvannen fotballbane. På inn og utpust geleides vi rundt, og Sand forteller om de utstilte krigsheltene og –ofrene som om de var en del av storfamilien.

– Dette er en sansearena. Her kan du gå rundt i frisk luft og oppleve det som skjedde under krigen, og lære om verdiene vi mistet, sier Sand til Nettavisen.

Se klipp med Sand øverst i saken.

Hvis du ikke har frisket opp historiekunnskapene på forhånd, får du trolig lyst til å gjøre det etterpå.

Spionen som innledet forhold til Terboven

For hva var det nå med Sonja Wigert igjen, den vakre skuespilleren som innledet et forhold til Josef Terboven for å tappe han for info – og som siden døde ensom i Spania?

Lettere henslengt i rosa aftenkjole har også hun funnet veien til Nordmarkas fremste utsiktspunkt.

Mens det meste er stengt i Oslo nå som følge av korona, strømmer det til med folk her. Hvorfor er vi så opptatt av det som skjedde under krigen?

– Jeg tror det er godt for alle å lære om de store linjene i «frihetens historie». Vi løfter først og fremst frem det vi mistet under okkupasjonen: Rettsstaten, demokratiet og humanismen.

Fem svære forgylte konstruksjoner symboliserer de fem krigsårene 1940-45 og er synlige helt ned til Spikersuppa.

– Roseslottet er en hyllest til demokratiet. Det er oppløftende, handler om fremtiden, menneskerettigheter og kjærlighet, universelle verdier, forteller kunstneren med mange jern i ilden.

Se video-intervju med Vebjørn Sand:

Der er det en mus!

Den enorme installasjonen lever i – og med – naturen.

Se, der er det en mus! Ser du den, utbryter han plutselig.

Dette krevende korona-året har akkurat rundet desember, og her i høyden strømmer det til med besøkende – i motsetning til resten av Oslo som er rimelig stengt.

Les også: «Sosial nedstengning av Oslo» - disse tiltakene gjelder

Det er gått 23 år siden Vebjørn Sand satte opp «Isslottet» samme sted:

– Da hadde vi 200.000 besøkende på tre måneder, så vi er ikke helt der, altså.

I mellomtiden har Sand bodd mange år i New York, som vi kommer tilbake til.

Prislapp: 50 millioner

Hvordan er finansieringen av «Roseslottet»?

– Først og fremst gjennom salg av kunst, og så har vi solgt eiendommer og tatt opp lån. Samtidig har bedrifter og selskap som har vært med å bygge dette sendt fakturaer som er redusert med 50 til 100 prosent til stiftelsen, sier han ydmykt.

– Det står et enestående dugnadsløft bak dette anlegget som totalt har en prislapp på 50 millioner.

– Vi er veldig stolte over å ha skapt 20 nye arbeidsplasser i korona-året.

– Tåler kulde, snø og regn

Mens vi snakker, kommer det stadig noen bortom:

Det er farfaren min, forteller en stolt og gir en kortversjon av hans rolle under krigen.

Jeg får rent hakeslepp, dette er veldig, veldig bra, sier en annen.

Hvordan klarer du å male så mye, spør en tredje.

Se også:

Hvordan blir det når nettene blir lange og kulda setter inn. Tåler alle bildene dine dette?

– Ja, det er mye som er innovativt med «Roseslottet», også materialene som er brukt, så de vil ikke bli forvitret overhodet. Det er ganske fantastisk å kunne gå i naturen og se en så stor utstilling. Mange lurer på «hva skjer når det regner?» - og det skjer ingenting, ler han.

Dette er en enorm produksjon. Hvor lang tid bruker du på bildene dine?

– Broren min Eimund og jeg brukte 2,5 til 3 år på å utvikle «Roseslottet» til en kunstpark, og da er maleriene inkludert i det, svarer han.

Grundig faktasjekk

Faktasjekk om krigen er i fokus også i NRK-serien «Atlantic Crossing». Hvor mye kunstnerisk frihet har man når man omhandler krigen?

– Alt som står som informasjon ved siden av objektene våre er sjekket av de fremste historikerne og forskerne, forsikrer han.

– Så her er alt helt korrekt, men når jeg maler bildene, er jeg litt som Jon Michelet når han skriver om krigsseilerne; alt er basert på sannhet, men jeg legger til og trekker fra, akkurat som når man lager en film for å gjøre det mer spennende og dramatisk.

– Jeg må tenke på å lage et best mulig maleri, så den friheten tar jeg meg.

Har du synspunkt på «Atlantic Crossing»?

– Nei, jeg har ikke TV, så den har jeg ikke sett.

Les også: Atlantic Crossing: – Dikter opp en ny verdenshistorisk skikkelse

USA: Avsluttet kapittel

Når vi står her og ser utover Oslo, savner du New York og USA?

– Ja …, du kan si det var jo 17-18 intense år av livet, men jeg er så til stede der jeg er, så når jeg kom hjem og gikk i gang med dette med min bror Eimund, tok det all fokus og oppmerksomhet.

Og han har ingen planer om en snarlig retur:

– Jeg solgte leiligheten min og brukte pengene som grunnkapital her, så for meg er det en periode som er over.

– Men det er klart jeg tenker på Amerika og det som har skjedd der den siste perioden og holder jo kontakten med vennene mine der.

– Det hadde vært utfordrende

Er du opptatt av hvem som leder landet?

– Ja, hvem er vel ikke det? Jeg er veldig glad USA får Joe Biden som ny president, for å holde ut fire år til med Donald Trump …. Det hadde vært utfordrende for mange!

Utstillingen har langåpent fra klokken 10 til 23 og skal i hvert fall stå frem til mai.

– Hva som skjer etter det er opp til publikum og myndighetene, avslutter Vebjørn Sand hemmelighetsfullt.

Reklame

Enormt salg på alt du trenger til løping

Kommentarer til denne saken