*Nettavisen* Nyheter.

Vegdirektøren: - Jeg har endret mening, det er realistisk at vi kan nå null drepte i trafikken

Etter 17 år har han endret mening. Det er svært gode nyheter for alle som bruker bil.

26.02.18 07:08

I 2001 ble nullvisjonen innført i Norge. Vegpolitikken skulle jobbe mot at ingen skulle miste livet eller bli hardt skadet i trafikkulykker.

Det var et ambisiøst mål. De siste tallene man hadde å forholde seg til var 341 drepte i år 2000. 1265 var hardt skadd.

Det var ingen som hadde noe som helst tro på dette målet var realistisk. En var veldig opptatt av å fremheve at dette var en visjon, ikke et konkret mål.

Les også: Dette er veiene som skal bygges i Norge de neste seks årene

Fra visjon til et mål

Men nå sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen til Nettavisen at han for første faktisk tror på at at nullvisjonen kan nås.

- Jeg ser nå at det faktisk er mulig, det blir et slags viljespørsmål etter hvert. Det som har skjedd på de 16-17 årene er først og fremst den teknologiske utviklingen. Det er det som gjør at jeg ser det annerledes, sier Gustavsen.

- I 2001 var vi veldig nøye med å presisere at dette var en ambisjon, noe vi skulle strekke oss mot og komme så langt som mulig med. Jeg så ikke for meg den teknologiske utviklingen som gjør at det faktisk er mulig.

Da Renault Laguna i 2001 som første bil oppnådde 5 stjerner i EuroNCAPs kollisjonstest, ble det raskt klart for de andre produsentene at de ikke kunne være noe dårligere.

Og det var virkelig en banebrytende utvikling som startet.

Sommeren 2001 tildelte sikkerhetsorganisasjonen Euro NCAP for første gang ut fem stjerner til en bil i sine kollisjonstester - et resultat som en frem til da hadde trodd var nærmest umulig å oppnå. Noen år senere hadde «alle» nye biler som ble testet det samme resultatet.

Samtidig begynte man sakte, men sikkert å bygge ut bedre veier.

Les også: Til sommeren kommer førerkortet på mobilen - men ikke i Norge

Risikoen redusert med 95 prosent

- Hvis vi ser på de rå tallene, så var det i 1970 570 drepte på norske veier, blant dem 100 barn. Siden den gangen er veitrafikken nær firedoblet. I fjor hadde vi 109 drepte, og 600-700 hardt skadde. Ser man statistisk på utviklingen er risikoen for å ferdes i trafikken redusert med ca 95 prosent, påpeker vegdirektøren.

Antall personer som har omkommet i trafikken har falt kraftig siden 1970 - samtidig har trafikken firedoblet seg.

- Fremover tror jeg det kommer til å bli enda mindre akseptabelt med hardt skadde og drepte i trafikken. Det er selvsagt ikke akseptabelt med 109 drepte i dag, men når det er relativt vanlig at noen blir drept, oppstår det en annen dynamikk enn når det er uvanlig. Det vil intensivere arbeidet, sier Gustavsen.

Han understreker samtidig at det nok er vesentlig vanskeligere å nå målet om null hardt skadde, enn null drepte.

- Grensene mellom det å bli hardt skadd og drept er ganske syltynne innimellom. Vi har større gjenstående utfordringer overfor de hardt skadde. Det å bli drept er «så definitivt», men det å være hardt skadd kan være så mye. Vi må dreie fokus til også i større grad dreie seg om hardt skadde.

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen før fremleggelsen av handlingsplanen for de neste seks årene.

Derfor har han trua

Utover den teknologiske utviklingen som nærmest har sin egen dynamikk, mener vegdirektøren nå at det foregår et intensivt arbeid på tvers av alle sektorer for å forbedre sikkerheten.

- Det er et samspill mellom infrastruktur, kjøretøyer og mennesker - det må fungere samtidig. Statens vegvesen har ansvar for både kjøretøy, infrastruktur og det praktiske rundt førerkort og lignende. Norge er nå blant de beste i verden på ulykkesstatistikken, og jeg finner ingen annen forklaring enn dette samspillet som jeg tror er et helt avgjørende for å lykkes.

Han trekker frem flere elementer som sammen sørger for at han tror nullvisjonen kan nås:

Veien mot selvkjørende biler

- Jeg tror veien mot selvkjørende kjøretøy er viktigere enn det siste steget som gjør en bil helt selvkjørende. Det er førerstøttesystemer som bidrar til at trafikkbildet blir sikrere, fordi teknologien er flinkere enn oss på mange områder. Risikoen med påkjøringer bakfra er for eksempel betydelig redusert fordi stadig flere biler får sensorer som gjør at du "ikke får lov" til å gjøre det. Bilen kan lese kantlinjer og så videre, sier vegdirektøren.

De mest avanserte bilene på markedet i dag er allerede i stand til å kjøre helt selv fordi de har så mange sensorer og støttesystemer som har kontroll på omgivelsene.

De mest avanserte bilene på markedet i dag er allerede mer eller mindre selvkjørende.

Det som mer enn noe annet trolig har redusert ulykkesrisikoen de siste årene, er at elektronisk stabilitetskontroll (ESP, DSC, antiskrens) har blitt påbudt i alle nye biler etter november 2011. Det er undersøkelser som viser at ulykkesrisikoen med ESP mer enn halveres - spesielt på vinterføre.

Gustavsen tør ikke spå når vi faktisk får fullstendig selvkjørende biler på veien i Norge, men allerede neste år kan Gardermoen få selvkjørende brøytebiler - og selvkjørende busser i liten skala kan være rett rundt hjørnet.

- Selvkjørende biler ligger der som en viktig motivasjon, og for eksempel Tesla bidrar til en utrolig teknologiutvikling, men det er mye som skjer på veien dit som er vel så viktig, sier han.

Sikreste biler og bedre veier

At bilene blir stadig sikrere når uhellet først er ute, er et annet element.

- Utviklingen her har vært en veldig viktig faktor. Bilbransjen har allment klart å prioritere sikkerhet ganske høyt, der noen selvsagt har vært mer pågående enn andre, sier Gustavsen.

Det er laget en rekke oppsiktsvekkende eksperimenter som demonstrerer hvor mye sikrere en ny bil er sammenlignet med en litt eldre modell.

At kvaliteten på veiene også er hevet mange steder, er også et element.

- Jeg bor selv i Vestby, som ligger ved E6 sør for Oslo, og i det vi fikk ny vei så stupte dødstallene, så infrastrukturen er svært, svært viktig, sier han.

- Men det er samtidig viktig at vi kan gjøre mye uten å bygge firefelt. Vi er egentlig ganske forbauset over den sterke positive effekten forsterket midtoppmerking - romlefelt - utgjør. Vi kan i det hele tatt gjøre ganske mange ting utover å bygge ut for å forsterke midtrekkverk, sier han.

Eksempel på forsterket midtmerking.

Mener man har fått riktigere fartsgrenser

En annen endring som har hatt betydning er at fartsgrensene i betydelig grad er justert.

- Det har gått både opp og ned. Det er ikke så mange år siden vi innførte 110 km/t, samtidig som det er redusert andre steder. Ved at vi har både satt opp og ned fartsgrenser, har vi fått et fartsgrenseopplegg som virker mer logisk, og da respekterer folk fartsgrensene i større grad.

Ønsker mer variable fartsgrenser

- Gjelder det også på Ring 3 med vinterfartsgrenser, der respekten for fartsgrensen ser ut til å være svært lav?

- Om vi utelukkende skulle lagt vekt på logikken til den enkelte fører, så er det nok galt med en fartsgrense på 60 km/t her på vinteren. Men skal man samtidig vektlegge at det er et levelig miljø i indre Oslo, da kommer andre hensyn inn, sier Vegdirektøren.

I Oslo er det på vinterstid innført 60 km/t på en rekke av byens hovedårer med fire eller flere felter. Årsaken er ikke trafikksikkerhet.

Han avviser de innvendingene som har vært med at effekten på miljøfartsgrensen på svevestøv er liten.

- Men Ring 3 er et veldig godt eksempel, for det vi ønsker oss veldig sterkt er å kunne variere fartsgrensene med været. Har man tider og dager da miljøbelastningen er særskilt høy, så kunne vi justere fartsgrensene - men på dager det regner eller er fuktig, er ikke svevestøvet et problem, påpeker Gustavsen.

Men når blir nullvisjonen en virkelighet?

Selv om Vegdirektøren nå har en tro på at vi faktisk vil nå null drepte i trafikken i Norge, tør han ikke å peke ut et tidspunkt for når det kommer til å skje.

- Det avhenger av så utrolig mange faktorer, men jeg er veldig opptatt av at man fortsetter det arbeidet som nå er gjort.

Så langt har det arbeidet gått over all forventning. Siden nullvisjonen ble innført, er antall drepte redusert med 2/3.

Les også: Reguleringsplanen er klar: Slik blir den nye Ringeriksbanen og E16

Annonsebilag