RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Vegetarianere er ikke de sunneste

Av og til kan en få inntrykk av at vegetarianere er de sunneste av alle. Dette er ikke riktig.

Sannheten er at de aller fleste vegetarianere ville hatt en bedre helse med mer animalske produkter i kostholdet.

Det kan være flere grunner til at man har valgt å være vegetarianer. Er det religiøse, moralske eller etiske grunner bak valget, skal vi ikke blande oss inn i avgjørelsen. Men er det derimot helsemessige argumenter som ligger bak, er det viktig å fortelle at de aller fleste vegetarianere ville hatt det bedre med mer kjøtt, fisk, skalldyr, fjærkre og egg i kostholdet.

Gjennom evolusjonen har vi utviklet oss til å spise mest animalske matvarer, blant annet fordi disse matvarene inneholder mye energi og gode næringsstoffer. Energirik mat var hensiktsmessig hos våre forfedre, da det gav større sjanse til å overleve, samtidig som det sparte de for lange og farefulle letinger etter mindre energirike matvarer fra planteriket .

Gjennom de siste 2-3 millionene år har tilgangen til mat vært mer eller mindre uforandret, og utvalget har vært kjøtt, fisk, fjærkre, litt egg, røtter, nøtter, annen planteføde og litt frukt og bær i sesongene (3). Tilgangen til planteføde har vært begrenset, i alle fall i store perioder, slik at evolusjonen presset fram en fordel hos de som tilpasset seg animalske matvarer. Først for ca. 10.000 år siden, da menneskene begynte å dyrke korn, ble det mulig å overleve som vegetarianer (til Norden kom ikke kornet før for ca. 5.500-6.000 år siden). 10.000 år er en for kort tid til at de fleste har klart å tilpasse seg å leve optimalt uten animalske matvarer.

Mange typer vegetarianere
Det er viktig å presisere at det finnes flere typer vegetarianere. En veganer er en som ikke spiser animalske matvarer i det hele tatt, og er det de fleste forbinder med en vegetarianer. En laktovegetarianer godtar melkeprodukter, mens en laktoovovegetarianer godtar både melk og egg. Det finnes også andre retninger som kan sies å være vegetarianere, men det er de nevnte tre som ofte blir regnet som vegetariske kosthold.

Vegetarianere er de sunneste og lever lengst?
Det er helt rett at en vegetarianer ofte er sunnere og lever lengre enn folk flest, vel å merke de som kan spise et rett vegetarkosthold, men man glemmer ofte at vegetarianere normalt er mye mer helsebeviste enn folk flest. De med et vegetarisk kosthold unngår som regel sigaretter og mye alkohol, er forsiktig med kaffe, de trener mer og lever generelt et sunnere og mindre stressende liv. Problemer med dette kostholdet er å passe på å sette sammen ulike proteinkilder, slik at en får nok protein og essensielle aminosyrer, få i seg nok og rett fordeling av de essensielle fettsyrene (omega 3- og omega 6 fettsyrer), men også passe på å få i seg nok vitaminer og mineraler. Bruk av utvalgte kosttilskudd kan være lurt og nødvendig for vegetarianere. Noen av næringsstoffene det er mangler på i plantekosthold er vitaminene A, D3 og B12, samt omega 3 fettsyrer, taurin (aminosyre), men også andre næringsstoffer.

Adventister
Adventister blir ofte trukket fram som et bevis på at vegetarianere er det sunneste, men det er mange ting som blir "glemt" i disse studiene. Det er riktig at adventister ikke spiser kjøtt, men de verken røyker eller drikker alkohol, kaffe og te. Det er stor sjanse for at det er dette og ikke kjøttet som bidrar til den reduserte forekomsten av kreft og hjerte- og karsykdommer, som noen studier har vist. Adventister er også generelt mer helsebeviste enn folk flest og spiser blant annet mye grønnsaker og frukt. Mormonerne er en religiøs gruppe som heller ikke røyker eller drikker alkohol og kaffe, men som spiser kjøtt. Disse har også nedsatt forekomst av kreft - også tykktarmskreft -enn befolkningen for øvrig, men høyere forekomst av en rekke andre kreftformer som hjerne, hud, livmor, prostata, osv.

Vegetarianere lever heller ikke lengst, men derimot har noen undersøkelser vist høyere dødelighet. Folkeslag som er kjent for å leve lenge er blant annet de russiske folkene i Kaukasus, og de lever mye på geitemelk og kjøtt. Tannlegen Weston A. Price, som reiste rundt i verden på 1920-30 tallet og besøkte mange ulike folkegrupper, fant ut at de med best helse alltid spiste mye animalske produkter.

Kjøtt gir ikke beinskjørhet
Av og til blir det hevdet at animalsk protein, spesielt rødt kjøtt, vil kunne gi beinskjørhet. Dette er ofte basert på det faktum at høyere inntak av protein vil kunne øke nivåene av kalsium i urinen. Urinprøven forteller imidlertid ingenting om at det samme proteinet øker opptaket av nettopp kalsium, og da gjør det ikke noe om kalsiumutskillelsen i urinen blir noe større. Protein har derimot i flere studier vist seg nødvendig for at opptaket av kalsium skal være godt nok, og de med minst protein i kosten har opplevd størst beintap.

Selv om kjøtt kan virke forsurende på kroppen, inneholder det også vitamin D, mineraler og fosfater som holder igjen kalsium i kroppen. Sammen med det økte kalsiumopptaket fra maten vil det forhindre kalsiumtap fra skjelettet. Et godt sammensatt animalsk kosthold skal uansett inneholde en god del grønnsaker og noe frukt, og dette vil virke sterkt basisk på kroppen. Fett virker nøytralt, mens korn og sukker er spesielt syredannende for kroppen. Mange tror det er bare å spise masse kalsium for å unngå beinskjørhet, men sannheten er at uten nok protein vil nytteverdien av kalsium være for dårlig uansett tilskudd. Tap av beinsubstans skyldes også en rekke andre faktorer, inkludert mange andre vitaminer og mineraler.

Soyabønnen som menneskeføde
Kaayla T. Daniel skriver i sin bok, Whole Soy Story, at soyabønnen kommer fra Kina og ble i starten kun brukt for dens evne til å berike jorden med viktige næringsstoffer. Først på slutten av Chou-dynastiet (1134-246 f.Kr.) ble det vanlig å bruke soyaprodukter som menneskeføde, men da som fermeterte soyaprodukter. Miso var det første produktet som ble vanlig, og så kom etter hvert også andre fermeterte produkter som tempeh, natto og tofu. Imidlertid spiste nesten aldri kineserne kokte eller bakte bønner – dette skjedde kun i perioder med lite mat. I motsetning til hva mange tror er ikke soyamelk og soya i barnemat vanlig i Asia. Daniel forteller at den første barnematen med soya ble utviklet i Kina så sent som 1930, men har aldri blitt veldig vanlig å bruke. Soyamelk i Kina ble faktisk første gang lansert av en amerikaner – sjuende dags adventisten Harry Miller.

Soyaprodukter er ikke nødvendigvis bra
Vegetarianere står i fare for å få for lite proteiner, og derfor er ofte soyabønnen og andre soyaprodukter mye brukt i deres kosthold. Problemet med soyabønner og andre bønner, er at de inneholder en rekke stoffer som hemmer nedbrytningen av protein. Dette gjelder blant annet fytater, som binder viktige mineraler som sink og jern, og planteøstrogener, som i store doser antas å kunne framskynde kjønnsmodningen hos jenter og gi mer brystkreft. Hvis man spiser soya sammen med kjøtt, nøytraliseres fytatenes evne til å blokkere opptaket av mineraler.

Dette blir dessverre ikke gjort av vegetarianere. Daniel forteller videre i sin grundige bok at inntaket av soyaprodukter i asiatiske land, som Kina, Indonesia, Korea, Japan og Taiwan, ligger mellom 9,3 til 36 gram per dag. Dette er langt lavere enn det mange vestlige vegetarianere spiser per dag. En mulig forklaring på forvirringen rundt forskningen av soyaprodukter kan være at isoflavoner er gunstige i små doser, men skadelige i store doser.

Referanser:
1.) Cordain L. The Paleo Diet, John Wiley& Sons, Inc. New York 2002
2.) Mysterud I. Mennesket og moderne evolusjonsteori. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 2003
3.) Lindeberg S. Maten och folksjukdomarna. Studentlitteratur. Lund 2003
4.) Poleszynski DV. Er vegetarkost best for helsa? Mat&Helse 2003:Nr.5;36-43
5.) Price WA. Nutrition and Physical Degeneration. Price-Pottenger Nutrition Foundation, Inc. 6 th Edition, La Mesa 2000
6.) Daniel KT. The Whole Soy Story. (kommer i november)

Relaterte linker fra Klikk.no:
Kjøtt og fete melkeprodukter er sunt
Hvitløk: Supermat for immunforsvaret
Kaffe og brus gjør livet farlig surt
Kolesterol og fett: Er det farlig?
Spis grønnsaker, unngå benskjørhet

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere