*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Veisalt er et trafikkfarlig sikringstiltak mot glatte og tørre veier

Leserbrev:

Jeg bruker mye tid på veien, og vet hvordan salting av veiene påvirker trafikken, sikten, og bilens belysning, skriver erfaren bilist i dette innlegget.

Av Vidar Øierås, bilist

Som daglig pendler mellom Nannestad og Oslo, samt mye ute på farten på serviceoppdrag i vårt langstrakte land, har jeg erfaring med hvordan salting av vei påvirker trafikken, sikten, og bilens belysning.

Salt gjør at snøen og isens smeltehastighet øker, frigir varme raskt, og temperaturer faller til langt under 10 minusgrader.

Les også: Saltbruken i Oslo har eksplodert med MDG i byråd: Frp krever drastisk kutt

Barnlig moro

Som barn hadde vi det moro med en blanding av vann, knust is og salt i vannglass, og satte glasset på bordet, med litt rent vann imellom.

Glasset frøs fast, og satt nokså godt. Kafeteriaer var et yndet sted å tulle med servitørene. Glassene satt dønn fast i bordet.

Den lave temperaturen får man i sørpa som saltet etterlater seg også, og gummiblandingen i dekkene blir hardere, og reduserer festet mot bakken.

Det er imidlertid dette som er hovedtema i dette innlegget.

Se video øverst: Dette gjør veisalt med bilen din

Dårlig sikt, grisete billykter, og tom for spylervæske

Salting av veier har til hensikt å smelte snø og is på veien. Det saltes med både konsentrert saltlake (oftest sjøvann blandet med noen skuffer med salt - enten natriumsalt eller magnesiumsalt), og tørrsalt samtidig.

Her kan du lese flere leserbrev!

Et problem som oppstår når konsentrert saltvann legger seg på frontruta og billyktene, er at saltet holder på vannet, og tar med seg all skitt som ligger i sørpestøvet fra føyken fra bilen foran. Derfor er det ikke mulig å bare bruke vindusviskere for å holde unna en rute full av saltvann og skitt. Ruta blir matt øyeblikkelig, og sikten faller dramatisk. Så spylevæsketanken brukes flittig - og mye.

Klikk på bildet for å forstørre. Piggfrie dekk på snø.

Dekkene er fire håndflater som er den eneste kontakten bilen har med bakken. Så gode dekk er en billig livsforsikring. Foto: Colurbox (NAF)

Les også: Saltet veien i ni plussgrader

Ikke alle biler er utstyrt med lyktespylere, men selv med lyktespylere, er saltvann vanskelig å fjerne med spritholdig spylervæske, som gjerne holder noen minusgrader fra før.

Ha alltid spylervæske for hånden

Saltlaken er så konsentrert at den må ha mye høyere temperatur for å løse seg opp og vaskes vekk. Lyktene tettes igjen av en hinne av salt og skitt som ødelegger lyskjeglen ved å spre den i alle retninger. Det blender motgående trafikk, og i tillegg reduseres effekten av frontlys i mørket nokså betraktelig.

Spylervæsketanken inneholder typisk tre til fem liter. En full tank holder til mellom 10 og 15 kilometer på saltet vei. Problemet er at det ikke alltid er stoppesteder innenfor så korte distanser hvor det er mulig å etterfylle.

Går man tom for spylervæske, kan man bare glemme å se noe som helst. Langt mindre opplyse veien foran. Dette er en livsfarlig kombinasjon. Så farlig enkelte ganger at det etter min mening er tryggest å stille seg i veiskulderen med nødblinken på, og kontakte Viking.

Salting - bare for å bruke opp salt

Hvor mange ganger jeg har observert salting der det overhodet ikke er grunn til å salte, vet jeg ikke. Men det er mange ganger.

Les også: Jeg har kjøpt mobilitet - ikke en bil

Det saltes på tørre fine vinterveier. Det saltes i regnvær. Det saltes i hytt og pine. Jeg har litt inside-informasjon fra en ikke navngitt leverandør av salt i Norge.

Klikk på bildet for å forstørre. Vintervei Brekkebygd 20171111. Både på Østlandet og Vestlandet advares det mot glatte veier lørdag.

Slik ser gjerne norske vinterveier ut ... på, ja, vinteren. Foto: Ned Alley (NTB scanpix)

Den sier at over året er det lagt inn i budsjett hvor mye salt som skal brukes. Salt brukes opp der det ikke er nødvendig å salte. Spesielt mot våren, hvis vinteren har vært mild.

Det stemmer godt med mine, og mange andres observasjoner langs veiene.

Nord for Lillehammer og nord for Elverum

Nylig kjørte jeg til Lesja fra Nannestad, men jeg har vært flere ganger nord for Lillehammer, nord for Elverum.

Der saltes ikke veiene i det hele tatt. Det brøytes og gruses.

Les også (Nettavisen+): Nå er dieselbilen mer verdt enn elbilen

Jeg har aldri hatt så gode kjøreforhold som der det ikke saltes. Rene ruter, godt kjørelys i mørket, og ikke blender jeg motgående trafikk - samt at jeg har bra nok feste til å holde meg over 80 km/t der fartsgrensene tillater det.

Hvorfor gjør man ikke slike tiltak sør for Lillehammer og Elverum? Er det kun et prisspørsmål, eller er det en annen rasjonell grunn til å salte fremfor andre metoder? Har de bedre råd på landet enn i byene?

Jeg ser ingen gode grunner til å salte.

Konklusjon

Saltet løser ett problem, men som med medisiner som virker, har også salting en bivirkning.

Det i form av dårlig sikt, dårlige lys, iskalde dekk med dårlig veigrep - og ikke minst holder salt på vann så godt at det gir gode forutsetninger for en skikkelig rusting av bilene.

Usaltet vei beviser nok en gang at salting strengt tatt er unødvendig.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.