RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Velger den samme jobben som i 1950

(Thinkstock)
Sist oppdatert:
Denne jobben har ikke gått av moten for amerikanske kvinner.

(SIDE2): En fersk amerikansk undersøkelse viser at den aller vanligste jobben for kvinner i USA er sekretær eller personlig assistent i en administrasjon.

Om lag fire millioner, 96 prosent av dem kvinner, jobber med å være sekretær eller det slitte, gamle utrykket «forværelsesdame». Tenk; Miss Moneypenny i Bond-filmene eller Joan i «Mad Men». Det var yrkene kvinnene tok og fikk på 1950- og 60-tallet, men det er underlig at med likestilling - og større grad av høyere utdannelse også blant kvinner - så er det fremdeles flest kvinner i akkurat dette yrket.

Ting har imidlertid endret seg noe de siste 40 årene.

I forbindelse med 70-tallets feminisitbevegelsen, endret arbeidsplassene jobbtittelen fra sekretær til administraiv assistent. Det ga jobben en tyngre og mer profesjonell tilnærming.

- På 70-tallet ville kvinner i økende grad bli behandlet som likemenn. Og plutselig hadde man færre sekretærer og flere assistenter, sier Ray Weikal, talsperson for organisasjonen International Association of Administrative Professionals, til CNN.

- Hver gang en stor ny teknologi dukket opp kom samtidig spådommene om at det ville bety slutten for sekretærer. Med utviklingen av elektriske skrivemaskiner, pc-en og Internett, så man at hver gang teknologien ble mer effektiv jo mer økte virksomhetene. Og en trengte fortsatt folk som kan bruke disse verktøyene, sier Weikal om hvorfor sekretæryrket langt fra er en døende profesjon i landet.

Mad Men 3
Mad Men 3
SEKRETÆR JOAN: Christina Hendricks i rollen som Joan Holloway i «Mad Men». Hendricks og serien får æren av å gjøre 50-talls trenden enda hetere.

- Finnes nesten ingen slike stillinger
Sekretær går foran både helse- og læreryrker i USA. Men slik er det ikke her til lands. Den Norske Sekretærforeningen byttet navn da yrket ikke lenger var så ettertraktet som det det en gang var i glansdagene på 1950- og 60-tallet.

Ifølge D2-artikkelen «Jakten på den gjeve sekretær» heter foreningen i dag «Norsk Kontor-administrativ forening» eller «Norsk Kontoradministrativt Nettverk», hvor en del av jobbene ligger under Handel og kontor.

Sekretær er det nesten ingen som kaller seg lenger her til lands. De som bistår ledere med administrative oppgaver i offentlig sektor heter ofte «konsulent» eller «førstekonsulent». Mens de som gjør sekretærjobber for toppolitikere heter «personlig rådgiver», og innenfor det private administrasjonsekretærer eller den engelske tittelen personal assistent (PA).

- Det finnes nesten ingen slike stillinger igjen i kommunal sektor. Helsesekretærer finnes det en del av, men de må delvis utdannelse innenfor sykepleien, sier avdelingsleder i fagforbundet seksjon kontor og administrasjon, Fredrik Hellstrøm, til Side2.

Hellstrøm legger til at det er om lag tre til fire hundre som tar fagbrev innen kontorfag årlig. Et kjapt jobbsøk bekrefter at et stort flertall av stillingene utlyst søker etter helsesekretærer.

- Typiske kvinneyrker
I Norge i dag jobber det ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) 41.000 kvinnen og 7000 menn som «kontormedarbeidere». Selv om andelen som tar sekretærkarrieren har sunket litt, velger kvinner fremdeles de klassiske kvinneyrkene. I dag er det flest kvinner blant butikkmedarbeidere (111.000), dernest blant helsefagarbeidere (77.000), barnehage- og skolefritidsassistenter (73.000), sykepleiere (65.000) og grunnskolelærere (62.000).

- Det er vel grunn til å si at helse- og omsorgsyrker fortsatt er nokså typiske kvinneyrker her i landet, sier Tor Petter Bø i Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk hos SSB.

Kommunikasjonsdirektør i Adecco, Anne-Stine Talseth, forteller til Side2 at bemanningsbyrået har jobbet målrettet mot denne typen jobber. Hun sier at stillingen som sekretær har endret seg mye fra å være en som svinset rundt på kontoret med kaffe, tok notater og gjorde ærender, til å bli en jobb med et langt større ansvar.

- Selve sekretæryrket, hvor mange i dag kanskje ser for seg stereotyper som Joan Holloway i Mad Men, eksisterer ikke på det viset her i landet lenger. Nå jobber man tett opp mot ledelsen og ofte har stort ansvar for innkjøp eller lignende administrative områder, sier Talseth.

Forværelset er med andre i stor grad borte i norske bedrifter, og ansvaret til sekretærene i dag går i høy grad ut på å jobbe tett med ledelsen og bli svært godt kjent med organisasjonen. Skipsreder John Fredriksen hadde en sekretær i 25 år til hun mønstret av i 2011, og flere andre i store selskaper har det samme. Talseth tror ikke dagens arbeidstakere i samme grad blir i et yrke i et kvart århundre, men at det er et lærerikt sted å være en stund er hun ikke i tvil om.

- Det er en spennende karrieremulighet, fordi man er der det skjer. Vi ser at unge og ambisiøse mennesker ofte ønsker å gjøre en slik jobb i noen år for å virkelig komme inn i strukturen på en arbeidsplass. Men en slik rolle er ikke for hvem som helst, slike type personer er uunnværlige, og man trenger folk med erfaring og kompetanse i slike typer jobber, sier hun.

Selve tittelen har man tatt et oppgjør med for lengst, og Talseth tror nok det er enklere å velge en slik type jobb hvis man har PA som tittel eller kontor- og administrasjonskoordinator.

- Sekretærtittelen sitter nok langt inne for en del, men heter det for eksempel personal assistent så er det greit.

Talseth er litt overrasket over at sekretæryrket ligger på jobbtoppen for kvinner i USA.

- En ting vi må ha i mente er at det nok er flatere struktur i Norge enn i USA. Det å ha en dedikert sekretær er nok for noen et statussymbol, som hører med for å være skikkelig ”sjef”. Men jeg må si er litt overrasket over at det fremdeles er den jobben som ligger på topp for kvinner i USA, sier kommunikasjonsdirektøren.

sekretær
sekretær

Les også:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere