*Nettavisen* Nyheter.

Ventetiden er endelig over

Vi har testet kanskje årets mest etterlengtede spill.

27.10.08 14:32

Dette er anmeldelsen av PC-versjonen av «Far Cry 2». Vi kommer med egen anmeldelse av konsollutgaven.

OPPDATERING: Vi har nå spilt spillet meget aktivt, og sitter igjen med et litt annet inntrykk av spillet enn denne anmeldelsen bærer preg av. Les vår reviderte holdning til spillet her.

(Spillmagasinet): Ventetiden har vært betydelig lenger enn det vi hadde håpet, men nå er endelig «Far Cry 2» her. Vi har sett bilder og videoer i lang tid, og også spilt alpha- og betaversjoner av konsollutgaven av spillet gjennom det siste drøye halvåret – men nå er altså oppfølgeren til kanskje tidenes beste skytespill her.

Eller... Å kalle dette en oppfølger er en litt drøy påstand, for likhetstrekkene med det første spillet er nærmest ikke tilstedeværende. Du skal skyte på det meste som rører seg, og det mest vanlige kjøretøyet du kjører rundt med ligner litt, men der stopper også likhetstrekkene.

Dette er «Far Cry 2»

«Far Cry 2» er ikke noe tradisjonelt FPS-spill. I stedet virker det som om utviklerne har ønsket å lage et FPS-spill basert på «Grand Theft Auto», og så har de byttet ut byen med gigantiske landområder i Afrika.

Se trailer fra «Far Cry 2» under:
(Artikkelen fortsetter under videovinduet)

HTML EMBED
video_embed(11197,1);

Se flere spillvideoer her

Du kommer til et krigsherjet land i Afrika som leiesoldat for å drepe «The Jackal» som er våpenhandleren til begge sider av den blodige konflikten. Men dessverre blir du dødssyk av malaria, og klarer ikke å få tatt ham der du visste han skulle være – og normalt sett er det ingen som vet hvor han befinner seg.

Frilans leiesoldat

Så for å finne ut hvor sjakalen befinner seg, begynner du å jobbe frilans for begge sider av konflikten, venner som du får gjennom spillet og andre anonyme oppdragsgivere som gir deg diamanter som du kan kjøpe våpen og annet utstyr for. Alt dette gjør du for å finne ut hvor sjakalen befinner seg.

Samtidig må du ta en god del sideoppdrag for prester og andre suspekte mennesker for å få tilgang til malariamedisin, samt for lokale våpenhandlere for å få tilgang til å kjøpe nye våpen.

Se en annen trailer fra «Far Cry 2» under:
(Artikkelen fortsetter under videovinduet)

HTML EMBED
video_embed(10620,1);

Se flere spillvideoer her

Ekstrem frihet

Alt dette skjer i et helt åpent, gigantisk landskap der du som i «Grand Theft Auto» på eget initiativ kan gå rundt og bare utforske, og ta oppdrag i den rekkefølgen det passer deg.

Siden landskapet er helt åpent for å gjøre nøyaktig hva du vil, og bruke de våpnene du selv vil, bestemmer du også helt selv hvilken taktikk du ønsker å benytte. Om du vil brase inn på områder og skyte vilt rundt deg med maskingeværet på bilen din, eller om du vil snike deg rundt med lyddempet pistol og kniv – eller kanskje plassere bomber på strategiske steder er helt opp til deg. Dette gir spillet en helt unik mulighet til å kunne være gøy å spille gang etter gang, fordi du ikke trenger å oppleve spillet likt to ganger.

Dette danner grunnlaget for det en skulle tro er tidenes beste skytespill, spikeren i kista – og ingen kommer noen gang til å kunne gjøre noe bedre.

Se utviklerne viser fram «Far Cry 2» under
(Artikkelen fortsetter under videovinduet)

HTML EMBED
video_embed(10640,1);

Se flere spillvideoer her

Tidvis kjedelig

Men dessverre er det ikke slik. Nå skal vi ta en liten forutsetning med at vi bare har rukket å spille gjennom 20 prosent av spillet, fordi Ubisoft rett og slett ikke har vært villig til å sende ut PC-versjonen av spillet, men jeg sliter rett og slett med at jeg tidvis synes spillet er kjedelig. I tillegg er det en del irriterende momenter som er gjort så fantastisk mye bedre i «Crysis».

Gangen i spillet er stort sett at du går til et av stedene på kartet der du møter oppdragsgivere, får et oppdrag og setter deg i en bil for å kjøre fram til stedet oppdraget er. I de aller fleste tilfellene er dette ekstremt langt unna der du faktisk får oppdraget, og du må kjøre og kjøre. Mens kjøring i «GTA» er like moro hver gang, så fungerer det rett og slett ikke i «Far Cry 2». Det er ingen vanlige biler på veien, og ingen mennesker langs veien.

Tilfeldig gla'vold

På veien møter du alltid på veisperringer eller militærbaser med folk som av totalt ukjente årsaker forsøker å skyte deg så fort de ser deg, og som du må forsøke å kjøre forbi uskadet eller ta livet av uten at det egentlig betyr noe.

Gale mennesker med jeeps dukker også opp av og til og forsøker å drepe deg, uten at du egentlig helt forstår hvorfor – for du er tilsynelatende god venn med lederne i alle organisasjonene i området.

Klikk på bildet for å forstørre.

Samle diamanter

På veien vil du sannsynligvis også stoppe en del ganger når GPS-en din indikerer at det er en koffert med diamanter i nærheten, for å forsøke å finne den tidvis meget godt skjulte diamanten. Diamanter trenger du for å kjøpe nye og bedre våpen, oppgradere de du har, samt skaffe deg bedre biler, større ammobelte og lignende.

Sannsynligheten er gigantisk for at bilen din vil begynne å bryte sammen på veien av all skuddvekslingen, men dette ordner du enkelt ved å skru på en bolt på radiatoren under panseret. Jo mer skadet bilen er, jo mer må du skru på denne bolten.

Skulle bilen din eksplodere sliter du derimot noe hemningsløst, for da må du begynne å gå – og det er laaaangt å gå ...

Gode oppdrag - når du kommer så langt

Så kommer en til slutt endelig fram til selve oppdraget, og disse er til dels meget varierte. Det kan være alt fra å sprenge en lastebil i lufta for å stoppe en våpentransport, over til å ødelegge utstyr, drepe din oppdragsgivers fiender, finne skjult gull og mye annet.

Når du har gjort ferdig oppdraget må du igjen kjøre og kjøre for å finne en ny oppdragsgiver, for så å kjøre og kjøre fram til stedet oppdraget er – som alltid er langt unna.

For mye transport

Ryktene skal ha det til at årsaken til at spillet ble utsatt med over et halvt år var at Ubisoft slet med å gjøre spillet morsomt, og det tror jeg på.

For det er ikke det at tanken bak spillet er dårlig, eller at oppdragene er dårlige, eller at kontrollene er dårlige, eller at grafikken er dårlig eller noe slik – det er bare det at de enorme åpne områdene du kan bevege deg i gjør at det er altfor lenge mellom hver gang du gjør noe du føler er meningsfullt. Det er rett og slett ikke moro å kjøre langs en jernbanelinje i hele lengden av kartet i 3-5 minutter uten at det skjer noe.

Bakrunn viktig for bedømmelsen

Vi i Spillmagasinet har diskutert «Far Cry 2» ganske heftig, for mens jeg har spilt PC-versjonen, så har Lars spilt konsollversjonene, og vi sitter igjen med litt forskjellige inntrykk. Han er langt mer imponert over elementer ved spillet enn meg. Litt av årsaken er at jeg har spilt «Crysis», mens han så vidt har sett på det, og «Crysis» hevet standarden på skytespill mange nivåer.

Jeg blir rett og slett irritert når jeg kommer med en Hummer og kjører inn i et skrøpelig skjul som bare er bygget opp av tynne trebiter, og så bråstopper bilen uten skader på skjulet. Eller når jeg kjører eller går rundt en ren sandørken uten at det blir noen spor etter meg. Eller når jeg går tvers gjennom det meste av tykk vegetasjon uten at det flytter seg når jeg går gjennom det.

Glimrende grafikk og nytenking

Slike ting ødelegger den ellers glimrende grafikken i spillet, der en særlig må trekke fram den fantastiske emuleringen av brann som bokstavelig talt sprer seg som ild i tørt gress, og som kan være et stort taktisk element.

Se techdemo av «Far Cry 2» under
(Artikkelen fortsetter under videovinduet)

HTML EMBED
video_embed(10621,1);

Se flere spillvideoer her

Og kanskje enda viktigere simuleringen av døgnsyklusen med alt det betyr at solen forflytter seg rundt på himmelen på forskjellige tider av døgnet, og den taktiske muligheten det gir å kunne velge når på døgnet du ønsker å ta oppdrag.

Skal du for eksempel infiltrere en stor festning, så kan du gå hjem til deg selv, velge å sove fram til natta, og snike deg fram i bekmørket, fremfor å måtte slite med at motstanderne dine ser deg i det sterke sollyset.

X-faktoren mangler

Og det er her en kommer fram til det som er det frustrerende med spillet. Atmosfæren i «Far Cry 2» er i utgangspunktet meget god, selv om noen svakheter i forhold til «Crysis» er irriterende. Grafikken er fantastisk, og spillet flyter mye bedre på maksimalt detaljnivå enn du kan drømme om med «Crysis». Åpenheten og friheten er enorm. Antall timer med spilletid er så vidt vi kan forstå minst like fantastisk som på «Far Cry» – og ideen med spillet er intet mindre enn genial.

Og innføringen av våpen som låser seg fører ofte til et skinnsykt adrenalinnivå. Følelsen av å være midt i en skuddveksling på nært hold, og oppleve at geværet låser seg er riktignok frustrerende, men gir et nytt nivå til spillopplevelsen.

Men samtidig tar jeg meg selv i å tenke til stadighet når jeg spiller spillet at ting begynner å bli litt langtekkelig. Selve oppdragene er ofte helt fantastiske, men det er rett og slett for mye transportetapper, og jeg savner det yrende livet i «GTA»-spillene. Verden virker utrolig øde.

Hvor er livet?

Ikke for å virke brutal, men hvorfor er det ikke personer langs veien som jeg kan skyte eller kjøre over? Hvorfor er det ingen biler og motorsykler som kan kapres? Eller sagt på en annen måte: Hvorfor må alle jeg ser være fiender som vil drepe meg?

På toppen av dette har PC-versjonen noen merkelige bugs i forhold til tilpassing av knappene. Ved å sette opp knappene slik jeg egentlig ville ha det var det for eksempel umulig for meg å slippe fastmonterte våpen i spillet uten å sette en sprøyte i armen, uten at det var noen konflikter på knappene.

Lever ikke opp til «Crysis»

For ganske nøyaktig et år siden begynte jeg å spille det spillet jeg har hatt høyest forventninger til gjennom alle tider, og følte at alle forventninger ble innfridd med «Crysis». Med forbehold om at jeg så langt bare har spilt 20 prosent av spillet på grunn av at vi ikke klarte å skaffe spillet før i siste liten, og at flerspillerdelen ikke er testet, så er det bare å meddele at jeg er litt skuffet for FC2, som jeg hadde like høye forventninger til. Så langt står spillet til en usikker 4-er (klar 5-er etter oppdatering).

Jeg vil spille aktivt videre, og håper at det er sider ved spillet som enda ikke har avduket seg for meg. Ny rapport kommer.

PS!Lagringssystemet som har fått mye kritikk i betaversjoner fungerer helt annerledes på PC-versjonen. Du kan lagre på forskjellige områder på brettet om du vil, men du har også tilgang til lagring i menyen på et hvilket som helst sted, samt hurtiglagring på F5-knappen til enhver tid. Det er den viktigste knappen i spillet.

OPPDATERING

Som vi har skrevet i artikkelen baserte vi denne anmeldelsen på rundt 20 prosent av spillet. Vi har nå hatt mulighetene til å spille betydelig mer - og har fått bekreftet noen inntrykk, og fått en rekke nye inntrykk. Resultatet er at vi nå hever karakteren fra 4 til 5 - og hele begrunnelsen kan du lese i denne artikkelen.

951

Les flere spillsaker på www.spillmagasinet.no.

Spill-konkurranse: Vinn Kaptein Sabeltann-billetter

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag