Gå til sidens hovedinnhold

Verden har klart å utradere bare ett virus: Den dødelige sykdommen herjet i flere tusen år

Historien om kopper er brutal - og førte til enorme gjennombrudd.

Det ble umiddelbart erklært unntakstilstand i hele Jugoslavia. Tiltak ble satt i gang med jernhånd og brutal tvang, og ingen fikk lov til å bevege seg vekk fra hjemstedet. All transport og reising ble forbudt, veier og grenser stengt og møtevirksomhet ulovlig.

Beskrivelsen til professor Reidun Sirevåg var nok ment å sende sjokkbølger inn i Aftenpostens lesere, selv om vi et par år senere kanskje kaller det Bent Høies siste tirsdagpåfunn.

Men nådestøtet som diktatoren Tito satt inn da smitten i 1973 plutselig dukket opp igjen i Europa, var med på å markere slutten på en av historiens verste sykdommer.

Gjennom 60- og 70-tallet klarte man å ta knekken på kopper. Det er den eneste menneskesykdommen som er fullstendig utryddet. Det vil vi trolig aldri klare med koronaviruset.

Les også: Oppdaget ny mutert virusvariant i Trondheim: – En multivariant

Bak den enestående dåden er blant annet historien til vaksinene. Ordet vaksine kommer fra viruset man brukte i vaksinasjonen mot kopper: Vaccinia.

En sivilisasjons-utrydder

Kopper har en dokumentert historie tilbake til det gamle Egypt, og antas å stå bak mange hundre millioner dødsfall.

Og sivilisasjoners fall.

Undergangen til aztekerne og inkaene antas å være nettopp kopper, etter at viruset ble introdusert til Amerika av europeere. Det skal også ha blitt forsøkt brukt som biologisk våpen på 1700-tallet.

I Norge var barn spesielt utsatt.

- Dødeligheten hos personer med ubehandlet kopper var 30 prosent eller høyere. De fleste av de som døde var barn. Hos de som kom seg etter sykdommen, var blindhet og sterilitet vanlige komplikasjoner, og så og si alle som ble rammet fikk skjemmende arr, skriver Norsk helseinformatikk.

Til sammenligning antas covid-19 å ha en dødelighet på 0,5-1 prosent, og rammer nesten ikke barn.

FHI melder at det spesielt var ille i 1741, da 700 barn døde bare i Bergen. Folketallet var da bare rundt 20.000 personer i byen. Det året var det nesten dobbelt så mange dødsfall som fødsler i byen.

Men dette var ingen barnesykdom. Kjente personer som Mozart, Beethoven, Dronning Elisabeth I, George Washington og Abe Lincoln er blant ofrene.

Grusom sykdom

Sykdommen kom som følger av variolavirus, som både kunne spre seg gjennom dråpesmitte, materie fra utslettene - og ofte via tøy.

10-14 dager etter at man var utsatt, startet det:

Sykdommen startet med hodepine, feber, smerter i rygg og øverst i magen, brekninger og skjelvinger som varte i noen dager. Når utslettet oppsto, gikk feberen gjerne litt ned, og man kunne føle seg litt bedre en periode. Utslettet startet etter noen dager og da som røde flekker på tungen og i munnen. Disse ble snart sår som åpnet seg og spredde store mengder av viruset i munn og hals. Når disse sårene begynte å brytes ned, oppsto utslett på huden som startet i ansiktet og spredte seg til armer og bein, og deretter til hender og føtter. Vanligvis spredde utslettet seg til hele kroppen i løpet av 24 timer. Innen den fjerde dagen fyltes utslettet med en tykk væske. På denne tiden økte ofte feberen igjen og forble høy frem til utslettet/sårene ble dekket av skorper.

Enormt viktig oppdagelse

Det var ikke all verden man visste om sykdommer i gamle dager, men det man var ganske sikre på var at hvis man først hadde overlevd kopper, så kom man ikke til å bli syk igjen.

Konseptet med immunitet var kjent.

I flere deler av verden hadde de usofistikerte måter å gi folk en mild variant av sykdommen. I Kina blåste de tørkede skorper fra kopperutslettene opp i nesen, og andre steder ble sekreter fra blemmene risset inn under huden. Målet var å få en mild koppersykdom.

Den siste teknikken ble kalt variolasjon, og var en forløper vaksinasjon. Teknikken ble etter hvert utbredt i store deler av verden. Ufarlig var det ikke, men som regel å foretrekke fremfor selve sykdommen.

Grunnen til at denne måten å smitte på fungerte, har med hvordan viruset angriper. Koppesmitte fra hud var mindre konsentrert enn dråpesmitten man fikk ned i lungene.

Selve ordet variolasjon kommer fra nettopp navnet på variolaviruset.

Gjennombruddet

Det var derimot den britiske legen Edward Jenner som virkelig skulle stå for et gjennombrudd mot slutten av 1700-tallet. Som barn lærte han at budeier ikke var utsatt for kopper fordi de ble utsatt for en langt mildere sykdom kalt kukopper.

Dette var et spor han ønsket å forfølge, og etter utdanningen begynte han å forske på dette. I 1776 inokulerte han en åtte år gammel gutt med kukopper, som ga gutten mild sykdom.

To måneder senere smittet Jenner gutten med fersk væske fra et kopperutslett, uten at gutten ble syk. Dermed mente han vitenskapelig å ha bevist at metoden var effektiv.

Teknikken ga han navnet «vaccination», etter det latinske navnet på kukopperviruset: Vaccinia.

Teknikken ble raskt plukket opp, og den første vaksinasjonen i Norge ble gjennomført i 1803. I 1810 ble vaksinasjon påbudt før man ble konfirmert. En måtte dokumentere vaksinasjon både for å få lov til å konfirmere seg, gå på skole og gifte seg. Ifølge FHI har det i Norge ikke vært større utbrudd i Norge etter 1909.

Vaksinasjon mot kopper var påbudt frem til 1976. Påbudet var ikke ukontroversielt. Ett til to barn døde hvert år som følge av komplikasjoner.

Les også: Ett år siden Norges første koronatilfelle

Tok tid å utrydde i verden

Selv om Norge i stor grad var fri for kopper etter at vaksinepåbudet ble innført, var det ikke slik at viruset var historie i verden.

I 1958 foreslo Sovjet at Verdens helseorganisasjon (WHO) skulle gjøre et forsøk på å fullstendig utrydde kopper. Da var det rundt 50 millioner smittetilfeller årlig.

Å utrydde virus hadde aldri blitt gjort før, og de fleste virus er umulig å bli kvitt. Men fordi kopper utelukkende smittet mellom mennesker, var det teknisk sett mulig. Koronaviruset, svartedauen og influensavirus lever derimot godt andre steder enn mennesker, og vil derfor alltid kunne leve i naturen.

På 60- og 70-tallet ble det gjennomført et omfattende arbeid med å utrydde viruset ved verdensomspennende vaksinasjonskampanjer.

I Europa hadde man nesten ikke sett smitten på lang tid, men da en pilgrimsreisende hadde vært i Irak i 1973 var smitten plutselig tilbake i Jugoslavia i 1973. Da slo Tito til med jernhånd. Omfattende tvangsvaksinasjon ble iverksatt, og 20 millioner mennesker ble vaksinert på to måneder ved hjelp fra WHO.

På midten av 70-tallet hadde man klart å begrense utbredelsen til Afrikas horn, hvor hungersnød, borgerkrig og flyktningstrømmer gjorde arbeidet usedvanlig vanskelig. Et intenst overvåkningsprogram gjorde likevel at man etter 26. oktober 1977 ikke har dokumentert et eneste smittetilfelle.

Offisielt erklærte WHO kopperviruset for utryddet i mai 1980.

Eksisterer fortsatt på laboratorier

Selv om viruset formelt stoppet å spre seg i oktober 1977, ble en forsker smittet og døde av viruset i 1978. Forskeren ble trolig smittet av viruset som ble dyrket frem for forskningsformål på Universitetet i Birmingham.

I etterkant ble alle prøver som var lagret i verden ødelagt eller overført til WHO.

Viruset finnes i dag bare hos det amerikanske smitteverninstiuttet CDC, og deres motstykke i i Russland.

I 2019 var det en eksplosjon på det russiske laboratoriet, men det skal ha vært et stykke unna der virusprøven ble oppbevart.

Les også: Analyserte 55 senvirkninger av covid-19. Dette er de fem vanligste