FNs klimapanel (IPCC) la fram første delrapport av IPCCs sjette hovedrapport mandag klokken 10.00. Dette er første gang på hele syv år at FNs klimapanel presenterer en samlet oversikt som viser status i klimaforskningen.
Første delrapport som legges fram i dag (mandag), omhandler i første rekke de fysiske klimaendringer og det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget.
Flere hovedscenarioer
1,5 grader passeres i samtlige hovedscenarioer i den nye rapporten fra FNs klimapanel. Det betyr mer ekstremt vær og økt risiko for farlige vippepunkter.
Den globale oppvarmingen blir trolig høyere enn 1,5 grader i samtlige utslippsscenarioer som forskerne har funnet grunn til å vurdere. Selv om utslippene kuttes drastisk, er det stor risiko for at dette klimamålet ryker.
Omfanget av endringene er helt avhengig av størrelsen på de globale klimautslippene, ifølge IPCC. Scenarioene i rapporten viser hva som trolig skjer ved store, middels eller ingen utslippskutt.
Les også: FNs klimapanel: Kan ikke utelukke brå endringer
Selv med massive og svært raske kutt vil den globale oppvarmingen trolig nå 1,6 grader rundt 2050. Utviklingen vil sannsynligvis gå raskere enn IPCC har anslått tidligere.
Ett lyspunkt er at temperaturen deretter kan synke under 1,5-gradersgrensen igjen mot slutten av århundret.
Situasjonen blir langt verre i scenarioet med størst utslipp. Da kan oppvarmingen i verste fall passere katastrofale 5 grader innen 80 år.
- I begge tilfellene får vi en økning i ekstremvær i Norge. Vi vet allerede nå at vi har en økning i hetebølger og ekstremregn i Norge. Og hvis vi får en halv grad økning, så blir det jevnt over mer av det, sier seniorforsker Bjørn Hallvard Samset i Cicero - senter for klimaforskning til Nettavisen.
Les også: Ny IPCC-rapport setter fyr på oljedebatten
Samset er én av 250 bidragsytere i den første delrapporten.
- Hvis vi holder oss til 1,5 graders målet så vet vi at det blir endringer i sesongene. Vintrene blir kortere og somrene blir lengre. Men det er forskjeller på nord og sør. Siden Norge er et langstrakt land vil det være forskjellige konsekvenser. Dette vil påvirke naturen, landbruket og regndriften i nord på ulike måter. Disse konsekvensene blir vurdert i den andre delrapporten som kommer til våren, sier Samset.
- Ikke forenlig med det globale samfunnet
- Hvis vi snakker om 5 graders oppvarming i den øvre enden, så skal vi være ærlige å si at vi ikke vet hva konsekvensene vil være, sier Samset.
- Norge varmes opp raskere enn verdensgjennomsnittet fordi vi ligger i nord og fordi det er snakk om land. Nordområdene varmes opp fortest og land varmes opp raskere enn verden som helhet. Hendelser som er så sjeldent nå at det virkelig overrasker oss, vil forekomme mye hyppigere ved fem graders oppvarming, sier han.
- Denne rapporten gir ikke noe tydelig detaljbilde for Norge. Det eneste vi vet, er at fem graders oppvarming vil være fullstendig katastrofalt, og vil ikke være forenlig med det globale samfunnet vi har i dag. Med det mener jeg at vi nå er åtte milliarder mennesker som trenger trygge forhold, mat og stabilitet. Samfunnet vårt er tilpasset en bestemt type klima. Ved fem graders oppvarming vil ikke noe av det vi har tilpasset oss gjelde lenger, sier Samset.
Les også: Thunberg om FNs klimarapport: – Ingen overraskelser
- Men er det sannsynlig at verst tenkelig scenario kan forekomme?
- Dette kan skje. Det er en framskrivning hvor vi ikke bryr oss om klimaet i det hele tatt, og at vi fortsetter å slippe ut like mye framover. De aller fleste forskerne er enige om at dette er veldig usannsynlig. Det er riset bak speilet, sier Samset.
Fakta om IPCCs sjette hovedrapport
* Den nye hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) sammenfatter den nyeste klimaforskningen.
* Over 700 forskere og eksperter fra 90 land deltar i arbeidet. 19 av dem er fra Norge.
* Rapporten er den sjette i rekken og omtales som AR6. IPCCs første hovedrapport ble utgitt i 1990.
* AR6 er inndelt i tre delrapporter. Den første, om fysiske klimaendringer og det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget, ble offentliggjort mandag 9. august.
* De siste ukene har forskere deltatt i videomøter med representanter for omtrent alle verdens land for å godkjenne sammendraget av den første delrapporten.
* Til neste år kommer de to neste delrapportene. De dreier seg om klimaendringenes konsekvenser og hva som kan gjøres for å bremse dem.
(Kilder: IPCC, Miljødirektoratet, NTB)
- Dødsstøt for fossil energi
FNs generalsekretær António Guterres mener IPCC-rapporten må bli begynnelsen på slutten for kull- og oljenæringen. Forbrenning av kull og olje står for en stor del av verdens utslipp av CO2.
– Denne rapporten må bli dødsstøtet for kull og fossile energikilder, før de ødelegger planeten vår, sier han i en uttalelse.
FN-sjefen mener også at verdens land må avslutte all leting etter fossilt brensel.
Offentliggjøringen av den nye IPCC-rapporten skjer bare noen måneder før klimatoppmøte som skal holdes i Glasgow i november. Klimapanelets konklusjoner vil trolig bli et svært viktig grunnlag for diskusjonene her.
– Jeg håper dagens IPCC-rapport blir en vekker for verden slik at vi handler nå, før vi møtes i Glasgow, sier Storbritannias statsminister Boris Johnson.
Les også: FN legger fram ny klimaoversikt: - Jeg er stadig mer bekymret når jeg ser hva som faktisk skjer
Fakta om FNs klimapanel
* FNs klimapanel, på engelsk forkortet IPCC, ble opprettet av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
* IPCC produserer ikke egen forskning, men gjennomgår og sammenfatter den eksisterende klimaforskningen. Panelet gjør også vurderinger av mulige tiltak for å begrense klimaendringene.
* Panelet ble i 2007 tildelt Nobels fredspris sammen med USAs tidligere visepresident Al Gore.
* IPCCs sjette hovedrapport (AR6) består av tre deler samt en oppsummerende synteserapport.
* Første delrapport ble offentliggjort mandag 9. august. Resten av hovedrapporten ferdigstilles i 2022.
(Kilder: NTB, IPCC, Klif)
Ikke lenger tvil
Etter mange tiår med klimaforskning gjenstår fortsatt noen spørsmål som forskerne er usikre på. De kan ennå ikke si helt sikkert hvor mye varmere det blir som følge av en gitt mengde utslipp.
Men på ett viktig punkt feies tvilen til side i den nye IPCC-rapporten: Forskerne er nå helt sikre på at menneskeheten har varmet opp kloden.
– Panelet anser dette som et avklart spørsmål det ikke lenger er noe vitenskapelig usikkerhet rundt, sier Jan Fuglestvedt ved Cicero senter for klimaforskning. Han har vært med og ledet arbeidet med rapporten.
IPCC kommer med oppdaterte anslag for temperaturøkninger i ulike deler av verden, nedbørsendringer, issmelting og stigende havnivå. Samtidig advarer forskerne om at situasjonen kan bli verre enn antatt.
Ett eksempel er havnivåstigningen. Den vil trolig bli på mellom 30 centimeter og 1 meter innen 2100.
Men IPCC kan ikke utelukke en kraftigere stigning på opptil 2 meter. Da vil store bebodde områder mange steder i verden bli oversvømt.
Havstrømmer svekkes
Én kilde til usikkerhet er risikoen for såkalte vippepunkter. Uttrykket brukes om situasjoner der utviklingen gradvis når en terskel og deretter endrer seg raskt og dramatisk.
I Atlanterhavet vil systemet av havstrømmer som kalles AMOC – og som er knyttet til Golfstrømmen – høyst sannsynlig svekkes. IPCC tror ikke havstrømmene plutselig kollapser, men advarer samtidig mot konsekvensene hvis dette likevel skjer.
Da blir det brå endringer i klimaet og været, blant annet i Europa.
Selv om klimaendringene fortsetter mer som ventet, kan konsekvensene bli dramatiske. IPCC spår stadig mer intense hetebølger, mer styrtregn, kraftigere orkaner og mer tørke i noen regioner – blant annet rundt Middelhavet.
Stigningen i havnivået ventes å fortsette i århundrer eller årtusener, uansett hvor mye utslipp vi kutter nå. Det skyldes delvis den kraftige oppvarmingen i Arktis og issmeltingen på Grønland.
USAs utenriksminister Antony Blinken sier i en uttalelse at ikke lenger kan utsette ambisiøse klimahandlinger.
- Dette øyeblikket krever at verdens ledere, privat sektor og enkeltpersoner handler raskt og gjør alt som trengs for å beskytte planeten vår, sier Blinken.
- Vi kan ikke utsette ambisiøse klimahandlinger lenger, la Blinken til.