Av Iman Winkelman, leder av Virke kiosk, bensin og servicehandel
Under overskriften «Alkohol er helsepolitikk, ikke næringspolitikk» gjør Actis et hovedpoeng ut av at næringspolitikk må vike for alkoholpolitikk i forlengelsen av vårt krav om konkurranse på like vilkår i det samlede dagligvaremarkedet.
La oss først slå tydelig fast at også vi er for en ansvarlig alkoholpolitikk. Dette har vi også redegjort grundig for i innlegget Actis velger å besvare gjennom å konkludere med at «det er som om Winkelman er fra Venus, og vi er fra Mars». Jeg kan forsikre Nettavisens lesere med at vi befinner oss trygt plantet på jorden, og forholder oss til en virkelighet som best kan oppsummeres slik:
Konkurransemessige forskjeller og tap av arbeidsplasser
Dagens salgsbevillingsforbud for kiosker og bensinstasjoner medfører at dagligvarebutikker har et konkurransemessig forsprang på nær 13 milliarder kroner årlig. Konkurransetilsynet har omtalt forskriften som forbyr salg av øl i kiosker og bensinstasjoner som en direkte diskriminering av de utsalgsstedene som faller inn under betegnelsen kiosk eller bensinstasjon til fordel for de forretningene som betraktes som dagligvareforretninger.
- Alkohol er helsepolitikk, ikke næringspolitikk
Lukker vi øynene for denne realiteten, aksepterer vi samtidig at verdifulle arbeidsplasser i servicehandelen over tid vil gå tapt i mangel på en lik og rettferdig konkurransesituasjon. I neste omgang medfører det også at forbrukerne får et enda dårlige tilbud langs vei, og at konkurransen som kiosker og bensinstasjoner i dag representerer på det samlede dagligvaremarkedet svekkes til fordel for de tradisjonelle dagligvareaktørene. Vi ønsker det motsatte på vegne av våre medlemmer, og til glede for alle forbrukere som er opptatt av bredt utvalg, god tilgjengelighet og høy grad av service.
I tillegg er formålet bak dagens sær-regulering av kiosker og bensinstasjoner, som i sin tid var å begrense samfunnets tilgjengelighet til alkohol, ikke lenger tilstede.
Først og fremst fordi enhver dagligvareforretning har blitt gitt anledning til å søke og få innvilget salgsbevilling uavhengig av omfang av nærliggende dagligvarebutikker som allerede har blitt gitt tilgang til å omsette alkoholsvake drikker.
Øl-levering på døren
I tillegg har digitaliseringen medført at det i dag finnes flere nettbutikker som tilbyr hjemlevering av dagligvarer inkludert øl til den enkelte forbruker. Kiosker og bensinstasjoner har blitt gitt adgang til å utlevere, men ikke omsette, alkoholholdige drikkevarer bestilt via nett.
Når alkohol kan leveres rett hjem og kiosker kan fungere som utleveringssteder for bestillinger foretatt av kunden via nett, stiller vi oss sterkt spørrende til hvorfor servicehandelen ikke skal gis selvstendig omsetningsrett til den samme varen?
Dersom man mener alvor med sitt mål å begrense tilgjengeligheten til alkohol, har man en jobb å gjøre med å unngå at disse varene kan bæres rett hjem i stua til en stor og raskt voksende andel av Norges befolkning.
Alkohol-begrensninger
Det er likeledes slik at tilgjengeligheten til alkohol kan begrenses på andre måter. Man kan eksempelvis oppheve dagens eksplisitte salgsbevillingsforbud for kiosker og bensinstasjoner og la den enkelte kommune sette en begrensning på hvor mange salgsbevillinger som totalt skal tildeles innenfor et geografisk område.
La oss stå sammen, Actis
Et slikt system vil kunne bidra til å begrense antall utsalgssteder lokalt uten at det innebærer en eksplisitt diskriminering av aktørene som tilbyr konsepter i konkurranse med de etablerte dagligvareaktørene.
Paradokset
På mine jevnlige handleturer til den lokale dagligvarebutikken møter jeg tilbud om lading av elbilen i tilknytning til utsalgstedet. Tilsvarende drives det utstrakt kombinasjonssalg av dagligvarer og drivstoff i mange av landets distriktskommuner.
Vurdert fra vårt perspektiv, er det et stort paradoks at det blir gitt adgang til dette samtidig som lovgiver har fratatt den enkelte kommune muligheten til å utvise lokalt skjønn i møte med søknader om salgsbevillinger fra kiosker og bensinstasjoner.
Man skulle nesten tro at politikerne som forsvarer et slikt system befinner seg på den andre siden av melkeveien, og at det ikke er vi som har havnet på Venus slik Actis skriver i sitt innlegg.