*Nettavisen* Nyheter.

Mina Bai

Vi bør også kunne fokusere på takknemlighet

Mina Bai.

- Jeg savner å høre mer om takknemlighet til Norge, og mer kunnskap om hva slags privilegier man får som borger i dette landet. Å klage på Norge, og romantisere hjemlandet, blir hos noen innvandrere normen. Man hører sjelden at noen hyller muligheter, verdier som frihet, likestilling og ytringsfrihet, skriver Mina Bai. Foto: Alexander Winger (Nettavisen)

Jeg er ikke i Norge for sosial omgang eller solskinn. Jeg er her fordi jeg verdsetter grunnleggende verdier.

Forrige uke ble Abid Raja utnevnt til kulturminister. Hans liv har vært en turbulent klassereise.

Fra å være en rebelsk gutt som sto opp mot sosial kontroll fra familien, havnet han under barnevernets omsorg før han fikk muligheter for utdanning, til å bli advokat, valgt inn på Stortinget - og nå altså utnevnt til minister.

Verdifullt statsborgerskap

Grunnen til dette regjeringsskiftet var at en ISIS-kvinne ble hentet til Norge, fordi hun var norsk statsborger. Enorme ressurser ble satt i gang for å hente henne og barna til Norge, mens mange traumatiserte barn og kvinner blir værende igjen i området fordi de ikke er norske statsborgere.

Frp har uttrykt sterk motstand mot at regjerningen hentet henne hjem, og bestemte seg for å forlate Solberg-regjeringen. Uavhengig av hva man måtte mene om denne aktuelle saken, mener jeg at den demonstrerer at vi har et sunt og levende demokrati her til lands.

Les også: «Sitronlimonaden»: En tragisk historie om «antirasisme» på ville veier

Det viser også at når du først har norsk statsborgerskap, er du likestilt etter loven og får vern fra staten.

- Takk, Norge

Mange førstegenerasjonsinnvandrere får dessverre ikke dette med seg. Mange innvandrere er takknemlige, og jeg vil derfor ikke generalisere, men jeg konstaterer likevel at en del innvandrere fra min egen generasjon ikke er klar over hvor privilegerte og likestilte de er som borgere i dette landet.

I stedet hører jeg mange som klager.

Å være førstegenerasjons innvandrer er en forunderlig tilværelse. Det er en surrealistisk eksistens sammenvevd av to vidt forskjellige, og til dels motstridende verdener, overstrødd med savn, sorg, drømmer og minner, både gode og dårlige.

En forunderlig tilværelse og fordommer

Og midt i dette brokete bildet vokser det hos en del fram en slags skepsis og motstand mot det samfunnet som har tatt imot dem. Er det ikke det kalde været som er dårlig, så er det ille at folk i Norge er så innesluttede.

Noen ganger utarter denne type misnøye seg til fastlåste fordommer. Man hører historier om mangel på familiebånd i Norge, eller ensomheten som herjer i samfunnet. Noen glemmer at dette er et samfunn som er bygget på åpenhet og tillit.

Les også: Slik gjør du jobben som integrerings-minister

Faktumet at man hører om samfunnsproblemer her betyr ikke at nordmenn har mer problemer enn i andre land. Men i et åpent og gjennomsiktig demokratisk samfunn som Norge, snakkes, debatteres og rapporteres det om alt, også om ubehagelige forhold. I motsetning til de samfunn mange innvandrere kommer fra, der staten, eller tradisjonelle, religiøse krefter slår ned på åpenhet og sensurerer det frie. Det ubehagelige tildekkes. Det settes lokk over det uakseptable, og bare det ærbare løftes fram.

Åpenhet er et gode og et privilegium - og ikke en ulempe.

Savn, kunnskap og privilegier

Jeg savner å høre mer om takknemlighet til Norge, og mer kunnskap om hva slags privilegier man får som borger i dette landet. Å klage på Norge, og romantisere hjemlandet, blir hos noen innvandrere normen. Man hører sjelden at noen hyller muligheter, verdier som frihet, likestilling og ytringsfrihet. Noen, ofte er de menn, spiller om igjen og om igjen den samme plata om at man hadde det bedre i samfunnet man kom fra.

Les også: Kontantstøtte hindrer ikke integrering

Selvfølgelig får en del menn bedre plass i makthierarkiet i samfunn der kvinner ikke har like mye makt. Dessverre får noen kvinner heller ikke oversikt over makten de har fått her, og savner den tradisjonelle kjønnsrollen.

Her kan du lese flere innlegg av Mina Bai.

Mye mer enn en Kiwi på hjørnet

Jeg leste en gang at de palestinske flyktningene i Libanon ikke får lov å bli statsborgere, enda de har levd der nesten hele livet. De har ikke lov til å kjøpe seg leilighet, og heller ikke å leie. Det har blitt etablert egne områder for dem, der de leier av de som har slik tillatelse.

For meg og mange innvandrere som meg, dreier ikke flukten til Norge og vesten seg bare om å ha en Kiwi-butikk på hjørnet, eller om at landet er fredelig og at det er fravær av krig.

Det dreier seg om noe langt dypere, om idealer som er langt høyere; om et fritt samfunn, et fungerende demokrati og om et lovverk som gir like rettigheter til forskjellige type individer, også minoriteter.

Grunnleggende verdier

Jeg er ikke i Norge for sosial omgang eller solskinn. Jeg er her fordi jeg verdsetter grunnleggende verdier: frihet, demokrati, fri tale, fri presse og ikke minst likestilling og sekularisme.

Les også: Riksrevisjonen: Integreringstiltak får ikke flere innvandrere i arbeid

Jeg håper at det vil bli snakket mer om disse privilegiene for oss innvandrere på språkkurs, slik at folk kan få en bedre og dypere forståelse av hva slags land vi lever i. Selvfølgelig er det lov å klage og si ifra når man er borger i et fritt samfunn. Noen opplever både vanskelige sosiale forhold, diskriminering og rasisme. Å flykte eller immigrere til et nytt land har mange paralleller til organtransplantasjon.

Vanskelig balansegang

Man opplever også en del motstand fra den mottakelige siden/kroppen og samfunnet. Nettopp av den grunn må en bestrebe seg på å finne en balanse mellom å klage på diskriminering og rasisme på den ene siden, og takknemlighet på den andre siden.

Takknemlighet overfor et land som tar deg inn som likeverdig borger, og forplikter seg til å ta seg av deg til den dagen du dør, på godt og vondt. Balansen mellom disse to forholdene forsvinner ofte i de fortellingene førstegenerasjonsinnvandrere beretter for seg selv og hverandre - og med det stagnerer dessverre integreringsprosessen for en del.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag