RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Vi diskuterer rasisme og sjikane?

Foto: Richardsen, Tor (SCANPIX)
Sist oppdatert:
Her raser debatten videre om det store spørsmålet: Hvor bør vi sette grensen?

Tiåret vi nå går ut av har flyttet kontrollen over norsk debatt fra redaktørene og over til nettaktørene.

Retten til fri meningsdannelse er lovsfestet i Norge. Paragraf 100 i den norske grunnloven sier at «Ytringsfrihed bør finde Sted

Retten til å ytre seg er altså en av grunnstenene i det norske demokratiet, og internett har demokratisert muligheten til å ytre seg til mange.

Men ytringsfriheten er ikke ubegrenset. Norsk lov setter klare grenser i Straffeloven:

«Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring (..) regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

b) religion eller livssyn, eller

c) homofile legning, leveform eller orientering.»

Nettavisen ønsker å føre en liberal linje for ytringer i vårt debattforum. Vi ser stadig at leserne våre tilfører sakene ny informasjon og nye perspektiver, og vi tror verden blir bedre av at meninger brytes. Derfor inviterer vi leserne til å gi sine synspunkter i nesten alle artikler i Nettavisen (hovedunntakene er tragiske ulykker, enkelte kriminalsaker og saker om enkelte kjente personer der vi har erfaring for at debatten flyter ut og blir sjikanøs).

Vår redaksjonelle policy er ikke forhåndssensur, slik noen ganske få aviser praktiserer.

Vi aksepterer at man skriver et innlegg som gjest, men råder folk til å registere seg på vårt debattsystem disqus eller bruker eksempelvis sin Facebook-profil eller Twitter-konto.

Vår hovedlinje er å stole på at debattantene holder hverandre i ørene og flagger upassende og ulovlige innlegg. Det gjør man enkelt ved å trykke på flag under et innlegg man finner upassende (se illustrasjonen under):

Det som da skjer er at Nettavisens redaksjon får et varsel slik at vi kan gå inn og vurdere flaggingen.

Slett ikke alle flaggemeldinger blir tatt til følge. Noen ganger er innleggene flagget fordi andre lesere er uenige. Da overprøver vi flaggingen. Det er ikke en knapp for meningssensur, men for å varsle om alvorlige brudd på norsk lov eller vanlig folkeskikk.

I andre tilfeller er det grunn til å gjøre noe. I slike tilfeller hender det vi redigerer bort en uheldig setning eller to (da fremgår det at innlegget er redigert) eller vi fjerner det helt. Dersom det er alvorlige og gjentatt brudd fra samme person, så svartelister vi vedkommende. Er han/hun ikke registrert, så kan vi svarteliste datamaskinen innlegget er skrevet fra.

Hva er det så vi reagerer på?

Det vanligste er ren personsjikane. Vi aksepterer ikke utskjelling av meningsmotstandere eller andre navngitte personer. Vi forventer at leserne våre evner å skille sak fra person, og at man tar ballen - og ikke mannen.

Videre fjerner vi rent slagg - enten det er innlegg som kun består av navn på kjønnsorganer eller skjellsord.

De aller fleste innleggene som blir redigert eller fjernet er i disse to kategoriene, men de vanskeligste vurderingene er innlegg som bryter noen av forbudene i Straffeloven ved å være diskriminerende eller hatefulle. Vanskelige temaer i så måte er innvandring, kriminalitet, trygdemisbruk og saker om kontroversielle kjente personer.

Vi har nulltoleranse for rasisme (altså nedlatende kommentarer basert på hudfarge), og alarmklokkene ringer når man ytrer seg negativt om hele folkegrupper.

For å klargjøre: Vi har stor toleranse for kritikk av religioner, enten det er jødedommen, kristendommen eller islam - men vi har liten toleranse for utsagn som påstår at «alle» muslimer eller jøder er slik eller slik.

Her får vi innrømme at nyansene er vanskelige.

Det er et faktum at innvandrere er overrepresentert i enkelte typer kriminalitet og at homofile oftere er hiv-positive enn befolkningen generelt, men det er straffbart og diskriminerende å hevde at alle i en folkegruppe er kriminelle. Samtidig er innvandring og religionskritikk vesentlige temaer som må og bør debatteres. Som en liberal og åpen avis ønsker ikke Nettavisen at alle ytringer må være politisk korrekte.

Derfor ønsker vi også å invitere deg som leser dette til en debatt om hvor grensene for ytringer i vårt debattforum bør gå. Det gjør du ved å skrive din mening i feltet under denne artikkelen.

Nettavisen vil gå gjennom alle disse innleggene, og bruke de som innspill til en ny vurdering av hvordan vi skal håndtere leserkommentarer.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere