*Nettavisen* Nyheter.

Vi er mer åpne for radikale miljøtiltak

 

FORBRUKER I ENDRING: SIFO mener å se en endring i den norske forbrukeren det siste året, og tror at vi nå er mindre negative til endring for å redde klimaet. Illustrasjonsfoto.

- Vi er ved et vannskille, forskningsleder Torvald Tangeland i SIFO, men legger til at nye lover og reguleringer er avgjørende for å redusere klimautslippene.

En kartlegging gjennomført av Forbruksforskningsinstituttet (SIFO) i 2019, tyder på at forbrukerne kan være mer åpne for radikale endringer enn tidligere.

Samtidig blir vi mer og mer teknologioptimister. Det betyr at det fortsatt er langt lettere å overbevise forbrukere om å kjøpe elbil enn å redusere reiseaktiviteten, for å få ned reiseutslippene.

- Likevel er det mye som tyder på at vi er ved et vannskille. Vi ser av resultatene at norske forbrukere i økende grad er positive til å redusere sitt eget forbruk. Dette samsvarer med at oppslutningen om forbrukeransvar er på en oppadgående kurve etter mange år med fall, sier Torvald Tangeland. Han er forskningsleder for teknologi og bærekraft ved Forbruksforskningsinstituttet (SIFO). Tirsdag la de fram nye tall på et frokostseminar ved OsloMet.

Klikk på bildet for å forstørre.  

MER KLAR FOR ENDRING: SIFO har siden 90-tallet undersøkt nordmenns villighet til å endre vaner for klima. 2019-undersøkelsen viser en klar endring ved at forbrukeransvar får en markant økning. Du ser det på den siste blå prikken i dette diagrammet. Likevel er den langsiktige trenden at nordmenn har blitt mer teknologioptimister og fått mindre tro på at forbrukerne selv kan løse klimaet ved å endre forbruket. Foto: SIFO

SIFO har fulgt med på miljøholdninger siden 90-tallet, og kan i de helt nyeste tallene se at forbrukerne er mer åpne for endringer enn tidligere. I det legger SIFO at våre holdninger er mindre til hinder for en bærekraftig fremtid enn tidligere.

- Likevel er det naivt å tro at man kan få til den hurtige omstillingene som FNs klimapanel påpeker, dersom man overlater det til forbrukerne og de frie markedene alene. Myndighetene må gjennom lovgivning og regulering legge til rette for en rettferdig omstilling av samfunnet i en mer bærekraftig retning, sier Tangeland.

- Denne og tidligere undersøkelser viser en klar tendens til at forbrukerne mener at de selv har ansvar, men i mindre grad enn myndighetene og næringslivet. Dette kan tyde på at forbrukere mener at overgangen til lavutslippsamfunnet først og fremst må løses politisk, sier han.

SIFO har tidligere påpekt at det er tre grep forbrukerne kan gjøre for å redusere klimautslippene:

1. Kutte ned på bruk av fly og bil

Å reise mindre med fly og fossile biler bidrar direkte til å redusere klimautslippene. Vi i Norge er klimaoptimister og har omfavnet elbilen, men gir ikke slipp på flyturene. Transport er derfor et område som utvikler seg i feil retning, og der vi må endre forbruksmønsteret for å bidra positivt.

Klikk på bildet for å forstørre.  

FLYR MER: Tall fra SSB viser at vi flyr mer og mer. Søylediagrammet viser utviklingen i antall flyturer per måned (vi har brukt januar måned) fra 2010 til 2018. Foto: SSB

– Transport er et av de områdene som går i feil retning. Vi reiser bare mer og mer. Samtidig er dette kanskje det mest effektive forbrukerne kan gjøre selv. Å reise mindre med fly og fossile biler bidrar direkte til å redusere klimagassutslippene, sier Tangeland.

2. Spise mindre kjøtt

– Å redusere kjøttbruken har god miljøeffekt i produksjon og transport. Spiser vi mindre kjøtt bidrar vi mye i klimaregnskapet. En overgang fra storfe til svin og kylling bidrar positivt til reduksjon av utslippene, men mye mindre enn reduksjon i volum.

Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 53,3 kilo kjøtt per år. Det er mer enn anbefalingen helsemessig, men vi har ikke klart å gå ned på forbruker selv av helsemessige årsaker.

3. Kjøpe mindre ting og velge kvalitetsprodukter som varer

Kjøper du færre ting, blir det mindre produksjon og mindre transport av produkter, og dermed mindre klimautslipp.

SIFO mener at vi må begynne å kjøpe dyrere og bedre produkter, og at vi må reparere oftere, fremfor å kaste og kjøpe nytt.

I en fersk undersøkelse svarte 34 prosent at de forsøker å reparere sine hvitevarer når de går istykker. Godt over halvparten av forsøkene var mislykkede reparasjoner, slik at de likevel endte opp med å kjøpe nytt.

– Overraskende mange forsøkte å reparere hvitevarene selv, eller fikk noen de kjente til å prøve, sier Harald Throne-Holst, en av forskerne bak undersøkelsen.

I undersøkelsen sa 41 prosent at de har reparert klær de siste to årene. 58 prosent svarte at de ville brukt klær lenger hvis de var av bedre kvalitet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.