*Nettavisen* Nyheter.

Fred Heggen

Vi har allerede amerikanske tilstander i norsk psykiatri

Illustrasjonsbilde.

Illustrasjonsbilde. Foto: Marc Bruxelle (Getty Images)

Er det lavterskeltilbudene innen rusomsorgen som må ta seg av psykotiske personer som blir nektet innleggelse, eller som blir skrevet for tidlig ut fra psykiatriske sykehus?

Har nedbyggingen av norsk psykiatri nå blitt så omfattende at det denne pasientgruppen nå kan forvente seg, er hospitssenger beregnet for rusmisbrukere?

Jeg mottok nylig en mail fra en person ansatt i den offentlige rusomsorgen. Vedkommende, som jeg heretter vil kalle A, kunne fortelle om en markant økning i pågangen av mennesker med alvorlige, psykiske lidelser til rustiltakene.

Dette handler ikke minst om lavterskeltilbudene til rusavhengige mennesker, som mangler fast bosted, og som er helt avhengig av rusomsorgens døgntilbud for å få en seng for natten.

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser

A skriver: «Til enhver tid har vi beboere med psykiatriske diagnoser der (på lavterskel døgntilbud, min anm.), mange ganger er de svært syke og har blitt avvist av psykiatrien før de blir henvist til oss. Enkelte har selv bedt om psykiatrisk hjelp og innleggelse, men har blitt avvist.

Andre har blitt forsøkt tvangsinnlagt, men har ikke kvalifisert for tvang da de enten har blitt vurdert som samtykkekompetente og/eller til å ikke være en fare for verken seg selv eller andre».

En gedigen skandale

Det som fremkommer her, er intet mindre enn en skandale. Helsedirektoratets retningslinjer for behandling av mennesker med såkalte dobbeltdiagnoser (rus og psykose), slår ettertrykkelig fast at denne behandlingen skal skje i psykiatriske institusjoner.

Les også: Hva er psykose?

Helsepolitisk skulle det nå være slutt på den tiden hvor mennesker med alvorlige sinnslidelser kunne oppleve å bli nektet innleggelse på akuttpsykiatrisker avdelinger, fordi de også hadde et rusproblem.

Så viser det seg at ansatte i rusomsorgen i lengre tid har erfart at en betydelig andel av disse pasientene likevel dukker opp på ulike rustiltak.

Den livsfarlige plassmangelen i psykiatrien

Det kan virkelig godt hende at de først har blitt avvist av psykiatrien, eller at de har blitt skrevet ut til frivillig vern, fordi plassituasjonen i psykiatrien er så prekær, både når det gjelder akuttpsykiatriske avdelinger og de såkalte hybrid-sengepostene.

De som er minst syke, må skrives ut først (eller kastes ut, det kommer an på hvordan man ser på situasjonen), selv om de kanskje mangler både bolig og behandlingsapparat ute i bydelen.

Lovendringen som rammet psykosepasientene

Det er viktig å være klar over at dersom pasienten er tvangsinnlagt, kan han ikke skrives ut til videre tvungent vern (tvang), administrert av det distriktpsykiatriske senteret (DPS), hvis han står uten fast bolig. Han må altså ha en konkret bostedsadresse dersom DPS skal ta ham imot.

Men etter lovendringen som kom høsten 2017 heter det seg at tvangen må oppheves dersom pasienten i løpet av innleggelsen gjenvinner sin samtykkekompetanse. Kommer man frem til at joda, pasienten fremstår nå som samtykkekompetent, er det altså ingenting i veien for at tvangen kan oppheves mens pasienten fortsatt er innlagt på sykehuset.

Les også: En oppskrift på mer vold mot ansatte i psykiatrien

Pasienten overføres da til frivillig behandling, og kan skrives ut fra sykehuset. For når pasienten er på frivillig vern, er det ikke lenger et krav om fast bolig for å kunne skrive ham ut.

I Oslo vil han på veien ut få beskjed om å oppsøke Sosial vakttjeneste på Legevakten, for der å få anvist en sengeplass for natten på et hospits.

De har i utgangspunktet ikke et alvorlig rusproblem

Men dette er vel personer med tungt rusmisbruk i ryggsekken, så de hører jo til rusomsorgen, også, er det lett å tenke.

Men A tilbakeviser dette: «Flere av disse pasientene ruser seg svært lite eller kontrollert (på nivå med den generelle befolkingen), ikke i det hele tatt, eller de har en ruslidelse i tillegg til alvorlige psykiatriske lidelser.

Både vi som jobber i rustiltakene og de andre klientene/beboerne uten alvorlige sinnslidelser, opplever det til tider ganske problematisk at disse pasientene havner hos oss».

Javel, så flere av dem har ikke en gang det som kan kalles et rusmisbruk. I følge A er det ikke rusen som er hovedproblemet deres. Nei, det er de psykiske lidelsene som først og fremst preger disse menneskene. De har psykiske lidelser som psykiatrien avviser eller ikke ser.

Her kan du lese flere innlegg av Fred heggen.

Hvem er egentlig klar over denne problemstillingen?

Personlig var jeg ikke klar over at dette problemet var så omfattende, før jeg leste mailen fra den ansatte i rusomsorgen. Og hvis ikke jeg, som ansatt i psykiatrien, er klar over at dette problemet eksisterer, hvem får da vite om det?

De som er ansatt i rusomsorgen vet det selvfølgelig, men det kan koste dyrt for den enkelte arbeidstaker å gå inn i rollen som varsler. Vedkommende kan faktisk risikere å få sparken.

Rusomsorgen skal ikke ta seg av disse pasientene

Men kan rusomsorgen gi de psykisk syke menneskene den hjelpen og den behandlingen de er i behov av?

Jeg overlater til A å realitetsorientere oss: «Tilbudene er ikke egnet for å romme og ivareta alvorlige psykisk syke. De får ikke den omsorgen, hjelpen, tryggheten og rammene de har behov for, for å bli bedre eller for å ikke bli sykere.

Vi mangler tilbud om medisiner, måltider, klesvask, tett oppfølging i form av trygging, veiledning, hyppige samtaler, ro, skjerming også videre. Og vi mangler sikkerhet både for medbeboere og personale i tilfeller med utageringer».

For de er i behov av lukkede sengeposter

Nei, selvfølgelig får de ikke adekvat hjelp på et lavterskel rusmottak. Mennesker som er så preget av psykotiske symptomer at de slutter å fungere på de fleste av livets områder, får jo ikke en gang et tilstrekkelig tilbud på døgnavdelingen til et DPS.

Les også: Om tre år vil bruk av belter være ulovlig

Det de under slike sykdomsforverrelser trenger er en seng på en lukket sengepost, hvor bemanningen er tilstrekkelig og tverrfaglig, og hvor de ansatte er utdannet og trent til å takle mennesker med psykoselidelser.

De eksponeres for rusmidler

Men det er ikke nok med at psykisk syke mennesker havner i omsorgstiltak de strengt tatt ikke hører inn under. De befinner seg plutselig i rusmiljøer, hvor de eksponeres for illegale og sterkt vanedannende rusmidler.

Og dette skjer mens de er i en tilstand hvor de er ute av stand til å fatte avgjørelser basert på rasjonalitet eller konsekvenstenkning.

A skriver: «Vi ser dessverre også mange eksempler på at personer med alvorlige psykiatriske lidelser, men mindre omfattende eller fraværende rusproblemer, utvikler et alvorlig rusproblem mens de bor i lavterskel rustiltak».

De psykisk syke menneskene gjøres altså rusavhengige fordi det norske helsevesenet svikter dem. De får et tilleggsproblem som dramatisk vil forverre den psykiske lidelsen, og i mange tilfeller gjøre det totale funksjonsfallet irreversibelt.

Også rusklientene rammes

Men dette går jo også ut over rusavhengige klienter som selv ikke har alvorlige, psykiske sykdommer. Det er uansett et hardt liv å være fulltids rusmisbruker, og heldigvis finnes det steder hvor de kan få seg et måltid, en dusj, eller en seng. Noen å prate med. Kanskje bli oppmuntret til å enda en gang å søke systematisk rusbehandling.

Nettavisen Pluss: - Jenta var på et toalett, mens guttene ventet i kø utenfor for å ha sex med henne

Men når de ansatte i rusomsorgen må bruke mesteparten av sin tid til å hjelpe klientene som fremviser symptomer på alvorlig sinnslidelse, sier det seg selv at det vil bli mindre tid til de klientene som kun sliter med rusavhengighet.

A skriver: «Det er trist at pasientene ikke får den hjelpen de trenger. Og det er synd for rustiltakene, som jo også blir et dårligere tilbud for de rusavhengige som ikke har alvorlige sinnslidelser. Det er en tendens til at de sykeste krever mer personalressurser, noe som naturligvis går utover de som ikke krever like mye».

Motivasjonen synker

For ikke å snakke om motivasjonen til de menneskene som har sitt virke innen rusomsorgen. A skriver: «Enda et problem er hva dette gjør med motivasjonen og arbeidsmoralen til førstelinjeansatte i rusomsorgen, det at vi må håndtere en klient-og pasientgruppe som vi egentlig ikke har ressurser og kompetanse til å ivareta».

Hvordan havnet vi her?

Hvordan har vi havnet i denne situasjonen, hvor mennesker med alvorlige psykiske lidelser i desperasjon må henvende seg til lavterskeltilbud innen rusomsorgen for å få et sted å bo?

Jeg skrev nylig et innlegg, hvor jeg advarte mot en utvikling som i nær fremtid vil føre til amerikanske tilstander i norsk psykiatri. Men den teksten skrev jeg altså før jeg ble realitetsorientert om tilstanden i rusomsorgen.

Det viser seg altså at vi allerede har fått uønskede tilstander i deler av psykiatrien.

Amerikanske tilstander

I USA havner de ubemidlede psykosepasientene på gaten. Noen personer med psykoselidelse bor utendørs i Norge, også. Sannsynligvis ville det vært mange flere dersom det ikke hadde vært for rustiltakene. Det kan faktisk se ut som om mange unngår et liv på gaten, fordi de henvises til rusomsorgen.

Les også: - Alt jeg ber om er en forklaring

A skriver at hen ikke kan vise til tall for å underbygge at det har skjedd en økning av psykiatripasienter inne på lavterskeltilbudene, men jeg har fått tilbakemeldinger fra andre ansatte i rusomsorgen om at det A opplever, er en opplevelse svært mange innen russektoren kjenner seg igjen i.

Selvfølgelig må det fremskaffes tall, og det bør skje raskt. Men virkeligheten som beskrives på rustiltakene tyder på en utvikling som går i feil retning.

Hadde vi hatt helsemyndigheter i dette landet som virkelig brydde seg om de sykeste psykosepasientene, hadde man for lengst tatt tak i denne problemstillingen.

Men vi har dessverre ikke det, og jeg er redd for at mennesker med alvorlige sinnslidelser stadig oftere kommer til å måtte ta til takke med lavterskeltilbud, utenfor psykiatriske institusjoner, i tiden som kommer.

Så vi har allerede amerikanske tilstander i norsk psykiatri.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag