- Vi mener å ha snudd alle steiner, sa leder for Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker, Helen Sæter, da hun torsdag presenterte konklusjonen om Treholt-saken.

Les også: - Har mistet siste rest av tillit til norsk rettsvesen

Hun avviste at kommisjonen har tatt lett på arbeidet og at en åpen høring ville ha vært en bedre måte å kaste lys over punktene det står strid om.

- Dette er den saken vi har hatt til behandling som vi har brukt mest ressurser på. Vi har også gått langt i å komme domfeltes anmodninger om utredninger i møte, sa Sæter.

Her kan du lese kommisjonens konklusjoner og begrunnelse for det siste avslaget.

Bakgrunnen
I september i fjor innledet kommisjonen igjen arbeidet med Treholt-saken, etter at de i 2008 første gang sa nei til gjenåpning.

Den siste runden kom etter at boken «Forfalskningen» i 2010 antydet at Politiets overvåkingstjeneste (POT) hadde forfalsket bevis i straffesaken.

I boken ble det hevdet at fotografier av Treholts koffert - som sto sentralt for det såkalte pengebeviset - var tatt etter pågripelsen av ham 20. januar 1984.

Det ble også hevdet at to navngitte POT-tjenestemenn forklarte seg falskt i retten om gjennomføringen av denne og en tidligere ransaking.

Kommisjonen tok fatt på en ny runde etter anmodning fra Riksadvokaten og etter ønske fra Arne Treholt selv og hans advokat Harald Stabell.

På sitt møte 9. juni besluttet Gjenopptakelseskommisjonen at straffesaken mot Arne Treholt ikke skal gjenåpnes. Det er ikke grunnlag for påstandene om bevisforfalskning og falske forklaringer, heter det i kommisjonens rapport.

Her er noen utdrag fra konklusjonen:

Ransakingene i 1983
«De mange avhør kommisjonen har gjennomført, har gitt et samlet bilde av at de aktuelle ransakingene den 17. mai og 22. august 1983 ble gjennomført og bildene tatt slik de aktuelle tjenestemennene hele tiden har forklart. Dette støttes av annet materiale som kommisjonen har funnet...»

Her vises det blant annet til at negativene av ransakingsbildene har hengt sammen med negativer som viser den ene ransakeren i arbeid inne i Treholts leilighet. Innredningen av rommet viser at dette var før pågripelsen, skriver kommisjonen i sin rapport.

POT-spanerens forklaring
«Av de tidligere og nåværende POT/PST-ansatte som kommisjonen har avhørt, er det kun én som overfor kommisjonen har støttet påstanden om bevisjuks. Han sto tidlig frem i mediene etter at boken «Forfalskningen» ble utgitt. Tjenestemannens forklaringer avviker på flere punkter fra de øvrige vitners forklaringer».

At det ble jukset med bevis, er ifølge kommisjonen en slutning han har trukket på grunnlag av en episode der etterforskningslederen skal ha bedt om å få låne bil eller sjåfør for å dra i banken og låne dollar til fotografering.

«Ingen andre vitner har kunnet bekrefte noen slik episode», skriver kommisjonen.

Resultatløs kildejakt
Kommisjonen har forsøkt å finne personen som er hovedkilden i boken «Forfalskningen» av Geir Selvik Malthe-Sørensen og Kjetil Bortelid Mæland.

«Den angivelige kilden som bokens forfattere har henvist til, og som skulle være en tidligere POT-spaner, har ikke latt seg identifisere for kommisjonen. En av bokens forfatter Geir Selvik Malthe-Sørensen har i avhør for kommisjonen nektet å oppgi kildens navn».

Fornebu-bildet
Spørsmålet om epleklistremerket på Treholts koffert står sentralt i boken «Forfalskningen». Det hevdes at på et bilde som ble tatt av Arne Treholt med kofferten umiddelbart før han ble pågrepet 20. januar 1984 kan man se epleklistremerket, men ikke tape/limrestene. I boken konkluderes det med at limrestene må ha kommet til etter pågripelsen og at ransakingsbildene dermed også er tatt etter pågripelsen. Kommmisjonen konkluderer annerledes.

«I kommisjonen har det vært litt forskjellige vurderinger av sakkyndigerapportene. Den samlede kommisjon er imidlertid av den oppfatning at Fornebu-bildet er av en slik kvalitet (kornet og uskarpt) at dette fotografiet uansett ikke vil kunne sette til side det entydige bilde kommisjonens utredning for øvrig har vist.»

Parketten
Påstandene om at parkett på Treholts soverom da ransakingsbildene ble tatt viser at bildene ble tatt på et annet sted, avvises av kommisjonen.

«Kommisjonen har imidlertid funnet tidsnære bevis (i form av logg fra telefonavlytting) for at parketten på Treholts soverom var ferdig lagt og lakkert da leiligheten ble ransaket den 22. august 1983. Forklaringer fra vitner som i dag mener å huske at parketten ble lagt på et annet tidspunkt, kan etter kommisjonens oppfatning ikke tillegges samme vekt som slike tidsnære bevis».

Konklusjonen
«Gjenopptakelseskommisjonen har etter en omfattende utredning ikke funnet holdepunkter for at det har vært fabrikkert bevis og avgitt falske forklaringer i saken slik det har vært hevdet. Gjenopptakelseskommisjonen har derfor besluttet at straffesaken mot Arne Treholt ikke skal gjenåpnes».

Les hele det tre sider lange sammendraget her: Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Treholt-saken