OSLO (Nettavisen): La oss skru tiden litt tilbake til et konferanserom i Warszawa, 20. november 2013. Friends of the Earth International har kalt inn til pressekonferanse. Det internasjonale klimatoppmøtet, der miljøvernerne er observatører, har pågått i ti dager, men uten at man har oppnådd så mye i viktige spørsmål om klimakutt eller med å stake ut en kurs mot en ny klimaavtale. På podiet sitter det fem kvinner. Helt til høyre – ikledt en hvit t-skjorte og med øynene delvis skjult av en trassig pannelugg - sitter 25 år gamle Silje Lundberg fra Natur og Ungdom i Norge. Hun er talskvinne for nettverket Young Friends of the Earth. Som den siste får hun ordet til en oppsummering.

Hun hever ikke stemmen. Hun sitter rolig og snakker, men innvendig er hun ikke rolig, og det gnistrer av budskapet. Hun dømmer politikerne fra de rike landene og deres innsats for å redde miljøet, slik det har kommet til uttrykk på klimatoppmøtet, nord og ned.

«Bullshit»
- Vi får høre at det er flott at vi engasjerer oss. Men når vi blir fortalt at ungdommen er morgendagens ledere, er det bare tullprat, sier hun på engelsk. «Bullshit» er formuleringen hun bruker.

- Vi er dagens ledere. Politikerne i den rike verden svikter oss. De er mer opptatt av det kommende valget enn de er bekymret for en av de største utfordringene verden står overfor.

Hun fortsetter med å etterlyse klimarettferdighet, at rike oljeland som Norge tar sin del av ansvaret. Hun sier hun ikke har sett noen bevegelse på dette området under konferansen; ikke penger, ikke ambisjoner, ikke vilje.

Vil ha bråk
- Det vi mer enn noen gang trenger er at sivilsamfunnene hjemme fortsetter å legge press på sine regjeringer. Vi må ganske enkelt gi dem et helvete. Vi må gi dem et helvete på hjemmebane - «we need to give them hell back home», sier hun – og høster applaus på pressekonferansen og anerkjennende nikk fra andre observatører.

Se opptak her

Tilbake i Oslo
Oslo, 6. januar 2014: Silje Lundberg svinger inn døren på kafeen i Schouskvartalet og rister av seg regndråpene fra det milde vinterværet utenfor. Panneluggen er denne gangen ledet vekk fra øynene og er pent løftet til siden med en flette og noen hårspenner. Hun setter seg ned ved bordet og er klar til å snakke om saker hun brenner for - klimautfordringene, oljeboring i nord og hva hun skal gjøre når hun til helgen går av som leder i Natur og ungdom, en organisasjon med 6500 medlemmer fordelt på mer enn 70 lokallag landet rundt.

De mange engasjerte ungdommmene i organisasjonen inspirerer henne. De kan finne på å tekste henne på natta for å fortelle siste nytt om medlemsverving eller en lokal miljøseier.

To år som leder
Hun har noen begivenhetsrike år bak seg i organisasjonen, de siste to som leder. Hun har drevet på både som aktivist og lobbyist – hun har ropt høyt, sittet i lenker, gått i demonstrasjonstog, sultestreiket, blitt kastet på glattcelle, fått bøter, men også vært i dialog med politikere og myndigheter om løsninger og kompromisser. Den største seieren innkasserte hun under regjeringsforhandlingene i fjor høst, da det ble klart at det ikke blir konsekvensutredning av oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Lofoten i inneværende periode. Det var den viktigste saken for miljøbevegelsen i valgkampen, og med allierte i Kristelig Folkeparti og Venstre vant de fram.

- Nådde bunnen
- Men hva var det som skjedde i Warszawa?

- Politisk skjedde det jo ingenting. Det var en katastrofe. Klimatoppmøter er noe av det mest deprimerende i jobben min, men dette nådde bunnen på så mange måter, sukker hun.

Hennes viktigste ankepunkt var at de rike landene sviktet da det gjaldt som mest. Hun hadde vært med og marsjert i Warszawas gater og ropt seg hes med kravet om klimarettferdighet, at de rike landene, som har forurenset og skapt klimaproblemet, nå må stille opp og bidra til at fattige land også kan klare å få til den nødvendige omstillingen, blant annet gjennom å sørge for penger til grønne fond for omstillinger i utviklingsland. Men noen slik rettferdighetssans var det ikke lett å spore, ifølge Lundberg. Mens klimatoppmøtet pågikk kom nyheten om at Australia slettet sine utslippsmål og også CO2-avgiften. Videre reduserte Japan sitt utslippsmål med 28 prosent, så i stedet for å redusere utslippene skal de øke dem med 3 prosent.

- Dette er det første toppmøtet hvor man har gått ut med et dårligere utslippsmål enn da man startet. En ting er at en ny internasjonal klimaavtale skal komme på plass i 2020, men man forhandler også om sterkere ambisjoner før 2020. Dette gikk i katastrofalt feil retning.

Travel uke
Det er seks uker siden Warszawa-møtet ble avsluttet. Silje Lundberg har i mellomtiden vært hjemme i Harstad på juleferie og har hatt tid til å kjøle ned frustrasjonen. Hun er inne i en travel uke i forbindelse med Natur og ungdoms landsmøte i Fredrikstad. Men fortsatt koker det i henne når hun snakker om Warszawa.

- Var du forbanna?

- Jeg var kjempesint.

- Det var litt av en tale du holdt der, «We must give them hell»?

- Ja, men vi må det. Vi som deltar – enten som forhandlere eller observatører – glemmer lett at klimaproblemet ikke er noe som kan løses på en konferanse. Det må løses i de enkelte land og lokalsamfunn over hele verden. Da er det kjempeviktig med press på forhandlerne i de to ukene klimatoppmøtet pågår, men enda viktigere er det å ha press på dem året rundt slik at de kan reise dit med større ambisjoner.

Det var også andre hendelser som satte sitt preg på klimamøtet i Polen. Filippinene hadde akkurat blitt rammet av en kraftig tyfon – kanskje et forvarsel om dramatiske klimaendringer. Da konferansen startet var det flere blant delegatene og observatørene som ennå ikke hadde hørt fra sine familier.

- Det preget stemningen. Derfor ble det også så hult når man innledningsvis uttrykker stor sympati med Filippinene etter tyfonen og så – etter en dag med forhandlinger – nekter å gi noe som helst – verken penger eller ambisjoner – for å løse klimautfordringene.

- Ansvarsfraskrivelse
- Dette er ansvarsfraskrivelse på høyt nivå. Det er de rike landene som har skapt problemet og som tjener seg rike på problemet. For Norges del har vi sluppet ut 15 milliarder tonn CO2 siden vi fant oljen i Nordsjøen. Jeg er sjeleglad for at vi fant den oljen og gassen, for det har gitt oss det samfunnet vi har i dag. Vi har klart å bruke rikdommen på en god måte. Vi har gode skoler, et godt helsetilbud. Men det er én forskjell fra nå og 1969. Nå vet vi hva oljen og gassen fører med seg, og det visste man ikke den gangen. Nå kan vi gjøre noe med det. Det handler både om at disse landene må ta ansvar og redusere utslipp hjemme, og der gjør Norge det skikkelig dårlig, og så handler det om å bidra internasjonalt.

Underveis i intervjuet har vi satt til livs en pastarett og en bolle med salat med spekeskinke mens vi har snakket om Warszawa-møtet. Nå kommer kaffen på bordet.

- Nå får dere jo Jens Stoltenberg på laget. Det er vel bra? sier jeg muntert mens kelneren skjenker i.

Ap-lederen og den avgåtte statsministeren er hyret inn av selveste FNs generalsekretær og skal være spesialutsending for klima. Onsdag denne uken reiste han til New York for å begynne på arbeidet.

Da det før jul ble kjent at Stoltenberg hadde fått et internasjonalt oppdrag, sendte Lundberg følgende hilsen på Twitter:

Sorry ass, men at @JensStoltenberg blir FNs spesialutsending for klima synes jeg er på tryne. Men for all del: God jul.

Nå sitter hun og sier først ingenting. Det ser ut som hun holder litt igjen og tygger på en formulering.

- Den oppnevnelsen gjør meg sint, sier hun omsider.

- Jens har hatt muligheten i åtte år til å gjøre store ting. Han har hatt en flertallsregjering. Hun sier det med trykk på flertall.

- Det er jo flott at han svarer klima når han blir spurt om hva som er den største utfordringen i vår tid, men han evner jo ikke å handle.

Lundberg mener den eneste løsningen er at land som Norge går foran og gjør store kutt hjemme – samtidig som man bidrar til forpliktende avtaler internasjonalt. Hun irriterer seg fortsatt over at Stoltenberg – da han fikk spørsmålet i spørretimen på Stortinget – svarte nei på om norsk olje og gass utgjør en trussel for mennesker i sør.

- En illusjon
- Man lager en illusjon om at alt man gjør i Norge er mye bedre, at det er ufarlig. Men norsk olje og gass bidrar til klimaproblemet. Det bidrar til å slippe ut CO2. Nå er det ikke plass til mer CO2 i atmosfæren. Så skal den fyren som har vært en av de største forkjemperne for norsk olje- og gassvirksomhet bli spesialutsending for FN på klima. Den fyren som tillot norsk olje- og gassvirksomhet i Lofoten i 1994 og som sto på Dagsrevyen i februar og sa han anbefalte Arbeiderpartiet å gå inn for åpning av Lofoten. Det mener jeg er skikkelig tullete, sier hun – eller «tuillat», som hun uttrykker det. Dialekten fra hjembyen er intakt.

Natur og ungdom og Silje Lundberg vil ha en gradvis utfasing av oljen.

- Det betyr ikke å stenge alle oljekraner i morgen. Det ville ikke vært bra for noen. Men det handler om ikke å gå inn i nye havområder, ikke gi ut nye letelisenser og at olje- og gassinstallasjoner må få strøm fra land. Så må man videre se på hvordan vi kan fase ut oljen.

- Stor jobb for Høyre
Hun gir gjerne Stoltenberg pepper, men har heller ikke kullsviertro på den nye, borgerlige regjeringen. Skepsisen bunner blant annet i hvordan enkelte i Frp ser på menneskeskapte klimaendringer.

-Ta Bård Hoksrud, Per Willy Amundsen og vår herlige landbruksminister Sylvi Listhaug. Det er alle folk som sier de ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. Da er det en stor jobb for Høyre å sørge for at Frp likevel bevilger penger og gjennomfører tiltak på ting de ikke tror på. En ting er det som står i regjeringserklæringen. Noe annet er de daglige avgjørelsene som tas. Når du har en statsråd eller statssekretær som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, så vet vi ikke hvordan det kommer til å bli. Men jeg håper dette er noe Høyre har et bevisst forhold til, sier hun.

Hun uttrykker glede over at Høyre og Fremskrittspartiet er i mindretallsregjering og at Venstre og Kristelig Folkeparti har en viktig stemme – både som støttespillere og opposisjon.

- At vi har en mindretallsregjering gjør at miljøopposisjonen på Stortinget kan spille en viktig rolle. Det gjør at regjeringen er nødt til å følge klimaforliket, og de er nødt til å forsterke det.

Deltidsjobb i Bellona
Søndag – når landsmøtet i Natur og ungdom skal gjøre unna valgene - overlater hun roret til Arnstein Vestre. Til høsten skal hun studere ved Universitetet i Tromsø, og planen er å ta en master i marinbiologi. Men ved siden av studiene skal hun jobbe. Hun har fått en 50 prosent-stilling som fagrådgiver i Bellona og forsvinner dermed ikke ut av miljøbevegelsen. I Bellona skal hun jobbe med oljevirksomhet i nord. Bellona-leder Frederic Hauge innledet selv sin karriere som aktivist i Natur og ungdom. Da Silje Lundberg kom til verden, var han travelt opptatt med å klatre i fabrikkpiper og okkupere kontoret til miljøvernminister Sidsel Rønbeck.

Ulydig
25-åringen synes vi har en stolt tradisjon med sivil ulydighet i Norge. Alta-saken var viktig, mener hun. Aksjonistene vant ikke fram i den konkrete saken, men aksjonene fikk stor betydning for videre utbyggingssaker. Nå snakker gamle miljøvernere om at Lofoten er den nye Alta-saken, en miljøsak som engasjerer bredt og hvor mange er villige til å ty til sivil ulydighet – om nødvendig.

Sivil ulydighet er en del av historien og pensum i organisasjonen. Godt med varme klær og noe varmt på termosen, men ikke kaffe. Vanndrivende stoffer er ikke tingen når man skal lenke seg fast. Det er sånne ting man lærer i Natur og Ungdom.

Tre ganger er hun selv blitt arrestert og bøtelagt av politiet. Det skjedde først i forbindelse med en aksjon mot E6-utbyggingen med firefeltsvei mellom Gardermoen og Hamar. Det ble to bøter i løpet av en uke på den unge aktivisten. Først var hun med og sperret veien for anleggsmaskinene. Deretter var hun lenket til en anleggsmaskin. Det kostet totalt 7500 kroner i bot, etter at tingretten hadde justert politiets bøtesats noe ned.

Kastet i arresten
Det ble også fire timer på glattcelle i forbindelse med E6-aksjonen. Neste gang hun ble pågrepet var i 2010 da Oslo-politiet rykket ut for å fjerne aksjonistene som sperret inngangen til en lukket oljekonferanse på Sanderstølen. Denne gangen var politiet litt hardere på labben, og de lot de unge aksjonistene sitte i arresten natten gjennom. Det var ikke så morsomt.

- Det er en absurd opplevelse å sitte på glattcelle. Du mister begrep om tid, og da vi ble servert frokost skjønte jeg ingenting. Hadde vi sittet der hele natten?

Også i den saken ble boten til slutt nedjustert av retten, fra 6000 til 3000 kroner.

- Når er det riktig å ty til sivil ulydighet som virkemiddel, mener du?

- Når man har prøvd alle andre virkemidler og man jobber for en god sak, noe som er større enn deg selv. Sivil ulydighet er en sikkerhetsventil i demokratiet. Fra historien har vi eksempler som kampen mot apartheid i Sør-Afrika og borgerrettighetskampen i USA. Der var sivil ulydighet et viktig kampmiddel.

- Hva gjør du når du ikke står på barrikadene, når du skal slappe av?

- Jeg er veldig dårlig til det. Natur og ungdom var hobbyen min, og så ble det jobben min. Det er ikke en ni til fire jobb, mer en sju til elleve-jobb. Du jobber, spiser og sover. Det blir for så vidt godt å gjøre noe annet etter seks år med det. Kanskje jeg skal finne meg noen hobbyer. I jula har min storesøter lært meg å hekle. Men jeg vet ikke om jeg har tålmodighet nok.

Krever handling fra regjeringen
- Hva bør Norge gjøre fram mot Paris 2015?

- Man må gjøre ting på to plan, hjemme og ute. I løpet av neste år må regjeringen legge fram en plan for hvordan vi skal forsterke klimaforliket. Hvor mye utslipp skal kuttes, og når kommer det til å skje. Så handler det om å bidra i større grad internasjonalt. Det er flott at man har regnskogsatsingen, men i tillegg må man bevilge store summer til det grønne klimafondet og tilpasningsfondet. Videre bør man trekke seg helt ut av CDM-markedet, som er kvotekjøp med land som India og Kina. Her er det dobbel bokføring, og mange av prosjektene er ikke en gang gode. Det er bedre å bruke de pengene på andre måter.

Silje Lundberg viser til ambisjonene som ble utmeislet under klimatoppmøtet i København for fire år siden. Her ble det sagt at et internasjonalt grønt fond skulle ha 100 milliarder amerikanske dollar på bok innen 2020.

- Det står fortsatt ingen penger på det fondet. Skal man håpe på at disse pengene dukker opp på magisk vis i 2019, eller skal man begynne nå? Dette er penger som skal brukes på klimatiltak i utviklingsland.

- Helt ut av fossile brensler
- Hva med Statens pensjonsfond utland, oljefondet vårt?

- Det må helt ut av fossile investeringer, ikke bare kull, men alt. Reinvestering av oljefondet er det beste virkemiddelet vi har til å påvirke internasjonalt.

- Så er det de som mener at man ikke kan løse all verdens problemer med oljefondet?

- Nei, ikke all verdens problemer. Det handler om hva vi skal bruke det til og hva vi ikke skal bruke det til. Oljefondet er sykt mye penger, og det har mer enn symbolverdi hva vi gjør med dem.

- Det mye omtalte togradersmålet, klarer vi det?

- Ja, vi kan greie det hvis vi har politikere som kan slutte å være bare politikere og begynne å være ledere.

- Men vi kan ikke bare kutte utslipp? Vi må også sørge for vekst for å løfte folk ut av fattigdom?

- Et vanvittig høyt tall
- Ja, men riktig type vekst. Jeg mener utviklingslandene skal få utvikle seg, men det er jo nettopp derfor de rike landene må redusere sine utslipp mye mer. Det er derfor Norge må redusere sine utslipp med 90 prosent innen 2050. Da snakker jeg om våre utslipp her hjemme, ikke noe kvote. Det er et vanvittig høyt tall, men vi skyter oss selv i foten om vi ikke gjør det. Hvis du ser på utslippene per person her i Norge er det 11 tonn CO2 per innbygger. I Bangladesh er det et halvt tonn. Det er ikke i nærheten av å være rettferdig.

Utenfor vinduene på kafeen har regnet gått over til sludd. Kanskje blir det vinter i Oslo likevel. Og kanskje klarer utålmodige sjeler fra frivillige organisasjoner og legge nok press på statsledere til at de tar de riktige klimavalgene i tide.

- Du vil fortsette å være en aktivist?

- Ja, det må jeg. Nå er det for seint å snu, smiler hun.