*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Vi må kunne kalle en spade for en spade - også når det gjelder velferdsprofitører

Rødt-lederen svarer privat barnehagegründer:

 

Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Jeg skjønner godt at velferdsprofitørene er redde for å miste sugerørene sine i statskassa. Det minste velferdsprofitører som Eli Sævareid må tåle er at Rødt kaller en spade for en spade.

Av Bjørnar Moxnes, partileder i Rødt

I sitt innlegg i Nettavisen 4. september skriver Sævareid at bruken av ordet «velferdsprofitør» har økt etter at Rødt kom inn på Stortinget, og at dette er en uakseptabel språkbruk fordi det gir «assosiasjoner til suspekt eller kriminell virksomhet».

For å ta det siste først: Det må være lov å kalle en spade for en spade. Vår bruk av begrepet «velferdsprofitør» handler om å beskrive virkeligheten.

Dersom man tar ut profitt fra skattefinansierte velferdstjenester, så profiterer man på velferd og er en velferdsprofitør. Begrepet skiller mellom de som driver velferdstjenester på ideelt grunnlag, og de som er ute etter profitt.

Sævareid påstår at hun aldri har tatt utbytte fra selskapet som driver barnehage, men det sier ingenting om hvorvidt alle pengene som er bevilget til barnehagebarna, faktisk har kommet barna til gode.

I denne bransjen er utbytte kun for «amatørene». Profitten hentes ut på mange andre måter. Én metode er å ta ut profitt gjennom konsernbidrag, internlån og flytting av penger mellom nærstående selskaper. Denne formen for pengeflytting og regnskapstriksing er Eli Sævareid godt kjent med, all den tid hun har tatt ut nærmere én milliard kroner fra barnehagedriften gjennom internlån.

Man kan også organisere selskapene slik at barnehagen kjøper tjenester eller leier lokaler av andre selskap med samme eier. Ligger prisene over markedspris, er internhandel en effektiv måte å flytte penger ut av selskapet som driver velferdstjenestene på.

Dette så vi for eksempel med Akasia-barnehagene i Bergen som leide eiendom av seg selv med dobbel husleie. Å skille barnehage-eiendommen ut fra barnehagedriften for så å leie av seg selv og si at alle pengene ble tjent på eiendom er en kjent strategi for velferdsprofitørene.

Ved årsskiftet 2018 tok Sævareid dette til et nytt nivå. Barnehagenes formål ble endret fra barnehagedrift til eiendomsdrift, slik at alle pengene i barnehagene ikke lenger var «barnehagekroner», men «eiendomskroner». Dermed er de ikke lenger underlagt barnehagelovens krav om at alle pengene skal komme barna til gode, men «lettere tilgjengelig for eierne, også som lovlig utbytte», som en ekspert kaller det. Når høyresiden snakker om at profittmotiverte aktører i velferden leder til innovasjon, så er det dette man får: Innovative og kreative måter å sluse ut skattepenger fra velferd gjennom kompliserte selskapsstrukturer.

En annen måte å ta ut penger på er gjennom å bygge opp verdier i selskapet. Ved å bruke overskuddet til å kjøpe opp flere institusjoner eller øke egenkapitalen, kan eierne til slutt tjene store summer ved salg. Dette skjedde for eksempel da Benn Eidissen og Even Carlsen solgte seg ut av Norlandia Care Group og tjente 500 millioner kroner på salget.

En BDO-rapport regjeringen har bestilt, forteller at det har vært en betydelig oppbygging av verdier i form av urealiserte eiendomsverdier og egenkapital blant de største aktørene innen kommersiell barnehagedrift.

Rapporten sier: «Det har vært et særlig mediefokus på realiserte gevinster i eiendom. Dette gjelder først og fremst ved salg av barnehager, der markedsverdien legges til grunn og eierne ofte også kan ha solgt den til seg selv i en konsernstruktur, og på den måten realisert en gevinst for eierne».

De store barnehagekjede oppnår mer profitt blant annet ved oppbygging av verdier som realiseres ved salg og i låneopptak til næringsinvesteringer foretatt med sikkerhet i barnehagene. I mange tilfeller har eierne fått kjøpe tomter på på billigsalg av kommunene, mens kapitalkostnadene kan være finansiert 100 prosent av Husbanken med det som blir omtalt av eksperter som «fantastiske lånebetingelser». Ifølge Kunnskapsdepartementet har Eli Sævareids selskaper lånt totalt 2,6 milliarder kroner gjennom Husbankens gunstige ordning, i underkant av en fjerdedel av alle barnehagelånene de har innvilget.

For å si det i klartekst: Det er slik velferdsprofitørene stikker av med hundretalls millioner kroner i profitt fra skattefinansierte barnehager samtidig som de kan si at det ikke tas utbytte fra barnehagene.

Denne sammensausingen av «utbytte» og «profitt» er en bevisst kommunikasjonsstrategi fra velferdsprofitørene og deres støttespillere for å manipulere offentligheten til å tro at de ikke tjener penger.

Den eneste måten å sikre at pengene blir i barnehagen er å forby kommersiell drift, slik at kun ideelle og offentlige driver barnehager.

Etter mandagens valg vil Rødt fortsette å jobbe for velferd uten profitt for å sikre at skattepenger bevilget til barnehager faktisk går til barna, og ikke til privat berikelse.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag