Gå til sidens hovedinnhold

Vi må snakke om Coronaviruset

Nordmenn virker å være tørste på riktig informasjon. Det blir feil å gi følelsen av at man undervurderer nordmenn ved å ville skåne dem fra å bli hysteriske.

I går kom beskjeden om at Coronaviruset var kommet til Norge.

Rett etter kunne man lese hos NRK om at apotekene tømmes for munnbind, og deretter ble en artikkel fra en professor i medisin hos NRK flittig delt på sosiale medier - om at man ikke må frykte viruset. Moralen var å ikke bli hysterisk.

Jeg har fulgt Corona-utbruddet i Kina ganske tett, og i det siste i Iran, der en katastrofe er i ferd med å skje. Jeg synes vi har all grunn til å frykte Corona-utbruddet verden over. Hvorfor har vi for vane i Norge å bagatellisere farer?

Les også: Flere personer satt i viruskarantene i Norge - planlegger for 16.000 innleggelser

Det minner meg om da islamsk terror var på høyden i Europa. Da hørte man i debatter hos blant annet NRK at faren for å bli drept i trafikkulykker var større enn å bli terrorutsatt.

Hysteri eller likegyldighet

Men var ikke dette for forenklende? Å vite at deler av verden står overfor en smittsom alvorlig sykdom bør ikke være et problem. Men det ser ut at det er det. For her gir man inntrykk av at man ikke kan ha to tanker i hodet samtidig. Enten må man bli hysterisk og tømme apoteker for munnbind - eller så skal man være likegyldig.

Begge deler virker feil. Det dreier seg om å ha kunnskap, men samtidig kunne kunsten å balansere. Verdens helseorganisasjon (WHO) har uttrykt sin bekymring over spredning av viruset. Spesielt etter utbrudd i Korea og Iran. Sykdommen er ikke erklært som pandemi, slik som spanskesyken en gang ble i 1918 og drepte 100 millioner mennesker.

Les også: Her snur cruiseskipet - nekter å gå til Tromsø på grunn av corona-frykt

Verdensøkonomien, spesielt når det gjelder Kina, er blitt påvirket. Det må vi erkjenne og snakke om - for kunnskapens skyld.

Uvitenhet, nytelse og kos

Dessverre ser jeg en trend der nordmenn stadig vekk skånes fra seriøse nyheter verden over. Som en person som leser og rapporterer om det som skjer for eksempel i Midtøsten, er jeg overrasket over hvor uvitende vi er i Norge om andre land. Det føles som om norske overskrifter i de største avisene i størst mulig grad må dreie seg om Paradise Hotel, kjærlighetsjakt og kjendis-livet.

Vi har laget et samfunn som setter nytelse i sentrum, som ustoppelig jakter på orgasmer - og som nærmest blir «waterboardet» med kos-relaterte nyheter. Vi må innse at vi ikke lever i Disneyland, vi lever i en verden som er full av elendighet, fare, krig og urettferdighet. Disse fenomenene kan også nå oss, selv om vi har det bra i Norge.

Coronaviruset er ikke som Aids. Bortsett fra Kina, har det i tre land, Italia, Iran og Sør-Korea, vært rask spredning. I løpet av cirka to måneder kan 100.000 mennesker ha blitt syke. Over 2000 er døde på grunn av sykdommen.

Les også: Slik kan du forberede deg på coronavirus-utbrudd i Norge

Slik jeg har sett og skrevet om for et iransk publikum, som holdes i mørke av en konspiratorisk diktator, kan sykdommen begynne med det som ligner vanlig forkjølelse. Det kan også føre til tørrhoste og alvorlige respiratorirske problemer.

Se til Kina

Sykdommen er også smittsom. Derfor stengte kinesiske myndigheter byen Wuhan og de nærmeste byene som hadde effekt på millioner av menneskers liv. Vi har mye å lære av måten kineserne begrenset sykdommen. Å stikke hodet i sanden og virke superkul var ikke en av dem.

Mange land har stengt sine grenser mot land med rask spredning. Dette gjelder heldigvis ikke oss, men det er nødvendig for å forhindre smitte.

Man kan for eksempel be folk i Norge å være mer oppmerksom på å vaske hendene eller skape mer bevissthet rundt symptomene. Det blir ihvertfall feil å gi følelsen av at man undervurderer nordmenn ved å ville skåne dem fra å bli hysteriske.

Nordmenn virker å være tørste på riktig informasjon.

Les også: Coronaviruset: Fire spareråd når børsen stuper

Kommentarer til denne saken