*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Vi må stå opp mot mobbingen av barnevernet

Liten jente leker med klosser.

MENNESKERETTIGHETER: Barns rettigheter er like mye verdt som foreldrenes her i landet. Det skal respekteres. Foto: (Getty Images/illustrasjonsbilde)

Hvorfor aksepterer vi stilltiende en utvikling der ansatte i barnevernet utsettes for draps- og voldstrusler, grov sjikane, trakassering og uthenging i sosiale medier?

Av Tone Angell Jensen, kommentator i Nordlys

Innlegget ble først publisert på Nordnorsk Debatt.

Hvilke andre yrkesgrupper i offentlig tjeneste må finne seg i noe lignende?

Ytringsfriheten har sine begrensninger. Å true folk med vold eller drap er straffbart. Men på internett flommer truslene mot barnevernet og dets ansatte. Angrepene er grenseløse, de utløser kollektiv opphisselse hvor det ene ordet tar det andre, og konspirasjonsteoriene florerer.

I et innleggNordnorsk debatt, beskriver regiondirektør Pål Christian Bergstrøm i Bufetat Nord og professor emeritus Willy-Tore Mørch situasjonen for de tilsatte i barnevernet. Bekymringen er at de økte angrepene, sjikanen og trakasseringen skal gjøre rekrutteringen til etaten vanskelig.

Å ha et oppegående barnevern der barns behov og rettigheter står i fokus, er et av velferdsstatens fremste kvalitetstegn. Som det første landet i verden fikk Norge eget barneombud i 1981. Nå er en ny barnelov på trappene. Ifølge lovforslaget skal den ha en overordnet bestemmelse om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser og handlinger som berører et barn.

Les også: Derfor kan det være riktig å ta barna fra foreldrene

Sosiale medier har senket terskelen for hva folk mener de kan tillate seg å si eller skrive i det offentlige rom. Dette, kombinert med at økt innvandring fører til en del kulturkollisjoner, har fått temperaturnivået rundt barnevernsavgjørelser til å stige. I Facebook-gruppene som hetser barnevernet, er det mange som vil ha tilbake det de kaller det biologiske prinsipp. I denne sammenheng forstås det dithen at det har en absolutt egenverdi og er til barnets beste, nær sagt uansett, at det får vokse opp hos sine biologiske foreldre.

Men når mor eller far slår, ruser seg eller er ute av stand til å gi tilstrekkelig omsorg og trygghet, betyr biologien lite. Dette er en tankegang vi har fjernet oss fra. Det samme gjelder såkalt «oppdragervold», at ungene får juling for å lære å oppføre seg. At det ikke er tillatt å slå barn i Norge, og at barn ikke er foreldrenes eiendom, er vanskelig å forholde seg til for noen. Det kan være en fremmed tanke at barns rettigheter er like mye verdt som voksnes.

Les også: Søskenflokk tilkjent millionerstatning – Oslo tingrett mener barnevernet sviktet

Professor Marit Skivenes ved Universitetet i Bergen sier til Aftenposten at det norske barnevernet har vært i front når det gjelder barns rettigheter.

-Det kan virke som vi har fått svi for det, sier hun, og sikter til dommene i Den Europeiske Menneskerettsdomstol ( EMD). Men dommene her har, slik Bergstrøm og Mørch også skriver, ikke gått på selve omsorgsovertakelsen, men på mulighetene for samvær med barna etter at de er flyttet ut av hjemmet.

Innlegget fortsetter etter meningsmålingen,

Dette samværet er imidlertid ikke uproblematisk, det heller. Vilde Adolfsen i Landsforeningen for barnevernsbarn mener vi må bort fra trenden med fire til seks samvær i året for alle omsorgsplasserte barn og deres foreldre. - Noen barn ønsker å se sine foreldre mye mer enn det, andre vil møte foreldrene sjeldnere, særlig hvis det har vært mishandling og vold inne i bildet, påpeker hun, og legger til at hun har savnet barnas stemme i sakene hvor foreldrene har klaget til EMD.

Det gjøres feil i barnevernet. Det er likevel sånn at i over 80 prosent av sakene får familiene hjelp til å takle det de sliter med. I underkant av 20 prosent ender med omsorgsovertakelse, og beslutningen om det tas ikke av barnevernet, men av en fylkesnemnd.

Les også: Barnevernet betaler for at mor skal ta far til retten i barnefordelingssak

I den andre enden av skalaen finner vi alle sakene om tapt barndom, om oppvekst under kritikkverdige eller rett og slett helt forferdelige forhold, uten at barnevern og myndigheter foretok seg noe.

Det norske barnevernet befinner seg ikke øverst på statistikken når det gjelder omsorgsovertakelse. Der finner vi Finland og Sverige. At vi bare finner ett eneste øst-europeisk land blant de tretten øverste (Estland), betyr ikke at det er det norske systemet det er noe galt med.

Det er forståelig at foreldre blir fortvilte og sinte når barnevernet griper inn. Men sinne og forbannelse rettferdiggjør ikke at det dannes regelrette mobbe-grupper på sosiale medier, hvor ansatte i barnevernet blir hetset på det groveste. Jeg deler Bergstrøm og Mørchs bekymring for rekrutteringen til denne viktige etaten, om dette får fortsette uten at det tas kraftig til motmæle og påtales når truslene hagler.

Mobbeadferden kan også skremme folk fra å melde seg som fosterforeldre. Til syvende og sist går ukulturen i ytringene bare ut over dem som fra før av er svakeste part: barna.

Det kan vi ikke tillate. Barns rettigheter er like mye verdt som foreldrenes her i landet. Det skal respekteres.

Les også: Solberg: Barn skal oppleve at omsorgsovertakelse er til noe bedre

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag