*Nettavisen* Nyheter.

Jan Bøhler

Vi må unngå svenske-fella og ikke skjønnmale gjengsituasjonen

BEKYMRET: Jan Bøhler er bekymret for utviklingen til kriminelle gjenger i Norge.

BEKYMRET: Jan Bøhler er bekymret for utviklingen til kriminelle gjenger i Norge. Foto: (NTB scanpix)

Kriminelle gjenger i Norge og Sverige har mye til felles.

Da vår nylig avgåtte Riksadvokat Tor Aksel Busch kommenterte gjengdrapene og bombingene i Malmø sa han til Dagsrevyen 13. november at han er «redd for at vi kan komme i en situasjon som er lik den svenske». Politidirektoratet rykket programmessig straks ut på Kveldsnytt og forsikret oss om at «vi er et helt annet sted når det gjelder kriminalitetsbildet».

Ja, det er riktig at det er store gradsforskjeller på gjengvolden i Norge og Sverige. Her i landet har også politiet en mye bedre oppklaringsprosent på mord og drapsforsøk, noe som kan forebygge vendettaer mellom gjengene. Det er heller ikke områder i Oslo eller andre steder hvor politiet til vanlig må stille med store styrker for å gå inn i.

Les også (Nettavisen+): Tør ikke gå ut etter voldsbølgen i Oslo – er redd for borgerkrig

Mer når det gjelder de underliggende måtene kriminelle gjenger og grupper opererer på, er det mye mer som er felles. Det er grunnen til at jeg deler Tor Aksel Busch sin bekymring, og jeg vil særlig peke på følgende sju punkter:

1. Territorier: Gjengene bygger territorier hvor de krever monopol på kriminaliteten. Det vil si at her står de for salg av narkotika, dopingmidler, våpen, m.m., og driver illegal spillvirksomhet, utpressing og «bøtelegging», innkreving av gjeld og beskyttelsespenger med torpedoer, osv. De bygger voldsmonopol og fryktkapital og går løs på andre som prøver seg. De blir mer og mer multikriminelle og driver også med arbeidslivkriminalitet, hvitvasking av kriminelle penger og annet.

Les også: Blind vold må stoppes: Det er terror mot bymiljøet vårt

2. Trusler mot vitner: Det er velkjent at gjengene truer alle som er vitne til eller utsettes for deres voldshandlinger og annen kriminalitet til ikke å «snitche» eller snakke med politiet. Folk har opplevd at dette ikke bare er tomme trusler. Dermed blir det mange ofre eller vitner til hendelser som ikke anmelder eller vil forklare seg. Dette truer rettssikkerheten i de berørte områdene, og gjør at gjengkriminelle og deres løpegutter ofte slipper unna. Hvis de likevel tas, får de ofte lave straffer og er snart ute på gata igjen - fordi bevisførselen blir så mangelfull uten vitner. Vi har nok av eksempler på dette, senest i rettssaker i år.

3. Fiendtlighet mot politiet: Gjengene bygger opp en «fuck the police»-kultur mot politiet og ordensmakten hvor det gir status i ungdoms- og gjengkriminelle miljøer å true og angripe politifolk. Dette er importert fra USA hvor det fins alvorlige eksempler på at politiet har utøvd rasistisk vold. Men her i Oslo, hvor politiet er meget nøye på ikke å forskjellsbehandle ut ifra hudfarge, er denne fiendtligheten mer noe gjengene bruker til å sette unge opp mot politiet - og dermed beskytte seg selv. Dessverre har politiet senest i denne uka meldt om at angrep og trusler mot politiet fortsetter å øke i år, slik det har gjort de siste årene.

4. Rekruttering av barn og unge: Mens gjengene tidligere hadde en regel om at de holdt seg for gode til å bruke barn og unge som håndlangere på gata, er det nå nettopp det de gjør. Dette er en av grunnene til at ungdomskriminaliteten og antall unge gjengangere har økt så mye som den har gjort siden 2016. Oslo-politiet meldte tidligere i uka at det til nå i år har vært 146 flere voldshandlinger blant unge enn året før. Barn helt ned i 12-, 13- 14- årsalderen blir brukt til å selge og oppbevare narkotika og våpen - og til å utøve vold mot for eksempel noen som skylder penger eller selger narko på feil sted. Det kan innebære ødelagte unge liv og stor fare for dem selv, slik vi så i Malmø forrige helg da en 15-åring ble drept.

Les også: Tid for innsats mot blind vold

5. Former for represalier: Selv om gjengene i Oslo ikke bruker eksplosiver og håndgranater og skyter sjeldnere enn i Sverige, så har også de sine former for represalier som ikke må tas lett på. Vi har sett eksempler på tortur, bortføringer, ekstrem vold og avskårne fingre. Men mye tyder på at ting som gir mindre oppmerksomhet og risiko som påtente bilbranner, ruteknusing og steinkasting mot leiligheten til offeret, er mer utbredte represalier her. Derfor er jeg opptatt av at det ennå ikke er meldt om at noen er tatt for en eneste en av de nå rundt 170 bilbrannene i Oslo siden 2017, hvor det er mistanke om at de er påtent. Mange av disse bilbrannene skjer i bestemte områder og gater hvor gjengene opererer, og insidere i miljøet forteller at det dessverre er en risikofri måte å true, hevne seg, eller drive utpressing på.

6. Internasjonal mafia: Det fins tilknytning til internasjonal mafia også blant gjengmiljøene her i landet. I Sverige og i Europa er albansk mafia trolig den sterkeste og farligste, og vi vet at albansk mafia fra Gøteborg og andre steder gjør sine besøk og har sine kontakter blant annet i Young Bloods-miljøet i Oslo sørøst. Det er kjent at en av de farligste internasjonale kriminelle MC-gjengene, Satudarah, er ute etter å opprette en enhet nord i Groruddalen. Vi vet også at russisk og litauisk mafia er representerte i hovedstadsområdet og andre steder i landet. Det er grunn til bekymring for at kriminelle gjengmiljøer vil vokse og etablere seg flere steder i årene framover. Riksadvokaten har derfor i et brev i august i fjor tatt til orde for et forbud mot å delta i og å rekruttere til kriminelle gjenger. Vi har støttet dette nødvendige tiltaket og foreslått det i Stortinget, men regjeringen har ennå ikke kommet med noe.

7. Inndraging av gjengenes penger: Både i Norge og Sverige er det pengene som er det viktigste for de kriminelle gjengene og bakmennene. Men her landet blir det inndratt svært lite kriminelle penger - totalt rundt hundre millioner i fjor av milliardene vi vet er i omløp. Når politiet i dag for eksempel beslaglegger førti tusen kroner som en ungdom har på seg, som åpenbart ikke er skaffet på lovlig vis, må de som regel senere levere dem tilbake igjen. Det skyldes at lovhjemlene for inndraging er for svake. Vi har krevd og foreslått at regjeringen følger opp utredningen om sivilrettslig inndraging som kom i 2016. Nylig var justisministeren i Irland og skrøt av en slik modell de har innført der. Vi håper nå at regjeringen etter tre år vil ta utredningen opp av skuffen og fremme nye lovhjemler som gjør at vi kan ramme gjengene der det svekker dem mest - i pengesekken.

Vi har sett i et land som ligner mye på vårt eget, hvordan gjeng-utviklingen til de grader er kommet ut av kontroll. Vi bør vokte oss vel for å slå oss på brystet og tenke at alt er så fullstendig annerledes her. Det er det ikke. Vi må ta grundig tak i de sju punktene jeg har omtalt for at den avgåtte Riksadvokatens bekymring ikke skal bli en realitet. Vi må for all del unngå svenske-fella hvor man altfor lenge har skjøvet ting under teppet, før håndgranater og eksplosjoner har innhentet dem.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.