Gå til sidens hovedinnhold

Vi møtte opp. Ikke for å støtte SIAN, ikke for å støtte motdemonstrantene - men for å støtte begges rett til å ytre seg

Med egne handlinger diskvalifiserte mange seg selv som lovlige demonstranter og ble ulovlige vandaler og voldsutøvere, som dessverre brukte denne lovlige demonstrasjonen til å legitimere sin  egen adferd.

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Et LIM-styremedlem og jeg bestemte oss for å ta turen til sentrum på lørdag for å vise vår støtte til begge parter - og deres rett til å ytre seg.

Vi stilte oss først opp der vi trodde alle skulle stå, et inngjerdet område hvor folk med Pride-flagget, trommer, Lars Gule og demokratene stod. Tilsynelatende en fredelig, høylytt og «fargerik» demonstrasjon var i vente.

Les også: Når politiet beskytter SIAN, beskytter de demokratiet

Uggen stemning

Raskt ble vi skyflet vekk av de såkalte «anti-rasistene». Da de forstod at vi ikke støttet noen av sidene, men deres rett til å ytre seg, ble vi møtt med: «enten er du med oss, eller så er du imot oss».

«Dere kan like gjerne stå på innsiden av gjerdet med SIAN», var det en som sa.

Vi konkluderte raskt med at her kom det til å bli høy temperatur og lite rom for meningsmangfold. Av sikkerhetsmessige årsaker trakk oss vi bort til en av langsidene og fulgte godt med derifra.

Det som var helt sikkert var at ingen bak det inngjerdet område kunne høre hva Sian faktisk sa, delvis på grunn av avstanden, men primært på grunn av lyden fra trommer, sang og rop.

Les også: SIAN politianmeldt av Antirasistisk Senter

Kuppet av kampklare villmenn

Den tilsynelatende velfungerende demonstrasjonen ble raskt kuppet av noen villmenn som var kampklare. Uavhengig av hva som ble sagt, hadde denne gruppen bestemt seg for å gjøre en lovlig demonstrasjon og motdemonstrasjon, om til en voldelig plyndring av byen, angrep på uskyldige og ikke minst politiet.

Vi ble vitne til at gjerder ble løftet, politiet ble stormet, belter og jernstenger ble brukt som våpen, marmorbord og stoler fra Grand hotel ble kastet mot politibiler over hodet på uskyldige forbipasserende - være seg barn eller voksne.

Sparkesykler ble kastet på politiet, speilene på politibilene ble sparket av og trikken ble stanset og angrepet, det ble kastet gjenstander på politihestene - og nåde dem som våget å heve stemmen mot denne galskapen. Da var du automatisk plassert i skuddlinjen - noe en stakkars kvinne fikk kjenne på ved Glasmagasinet.

Uventet støtte

De kriminelle voldsfanatikerne fikk utløp for sine impulser og handlinger med uventet støtte av noen politikere og samfunnsdebattanter, som fortsatt gjør sitt beste for å bortforklare og legitimere denne volden som virkemiddel og motreaksjon til det som ble sagt.

Les også: - Bare politiet er ansvarlig for politivold

Det er plutselig forståelig at noen ungdommer lar seg provosere, og deres voldsbruk ansees som mindre kritikkverdig enn de utløsende ordene.

Flashback til Paris

Dette minner meg stygt om samtalene etter attentatet på Charlie Hebdo, hvor mange mente at provokasjon i form av satire utløste angrepene. I dag, fem år etter angrepene, er ytringsfriheten fortsatt under sterkt press, og rettferdigheten har ennå ikke seiret. Og som vi bevitner, er samtalene fortsatt de samme.

SIAN provoserte - og løsningen var vold.

Om noe, burde vi nå være enda mer tydelige i vårt forsvar av retten til å krenke andres tro, selv når det oppleves som personlig sårende for de troende selv.

Les også: Parti-topper reagerer på videobildene: - Pøbelvelde

Det verste med alt dette, men allikevel det mest bekreftende, var at volden handlet ikke om SIAN i det hele tatt, da det meste foregikk etter selve demonstrasjonen.

Det var ikke antirasistene som var voldelige

Det var ikke antirasistene som gjennomførte volden etter at SIAN var fraktet vekk, etter at de fargerike flaggene, trommene og Lars Gule hadde forlatt stedet. Det var vandalene som hadde kuppet byen. Det skjedde ikke innenfor det inngjerdete området, men foran Grand hotel. Og de forflyttet seg raskt som en mørk sky mot Glasmagasinet og videre mot Oslo S.

Vi må våge å skille de lovlige motdemonstrantene og de ulovlige vandalene, være seg han som angrep SIANs talere, eller de som løftet gjerdet som politiet hadde satt opp. Eller de som stormet over gjerdet.

Les også: Muslimer, SIAN og antirasister

Med egne handlinger diskvalifiserte mange seg selv som lovlige demonstranter og ble ulovlige vandaler og voldsutøvere, som dessverre brukte denne lovlige demonstrasjonen til å legitimere sin egen adferd.

Farlige spor å gå i

Jeg tenker at Norge er rustet for meningsmangfold og slike opphetede demonstrasjoner. Jeg personlig foretrekker mer demonstrasjoner hvis alternativet er å sensurere. Jeg hører og leser at flere har tatt til orde for å begrense ytringer - tett opp mot en blasfemiparagraf.

Les også: Ikke god nok grunn til å akseptere ghetto-kultur blant muslimer

Dette er et farlige spor å gå i - og et hån mot de utallige frafalne muslimer som har blitt undertrykket på grunn av sin mangel på tro eller de som har opplevd kjære og kjente bli straffet, torturert eller drept «legitimt» i den samme religionen.

De må ha sin fulle rett til å skjende boken og religionen de opplever som opphavet til undertrykkelsen, om de så ønsker.

Demokratiets fremtid og respekten for autoriteter

Etter helgens hendelse ser vi at demonstrasjonen ikke handler om SIANs budskap, eller motdemonstrantenes støy. Det handler om demokratiets fremtid, ytringsfriheten og respekt for våre autoriteter som skal holde orden på vårt samfunn og sikre våre rettigheter.

Det er lenge siden jeg har sett en stor masse av mennesker som samlet viser mangel på - eller null respekt for - autoriteter. Jeg tenker nå at de dagene det gjennomføres demonstrasjoner, så bør familier og barn holde seg unna sentrum. Ikke på grunn av selve demonstrasjonen, men på grunn av de ville tilstandene etter demonstrasjonene. Og slik kan vi ikke ha det i Norge 2020.

Les også: Vold mot islam-kritikere bør stoppes

De uniformerte beskytterne

Jeg gleder meg til den dagen vi skal slå et slag for politiet, som står i front for å beskytte vår rett til å ytre våre meninger.

Et nøytralt politi som har som oppgave å beskytte SIAN like mye som de som hater SIAN.

Det er her skoen trykker, og uten sikkerhet og et styrket politi kan vi ikke lene oss fullt og helt på vår rett til ytringer og demokrati.

Reklame

Verdens smarteste ladekabel til mobil er norsk

Kommentarer til denne saken