*Nettavisen* Nyheter.

Fred Heggen

Vi ønsker vel ikke amerikanske tilstander i norsk psykiatri?

Tents and tarps are shown on the sidewalk of a freeway overpass home to hundreds of homeless living on the streets of Los Angeles Tents and tarps are shown on the sidewalk of a freeway overpass home to hundreds of homeless living on the streets of Los Angeles, California, U.S., January 22, 2020. REUTERS/Mike Blake

Flere hundre mennesker bor i telt eller under presenninger på gata i Los Angeles, California. Flere av dem er psykiatriske pasienter. Foto: (Reuters/NTB scanpix)

Det er faktisk sterke krefter som drømmer om å gjøre norsk psykiatri mer lik den amerikanske modellen. I så fall vil dette innebære en dramatisk endring av vår måte å praktisere psykisk helsevern.


Norsk psykiatri kan på mange måter kalles en omsorgspsykiatri, hvor mulighet til bruk av tvang er en viktig del av denne omsorgen. Tvangstiltakene – eller omsorgstiltakene – som iverksettes, har kun til hensikt å ivareta pasientens interesser, når pasienten er i en tilstand hvor han ikke evner dette selv.

Gjennom ulike tiltak hindres den psykotiske pasienten således i å gå til grunne. I tillegg begrenses pasientens muligheter til å skade seg selv eller andre.

Men først og fremst har tvangsbruken en overordnet funksjon; den sørger for at pasienten blir tilgjengelig for kunnskaps – og erfaringsbaserte behandlingstiltak.

Pasienten blir med andre ord i stand til å motta den type hjelp som det vil være aktuelt å gi:

Hjelp til å tilfriskne fra en gjennomgripende psykose, og gjenvinne mest mulig av sitt funksjonsnivå. Hjelp til å komme seg ut av et ødeleggende rusmisbruk. Hjelp til å få orden på en skakkjørt privatøkonomi. Hjelp til enda et nytt forsøk på etablering i ny bolig.

Kaotiske tilstander

Om ikke lenge kommer Stortinget sannsynligvis til å vedta en lovendring som vil få store konsekvenser for norsk psykiatri: Psykisk helsevernloven vil måtte vike for en ny lov, som ble laget i den hensikt å begrense tvangsbruken innen psykisk helsevern.

Denne lovendringen vil garantert føre til kaotiske tilstander i det psykiske helsevernet, men den vil ikke begrense bruken av tvang. Det er flere grunner til dèt.

Èn viktig grunn er at vi har en omsorgspsykiatri i Norge. Det såkalte behandlingsvilkåret vil fortsatt være gjeldende.

LES OGSÅ: En oppskrift på mer vold mot ansatte i psykiatrien

Behandlingsvilkåret i psykisk helsevern innebærer at pasienter med alvorlig sinnslidelse, uten samtykkekompetanse, som står i fare for å få sin psykiske helsetilstand vesentlig forverret, kan gis den nødvendige behandlingen mot sin vilje. Tvangsbruken forankres altså i behovet for behandling.

Så lenge behandlingsvilkåret er et gyldig grunnlag for tvangsinnleggelse, vil det rett og slett ikke være mulig å begrense tvangsbruken nevneverdig i norsk psykiatri. Når Tvangslovsutvalget presenterer sitt lovforslag som et tvangsreduserende tiltak, mener jeg det i beste fall er ren ønsketenkning fra utvalgets side.

Den totale tvangsbruken vil være stabil

Siden behandlingsvilkåret består, vil tvangen nødvendigvis måtte holdes på et relativt stabilt nivå. Enhver lovendring som tar sikte på tvangsreduksjon innenfor ett område av psykiatrien, vil derfor medføre en økning av tvangsbruken i et annet.

Heves eksempelvis terskelen for når en tvangsinnleggelse kan finne sted, vil konsekvensen garantert bli en økning i tvangsbruk når innleggelsen først er et faktum. Dette fordi pasienten har fått tid og anledning til å bli mer preget av psykotiske symptomer, før nødvendig behandling iverksettes.

Alle som jobber med psykosepasienter har erfart dette.

Klikk på bildet for å forstørre. Tents and tarps are seen on the sidewalk of a freeway overpass home to hundreds of homeless living on the streets of Los Angeles Tents and tarps are seen on the sidewalk of a freeway overpass home to hundreds of homeless living on the streets of Los Angeles, California, U.S., January 22, 2020. REUTERS/Mike Blake

Mange psykiatriske pasienter mister boevne. Da er veien kort til gata, som her i Los Angeles, USA.  Foto: (Reuters/NTB scanpix)

Dersom kun farevilkåret skulle gjelde

Det er sterke antipsykiatriske krefter i sving, ikke bare i Norge, men i hele verden. Her til lands drømmer disse kreftene om å få fjernet behandlingsvilkåret fra lovverket, slik at kun farevilkåret vil være gjeldende.

Dette vil i så fall innebære at tvungen behandling bare kan utløses dersom en psykotisk pasient anses som en umiddelbar fare for eget eller andres liv.

Skulle dette bli en realitet, vil den tidlige tvangsbruken unektelig bli kraftig redusert. Dette fordi det da vil bli forbudt å tvangsinnlegge, eller tvangsbehandle, pasienter som ikke anses som farlige.

LES OGSÅ: Antipsykotiske medisiner virker

En person som er svært preget av psykotiske symptomer, men som ellers er fredelig, kan derfor ikke legges inn mot sin vilje. Hun skal få leve med sin ubehandlede psykose, uansett hvor gjennomgripende, invalidiserende eller overstyrende den er.

Hun skal få anledning til å gå til grunne, bokstavelig talt, uten at helsevesenet kan gripe inn for å redde henne.

Fra sykehuset til gata

Men kommunen eller bydelen vil jo måtte sørge for at psykotiske pasienter har en bolig, er det nok mange som tenker. Man glemmer da at det generelle funksjonstapet hos mennesker med ubehandlede psykoser fort kan bli dramatisk.

Følgelig mister de før eller siden enhver boevne. Som et resultat av dette, vil de etter hvert havne på gata, hvor de skal få lov til å forkomme. Vi får amerikanske tilstander i norsk psykiatri. I USA gjelder nemlig ikke behandlingsvilkåret.

For de som lurer på hvor i USA de ubemidlede personene med schizofreni befinner seg, kan jo reise til storbyer som Los Angeles eller San Fransisco for å finne svar på dette spørsmålet.

Tungpsykiatriske pasienter som ikke vurderes å være farlige for andre, bor der på gata, sammen med søppel, sprøytespisser og rotter. Dette er faktisk den virkeligheten som også vil møte psykiatriske pasienter i Norge, dersom behandlingsvilkåret fjernes fra lovverket.

Man må gjerne hevde at det å lovfeste at mennesker med alvorlige sinnslidelser skal kunne kastes på gata, innebærer en ivaretakelse av pasientenes autonomi og universelle menneskerettigheter.

Slik jeg ser det, har en slik ordning ingenting med menneskerettigheter eller humanisme å gjøre.

I mine øyne er det ikke annet enn ansvarsfraskrivelse satt i system.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.