Gå til sidens hovedinnhold

Vi trenger en dedikert gjeng-enhet

Kampen mot gjengkriminalitet:

Denne uka vil vi foreslå å opprette en dedikert gjeng-enhet som skal følge bakmenn og gjenger døgnet rundt hele året. 24/7. 365 dager i året.

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Trygve (Slagsvold Vedum, red.anm.) og jeg har varslet at forslaget vårt blir lagt fram for Stortinget på tirsdag, og vi har fått positive reaksjoner fra Ap og Frp.

Det tyder på at det kan bli mulig å få flertall selv om Høyre stritter imot. Gjeng-enheten må jobbe på lang sikt, og vi vil begynne med å foreslå hundre millioner til den i statsbudsjettet for neste år.

Les også: - Politiet må få en klar marsjordre om å prioritere organisert kriminalitet

Urovekkende utvikling

Bakgrunnen for forslaget er at vi i de senere årene har opplevd en urovekkende utvikling av kriminelle gjenger i hovedstaden og andre byområder.

Den globale MC-kriminelle gjengen Satudarah har etablert seg i Østlandsområdet.

Dette utgjør en alvorlig trussel basert på erfaringer fra blant annet Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland. MC-gjenger utfordrer andre gjengmiljøer som også styrker seg, som Young Guns på Lørenskog.

Les også: Ungdomskriminaliteten i Oslo: Dette er alle dommene mot unge under 18 år fra 2019

I flere områder i Oslo ser vi dessuten aktive ungdomskriminelle grupper, som om få år kan bli voksne etablerte kriminelle gjenger. Den samme tendensen ser vi i Bergen, Drammen, Trondheim, Follo, Romerike, Grenland og flere steder.

Les også: Jan Bøhlers nye liv: - De ville såre og ramme meg

Nedbygging av innsatsen

Samtidig har den såkalte nærpolitireformen som er blitt gjennomført fra 2016, ført til at innsatsen mot gjenger og organisert kriminalitet har blitt endret på en uheldig måte.

De politifaglige spesialistmiljøene eller seksjonene som jobbet med organisert kriminalitet er fjernet eller kraftig redusert i politidistriktene. De er lagt inn under store felles enheter som håndterer mange ulike former for alvorlig kriminalitet.

Her kan du lese flere innlegg av Jan Bøhler.

Resultatet er at man i mindre grad har politi- og påtaleressurser som konsentrerer seg om å avdekke gjengenes virksomhet hele døgnet, hele året, uavhengig av om det skjer en alvorlig hendelse eller ei.

Dette holder ikke, for gjengene driver sin multikriminelle virksomhet hele tida. Det handler om narkotika, hvitvasking, arbeidslivskriminalitet, menneskehandel, våpensalg, ID-svindel, bedrageri, datakriminalitet, utpressing, ran, korrupsjon, trusler, torpedovirksomhet også videre.

Det fins også eksempler på sammenheng mellom organisert kriminalitet og terror i form av finansiering, rekruttering, anskaffelse av våpen, falske pass og ID med mer.

Les også: Nærpolitireformen gjør politiets jobb i Oslo enda vanskeligere

Farlig å miste kontrollen

Som samfunn har vi ikke råd til å risikere at disse multikriminelle nettverkene får etablere seg mer enn de allerede har gjort.

Politijuristenes leder Are Skjold-Frykholm har ved flere anledninger advart mot dette, og han sa senest i en høring i Stortingets justiskomite 4/11 at:

«Det er en skummel utvikling. Slipper man kontrollen med den organiserte kriminaliteten, kan de tunge kriminelle miljøene utvikle seg. Det er en kjempebekymring fra vår side».

Den sittende regjeringen har verken i Nærpolitireformen, Prop. 61 LS (2014-2015) og Politimeldingen, Meld. St. 29 (2019-2020), eller i de årlige tildelingsbrevene av budsjettmidler til politiet, knapt nok nevnt organisert kriminalitet.

Ting tar tid og strafferabatter

Ett av utslagene av den manglende prioriteringen er at politi og påtale i sak etter sak har brukt årevis på å få gjengkriminelle stilt for retten, og at de så å si ikke har brukt organisert krim-paragrafen som gir forhøyede straffer mot dem.

Les også: Reagerer på politiets håndtering: - Må man være skutt før det er alvorlig nok?

Det fører til store strafferabatter på grunn av tidsbruken, og at gjengmedlemmene ganske fort kan være ute på gata igjen, selv etter domfellelse.

For eksempel tok det åtte år, fra 2012 til 2020, før politiet fikk en sak om medvirkning til drapsforsøk og kidnapping mot den utpekte lederen for Young Bloods opp for domstolen. Den er ennå ikke ferdig.

Fra mandag denne uka behandles anken hans i lagmannsretten. Mye kunne vært annerledes om saken hadde kommet for retten kort tid etter at hendelsene fant sted i 2012.

Kripos kan operere på tvers av grenser og politidistrikter

Den nevnte gjenglederen ble tatt i Marokko etter internasjonal etterlysning, og han ble utlevert til Norge.

Kripos sine vellykkede Hubris-aksjoner har vist at bakmennene til den organiserte kriminaliteten i Norge kan sitte langt borte, som for eksempel i Dubai, Balkan, Nederland, Pakistan, Spania, Marokko, Litauen eller andre steder.

Dette gjør gjengene sterkere fordi de får tilgang på avansert teknologi for hemmelig kommunikasjon, støtte fra utlandet ved voldshendelser, bruk av kryptovaluta også videre.

Les også: Siv Jensen ut mot regjeringen: - Vi krever handling mot gjengkriminalitet nå

Så vi trenger en gjeng-enhet som kan følge gjengene der de opererer - både på tvers av landegrensene og politidistriktene i hele Norge - og på det mørke nettet med krypterte løsninger.

Da må den legges hos Kripos. Ingen andre deler av politiet har denne rollen, kunnskapen og erfaringen.

Forslagene våre

Noen av hovedpunktene vi foreslår i Stortinget er:

  • En egen gjeng-enhet basert på Kripos med eget budsjett på hundre millioner første året.
  • Enheten må settes opp med nok erfarne politifolk, informantbehandlere og datakyndige mannskaper til å følge gjengene og nettverkene døgnet rundt - hver eneste dag.
  • Det må inngå tilstrekkelig med etterforskere og påtale-og politijurister i enheten, samt en tilknyttet statsadvokat slik at de selv kan føre sakene fram til rettslig behandling.
  • I alle politidistriktene må arbeidet mot organisert kriminalitet og gjenger prioriteres og tilføres ressurser, så de blir i stand til å gjøre sin del av jobben.

Kommentarer til denne saken